Skolestatsråd Sanner (H): Må være rom for lek i skolen

Det må være rom for å gi de minste elevene tid til fri lek i skolen, mener skolestatsråd Jan Tore Sanner (H). Han innrømmer at politikerne vet altfor lite om hvordan skolestarterne har det.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Nå skal vi fornye skolens innhold. Vi må se en sterkere sammenheng mellom barnehagen og skolen. Og så må det være rom for lek i skolen. Mange barn lærer godt gjennom lek. Samtidig har leken en stor egenverdi, fastslår kunnskapsministeren overfor VG.

FØRSTE SKOLEBESØK: Jan Tore Sanner kom på sitt første skolebesøk som kunnskaps- og integreringsminister da han møtte elever i en internasjonal klasse på Bondi skole i Asker. Han fant fort tonen med elevene. Foto: Tore Kristiansen, VG

Han har lest VGs artikler om Skolesviket med stor interesse. Sanner mener det er nyttig å få del i hvordan folkene som er tettest på de minste elevene, opplever skolen. At et kraftig flertall førsteklasselærere oppfatter trinnet som for teoritungt og fylt av kompetansemål og læreplaner, merker han seg.

les også

VG-undersøkelse: Aktiviteten synker når barna begynner på skolen

Han mener det er spesielt viktig med lek i skolen for de barna som har lekt mye i barnehagen.

– For disse kan det være brutalt å begynne i skolen hvis det ikke er mye lek der. Dette skal lærerne ha et stort ansvar å legge til rette for. Det er nok mer oppmerksomhet om dette i Skole-Norge nå, registrerer Sanner.

– Jeg mener det er viktig å lytte til lærerne nettopp fordi lærerne jobber så tett med barna. Deres tilbakemelding er viktig. Vi har startet et arbeid med å bygge et sterkere lag rundt barna. Vi må sørge for at skolen er klar til å ta imot barna, sier Jan Tore Sanner i dette intervjuet med VG.

les også

Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag»

Han er ikke så opptatt av barnas skolemodenhet, som det motsatte:

– Man stiller ofte spørsmål om barna er modne for skolen. Jeg er opptatt av at skolen er moden for barna. Man må ta hensyn til at barna er forskjellige. Det er viktig at skolen er klar til å ta imot barna og førsteklassingene. Derfor vil jeg vite mer om praksis i skolen. Lærerne skal ha stor pedagogisk frihet. Leken skal være en naturlig del av skolen for de minste barna. Og leken har en egenverdi, gjentar ministeren.

LEKEN POLITIKER: Jan Tore Sanner tar selfie av leder-kvartetten i Høyre på landsmøtet i vår. Fra høyre: Nestleder og helseminister Bent Høie, leder av stortingsgruppen Trond Helleland, partileder og statsminister Erna Solberg og nestleder og kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Foto: Tore Kristiansen, VG

les også

Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori

Uten å ville snakke om seg og sin familie privat, legger han ikke skjul på at hans egne barn for ca. 20 år siden startet i Montessori-barnehage hjemme på Høvik i Bærum, og at de etterpå gikk over i Montessori-skolen samme sted. Montessori-pedagogikken er kjent blant annet for læring gjennom aktivitet og lek, utforskning, prøving og feiling og la barnet lære å bli selvstendig.

les også

Sagnet om Søgnen – en av Skole-Norges aller mektigste

Pluss content

LEKEN PAPPA: Jan Tore Sanner som moderne pappa for 17 år siden med barna Maria og Sigrid i Montessori-skolen på Høvik i Bærum. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

– Jeg har to barn som startet i Montessori-barnehagen og deretter i Montessori-grunnskolen i nabolaget. Så gikk de over i kommunal skole etterpå. Men det er ganske mange år siden, så jeg er nok mer opptatt av hvordan skolen skal utvikle seg i fremtiden, sier Sanner.

– Har Høyres store skoleprosjekt Kunnskapsløftet bidratt til å gjøre første klasse mer teoretisk og opptatt av å nå kompetansemål?

– Nå er det ikke nasjonale kompetansemål i første klasse. Slik at skolen og lærerne har stor frihet til å tilpasse dagen til førsteklassingene. Samtidig har Kunnskapsløftet bidratt til at elevene lærer mer og leser bedre. Men når samfunnet endrer seg, må vi også endre skolen. Nå skal vi ha nye læreplaner i alle fag. Og da har vi gitt klar beskjed om at flere fag skal bli mer praktiske og mindre teoretiske.

Vil løfte alle

– Har Høyre vært for opptatt av de skoleflinke – og ikke så interessert i de elevene som ikke er skolemodne eller har falt av lasset?

– Mitt store prosjekt er at vi skal ha en skole som løfter alle elevene. Den sosiale reisen starter i barnehagen og i klasserommet. Kunnskapsløftet har bidratt til at de elevene som har det svakeste utgangspunktet løfter seg mest. Min visjon for skolen er at den skal løfte alle elever, slik at alle har muligheter for å lykkes, svarer Jan Tore Sanner.

– De minste elevene har ofte et stort spenn i hvor skolemodne de er. Men likefullt et lovfestet krav på tilpasset opplæring. Får de det?

– Vi vet for lite om hva som er praksis i skolen. Derfor ble vi enig med KrF i vår om at vi nå skal få et kunnskapsgrunnlag om hvordan barna har det i småskolen, og sette i gang en evaluering. Vi må vite hva som er praksis, hvordan skoledagen er tilpasset de minste barna. Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark har gjort en undersøkelse i Hedmark som viser at seksåringene trives godt i skolen. Så har VG gjort en viktig jobb med å få frem synet til lærerne.

les også

Sebastian (12) om å sitte stille i 1. klasse: – Føltes som å bli bundet med kjetting

Pluss content

Nå venter Sanner på at det regjeringsoppnevnte Stoltenberg-utvalget og leder Camilla Stoltenberg skal komme opp med sine funn og forslag til tiltak for å løfte guttene i skolen.

Store mengder statistikk sier nemlig at guttene er overrepresenterte innen spesialundervisning, adhd-diagnoser og frafall i skolen, samt at de har lavere karakterer og tar mindre høyere utdanning enn jentene.

– Dette har vi visst lenge. Hvorfor har vi ikke fått i stand et gutteløft?

Vi satte ned Stoltenbergutvalget, og de legger frem sin innstilling på nyåret. Den innstillingen kan gi oss et kunnskapsgrunnlag for en skole som er bedre tilpasset både gutter og jenter. Det er helt sikkert ting som kan gjøres bedre. Vi vet at dette fungerer bedre i andre land, svarer statsråden.

– Hva må til for at guttene ikke skal snuble så ofte i skolen?

– Vi har ikke et generelt gutteproblem i norsk skole, men vi har en del gutter som sliter. En av nøklene er en skole som er mer praktisk innrettet. Som motiverer elever som lærer bedre gjennom praksis. Det vil vi se igjen i den fagfornyelsen vi jobber med. Det er også en generell utfordring at vi ser at for mange barn får hjelp for sent. Og det bekymrer meg.

– Vi ser det særlig innenfor spesialundervisningen. Det gis mest spesialundervisning på ungdomsskolen, mange burde fått hjelp langt tidligere. Noen skoler har flyttet kompetansen ut dit elevene er. Jeg ønsker mer av det. Vi har ikke landet på noen konklusjon om spesialundervisningen ennå. Men jeg har sett i praksis at man kan oppnå gode resultater der kompetansen er til stede hos elevene, svarer Sanner.

Det er ganske nøyaktig 45 år siden han selv startet på skolen som 7-åring. Men han husker hvordan det var å være en liten tass – med ikke fullt så stor selvtillit og trygghet som en voksen Høyre-nestleder og statsråd gjerne har.

– Jeg var nok en litt forsiktig elev, i hvert fall til å begynne med. Men så hadde jeg gode venner rundt meg – og det er venner som jeg fortsatt har. Jeg var flink i noen fag og slet med andre ting. Noen mente at jeg ikke skrev så veldig pent, og jeg fikk mange røde merker tilbake i tekstene mine. Men så likte jeg å lese, og lesing åpnet en helt ny verden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder