BILLIGERE: Helse- og sosialdepartementet mener det har blitt billigere å spise glutenfritt de siste årene, og at satsene for glutenfritt kosthold derfor bør gås gjennom.
BILLIGERE: Helse- og sosialdepartementet mener det har blitt billigere å spise glutenfritt de siste årene, og at satsene for glutenfritt kosthold derfor bør gås gjennom. Foto: Åserud, Lise / Scanpix

Glutenstøtten kan bli kraftig redusert

INNENRIKS

Myndighetene varsler en gjennomgang av støtten til personer med cøliaki. For glutensensitive uten cøliaki skal stønaden evalueres.

Publisert: Oppdatert: 07.08.18 09:11

I dag er støtten for glutenfritt kosthold 24.000 kroner i året, mens den reelle årlige ekstrakostnaden i snitt er på 7860 kroner, ifølge en ny SIFO-rapport, som er bestilt av Arbeids- og sosialdepartementet.

– Det har kommet to uavhengige rapporter som viser at ordningen er overmoden for en gjennomgang. Det er 20 år siden dagens satser ble fastsatt, og det har skjedd mye med vareutvalget i butikkene på denne tiden. Samtidig som det er viktig at vi ivaretar dem som faktisk har økte kostnader ved glutenintoleranse, sier Fredrik Tronhuus (H), som er politisk rådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet.

– Kan spare om lag en halv milliard

Ekstrakostnadene ved glutenfritt kosthold vil variere fra person til person, kommer det frem i SIFO-rapporten. Norsk cøliakiforening er ikke helt mot å gjøre endringer i satsene for glutenfritt kosthold, men de mener eventuelle endringer bør ta hensyn til at kostnadsanslagene i rapporten er for lave for mange.

– Personer i tenårene vil spise mye mer enn en på 65–70 år, slik at ekstrakostnadene blir høyere for dem, sier generalsekretær i Norsk Cøliakiforening, Knut Peterson.

I dag betaler Nav ut om lag 630 millioner kroner i stønad for økte kostnader knyttet til glutenintoleranse, opplyser Arbeids- og sosialdepartementet.

– Dersom man følger opp anslagene i rapporten fra SIFO om hvor mye det faktisk koster å ha et glutenfritt kosthold, og at man må kunne dokumentere en medisinsk lidelse, så vil det kunne gi en besparelse på om lag en halv milliard årlig, sier Tronhuus.

Vitenskapelig omstridt

26.400 personer får i dag støtte for å dekke ekstrakostnadene fra å måtte holde seg til et glutenfritt kosthold. Dette antallet omfatter både personer med cøliaki og personer med glutenintoleranse som ikke er cøliaki.

Medisinsk er glutensensitivitet omstridt. En studie fra Universitet i Bergen konkluderer med at mange som mener de ikke tåler gluten trolig reagerer på andre ting, som de tungfordøyelige karbohydratene som finnes i kornsorter som hvete, rug og bygg.

– Det er viktig å understreke at denne pasientgruppen har mange plager, selv om studien vår tyder på at det ofte ikke er proteinet gluten som gir utslaget, forteller stipendiat og klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland universitetssjukehus, Hanna Fjeldheim Dale.

I motsetning til cøliaki og hveteallergi, som er lett å påvise, er det ingen enkle, definerte metoder eller tester for å stille en diagnose på hvete- og glutensensitivitet. En blindet provokasjonstest med gluten er per i dag den eneste metoden, forklarer Fjeldheim Dale.

– Trolig er det stor overlapp mellom sekkebetegnelsen irritabel tarm og gluten og hvetesensitivitet. Personer med irritabel tarm reagerer ofte på tungt fordøyelige karbohydrater som finnes i hvete, rug og bygg. Det er ingen god medisinsk test for å finne ut om de reagerer på en spesiell type mat, annet enn eliminasjon og gradvis reintroduksjon av en type matvare i dietten, forteller Fjeldheim Dale

Personer med irritabel tarm mottar i ingen stønader.

Vil vurdere støtteordning

Hvorvidt glutenintolerante uten cøliaki skal få støtte i fremtiden, skal nå vurderes av myndighetene.

– Vi har ikke konkludert, men jeg tenker at det naturlig at man kan dokumentere å ha en lidelse for å få støtte fra Nav, sier Tronhuus.

Cøliakiforeningen mener myndighetene ikke bør fjerne støtten til glutensensitive uten cøliaki, men at de kan sette klarere kriterier.

– Det vi vet, er at det er vanskelig å stille en sikker diagnose på glutensensitivitet som ikke er cøliaki. Det myndighetene bør gjøre, er å være klar på hva som er en sikker diagnose, i stedet for å kutte støtten helt, sier Peterson.

Departementet fikk rapporten fra SIFO fikk rett før sommerferien, og den ligger nå til behandling.

– Den gir oss noen tydelige anslag om hvilket nivå vi stønaden bør ligge på for å dekke de ekstrakostnadene personer som lider av cøliaki har. Vi vil følge opp denne rapporten på vanlig måte, sier Tronhuus.

Her kan du lese mer om