SKADD VETERAN: Cato Ravnås måtte saksøke staten for å få erstatning for ødelagt helse i Afghanistan. Dommen kan gjøre det lettere for andre veteraner fra utenlandstjeneste å vinne fram.
SKADD VETERAN: Cato Ravnås måtte saksøke staten for å få erstatning for ødelagt helse i Afghanistan. Dommen kan gjøre det lettere for andre veteraner fra utenlandstjeneste å vinne fram. Foto: Tore Kristiansen

Skadet Afghanistan-veteran måtte saksøke staten for å få erstatning

INNENRIKS

Afghanistan-veteranen Cato Ravnås (42) måtte vente i syv år fra han ble kritisk skadet i tjeneste, via to kostbare runder i retten, og til Forsvaret endelig ble pålagt ansvaret og måtte gjøre opp for hans ødelagte helse.

Publisert: Oppdatert: 02.07.18 20:43

Over 100.000 norske kvinner og menn har deltatt i norske militære operasjoner i utlandet, mange av dem med livet som innsats. De får takk og heder ved endt tjeneste, fra regjering og forsvarsledelse.

Men svært mange lever videre med fysiske og psykiske skavanker.

14 år i Forsvaret

Cato Ravnås hadde syv utestasjoneringer gjennom 14 år som etterretningsoffiser i Forsvaret: Seks i Afghanistan, og et opphold i Libanon.

Han ble ikke skadet i kamp, men lammelsen i bryst, nakke og armer gjorde ikke mindre vondt av den grunn.

Tidlig i april 2011 hoppet Ravnås ned fra et lasteplan i Nord-Afghanistan. Han anslår at han var halvannen meter over bakken, med hjelm og full stridsutrustning. Offiseren fra etterretningsbataljonen var da på oppdrag på vegne av amerikanske etterretnings- og spesialstyrker i den internasjonale styrkens leir i Mazar-e-Sharif.

Idet han traff bakken med 120 kilo, summen av tungt utstyr og kroppsvekt, sviktet beina og underlaget.

Hvem tar risikoen?

Ravnås sier at han umiddelbart kjente at fallet rammet nakken hardt. Han kjente igjen smertene fra et nakketraume under feltoperasjoner to år tidligere, som hadde påført ham et prolaps i nakken. Han meldte fra til sin nærmeste overordnede om skaden, og ble sendt hjem til Norge for en helsesjekk.

– Satt på spissen, ble det et spørsmål om hvem som skulle ta risikoen og regningen for en ødelagt helse: Var det Forsvaret? Eller måtte jeg ta risikoen selv, spør Ravnås.

Kampen for å få myndighetene til å ta ansvar, endte i Borgarting lagmannsrett denne våren. Etter mange års kamp for erstatning for tap av deler av arbeidsevnen, måtte Ravnås dra staten ved Forsvarsdepartementet for domstolene. Han tapte i tingretten. Retten mente at det ikke fantes journal-notater om dette fallet.

16. mai 2011 landet et lite jetfly med en pasient ombord på Torp lufthavn utenfor Sandefjord. På legenes råd hadde Ravnås blitt medisinsk evakuert, fra Mazar-e-Sharif i Afghanistan og til hans lokalsykehus i Tønsberg.

14. mai kom skaden og smertene tilbake med lammende kraft. Da hadde han vært hjemme på sykeperm for å komme seg etter uhellet i april. Han hadde gjennomført sin daglige styrketrening i leiren samme kveld. Skaden fra hoppet fra lastebilen hadde han holdt i sjakk med smertestillende piller og trening. Men nå ble det akutt.

– Halsen, brystet og armene var lammet. Den natten skjønte jeg at situasjonen min var kritisk, sier han.

Han ble sendt til feltsykehuset, hvor den tyske nevrokirurgen beordret operasjon innen 72 timer for å berge Ravnås fra et liv i smerter med varige men. Forsvaret rekvirerte et ambulansefly med lege fra Danmark for å frakte den skadde soldaten hjem.

Ble aldri operert

Men det ble ingen operasjon før i august samme år - tre måneder etter at han ble haste-evakuert.

Før avreise hadde den militære ledelsen bestemt at Ravnås i stedet skulle sendes til sitt lokalsykehus i Tønsberg for videre oppfølging der.

– Legene i Tønsberg sendte meg hjem for å hvile, i stedet for å rekvirere operasjon. Så jeg ble aldri operert innenfor den tyske legens absolutte tidsfrist. Det er nok grunnen til at jeg fortsatt sliter med store smerter og nedsatt livskvalitet, sier han.

På det tidspunktet var Ravnås forespeilet en ny spesiell tjeneste i Forsvaret, med utsikt til fast tilsetting som yrkesoffiser. Men som en følge av skaden fikk han i stedet følgende beskjed:

– Forsvaret har dessverre ikke noe tjenestetilbud til deg.

Snart ferdig jurist

Ravnås var nå sivilist, riktignok veteran fra utenlandstjeneste, men med dårlige odds på arbeidsmarkedet. Den korte historien er at han gikk i gang med juss-studier på Universitetet i Tromsø, og at han er ferdig med mastergraden neste sommer.

Den lange historien er kampen for å få betalt av staten og Forsvaret for en spolert karriere og en vesentlig nedsatt helse:

– Jeg måtte rekonstruere min egen medisinske historie for å forsøke å få ut rettighetene. Jeg er nå erklært 25 prosent medisinsk invalid. Etter loven om forsvarspersonell har staten erstatningsplikt for skader i tjenesten. Men det viste seg at det ikke fantes medisinsk dokumentasjon var god nok til å vinne fram, sier han.

Gikk til retten

Den årelange kampen førte imidlertid ikke fram, så på et tidspunkt besluttet Ravnås å gå til domstolene som en siste utvei, med støtte fra Norges Offisersforbund.

– Før norske soldater sendes til utlandet, gjennomgår de grundige helsesjekker før de får dra. Helsekravene er strenge. Når du så kommer hjem med skader, hvem er da ansvarlig? Vi mener at Forsvaret på ta ansvaret. Men det er altså ikke selvsagt, sier Torbjørn Bongo, leder i Norges Offisersforbund, til VG.

I april i år kom Borgarting lagmannsrett til at Ravnås hadde krav på erstatning, og at Forsvaret - og ikke Ravnås - må ta ansvar for manglende journalføring og dårlige rutiner for å dokumentere skader i utenlandstjeneste.

Her i Lovdata kan du lese hele dommen.

Enklere å få medhold

– Dommen kan gjøre det enklere for veteraner å få medhold i saker uten tilstrekkelig dokumentasjon, sier Torbjørn Bongo.

– Det er selvsagt at Forsvaret må ta ansvar for det som skjer av skader i tjenesten i Afghanistan, men det er trist at veteraner må gå til domstolene for å få gjennomslag for helt selvsagte rettigheter, legger han til.

I dag tenker Cato Ravnås tilbake på syv års utmattende kamp mot staten og Forsvaret, som et uttrykk for et system som er for dårlig. Etter dommen har han fått utbetalt et millionbeløp som Ravnås ikke ønsker å spesifisere nærmere.

Manglet oversikt

I 2010 og 2011 avslørte VG at Forsvaret ikke hadde oversikt over hvor mange soldater som til da hadde pådratt seg alvorlige skader i Afghanistan.

Ifølge Bongo er Forsvarets oppfølging av veteranene blitt langt bedre de siste årene, Men han føler seg ikke sikker på at alle får god nok oppfølging.

– Her måtte vi til domstolene for å vinne fram. Jeg håper vi slipper flere slike saker, sier han.

Ingen prinsipiell betydning

Forsvarsdepartementet er imidlertid ikke enig i at Ravnås sin sak er åpenbar og at kravene nå er lempet:

«Borgarting lagmannsretts dom er avsagt under dissens, og uenigheten mellom dommerne gikk på den konkrete vurderingen av årsakssammenheng mellom soldatens nakkeplager og tjenesten i internasjonale operasjoner. Slik uenighet er ikke egnet for ankebehandling i Høyesterett. Etter departementets syn har lagmannsrettens dom ingen prinsipiell betydning ut over den konkrete saken. Dette er bakgrunnen for at Forsvarsdepartementet besluttet at dommen ikke skulle ankes til Høyesterett», skriver kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard i FD i en epost til VG.

Og videre:

«Departementet er ikke enig i at Borgarting lagmannsretts dom medfører at beviskravet i slike saker er lempet. Tvert imot var både flertallet og mindretallet enige med staten i at årsakskravet skal tolkes på samme måte som ellers i erstatningsretten, og at det er de alminnelige krav til bevis som gjelder. Lagmannsretten tok altså enstemmig avstand fra påstanden om at beviskravet er lempet i denne typen saker.»

Her kan du lese mer om