TRENGER KUNNSKAP: – Hva som har mest effekt, tror jeg vi trenger mer kunnskap om, sier sosialbyråd og fungerende byrådsleder i Bergen Erlend Horn til VG.
TRENGER KUNNSKAP: – Hva som har mest effekt, tror jeg vi trenger mer kunnskap om, sier sosialbyråd og fungerende byrådsleder i Bergen Erlend Horn til VG. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Norske byer svarer: Dette har vi lært av områdeløft

INNENRIKS

Milliarder er brukt på å løfte utsatte områder i storbyene. Dette har de lært.

Publisert:

Regjeringen har varslet at de skal utrede levekårs- og integreringsutfordringer i hele Norge, som blant annet skal gi svar på hva områdesatsingene har hatt å si så langt.

VG har snakket med de ansvarlige for områdeløftene om hva de tror fungerer, og dette er noen elementer som går igjen:

  • Gratis barnehage- eller SFO-tilbud
  • Spredning av kommunale boliger
  • Sosiale møteplasser
  • Sysselsetting
  • Fritidsaktiviteter for barn og unge

Bergen: Kommunale boliger

Bergen skal totalt ha mottatt 50 millioner kroner til områdesatsing fra 2011 til i dag. Til sammenligning kostet Groruddalssatsingen i Oslo alene 1,5 milliarder kroner de første ti årene.

Sosialbyråd og fungerende byrådsleder i Bergen Erlend Horn (V) tror spredning av kommunale boliger er essensielt for å løse levekårsutfordringene her.

– Historisk sett er mange kommunale boliger hopet opp i noen områder av byen. Fattige mennesker og flyktninger havner ofte på samme sted, sier han.

I fjor ble det vedtatt en plan om å fortynne 200 boliger og bygge 200 nye. Alle de nye skal bygges i områder som ifølge Horn «tåler det».

– Det er et tungt skip å snu, og det må litt politisk vilje til, sier han.

Oslo: Barnehager, skoler og sysselsetting

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap) sier at man også i Oslo prøver å spre de kommunale boligene.

– Hvor man bygger skoler og barnehager, er også viktig. Du må bygge i områder hvor du kan tiltrekke deg folk fra litt ulike boligområder, sier han.

Byrådslederen erkjenner at man satte i gang en områdesatsing i Groruddalen uten et godt nok kunnskapsgrunnlag.

Hadde man hatt fasiten da Grorudalssatsingen ble startet i 2007, kunne man bare kjørt på med de virkemidlene som man visste fungerte. Det å ha kunnskap før man bruker penger er selvfølgelig viktig, men her møter vi hele tiden nye problemstillinger som ikke har en «quick fix». Sluttevalueringen av Groruddalssatsingen (2007–2016) fastslo at mye av jobben var vellykket, men at mange utfordringer gjenstår, sier han og legger til:

– I områdesatsingene man har i dag jobber man mer kunnskapsbasert enn da vi startet.

En av konklusjonene fra sluttevalueringen av Groruddalssatsningen var at «satsingen i liten grad lykkes når det gjelder samarbeidet med lokalt næringsliv og sysselsetting». Dette skal derfor styrkes i den nye satsingen.

Stavanger: Barnefattigdom

– Jeg er enig i at vi har behov for mer og ny kunnskap, men vi kan ikke sitte og lese oss opp på kunnskap i mange år uten å prøve, sier Kjersti Egenberg, prosjektleder for områdesatsingen i Storhaug bydel i Stavanger.

Hun er enig med regjeringen i at varsellampene blinker på Storhaug, en bydel hvor tidligere industriområder nå transformeres til boliger og som huser omtrent 17.000 innbyggere.

– Det som blinker er økt barnefattigdom, sier hun.

Til tross for områdesatsing, har antall barn som vokser opp i familier som lever under EUs fattigdomsgrense økt.

– Vi vet mye om hva som virker, men ikke alt. Forebygging virker, men er ofte vanskelig å dokumentere. Vi vet også at innbyggerinvolvering virker, sier hun.

Drammen: Arbeidsliv

– Det meldes spesielt om problematikk rundt ungdomsmiljøene, og det må vi være obs på, sier Lillian Eilertsen, prosjektleder for «Fjell 2020», et områdeløft i Drammen.

– Dette handler hovedsakelig om utenforskap, som vi jobber mye med å forhindre. Noe av det viktigste er å kvalifisere folk for arbeid og holde dem i arbeid. Vi har sammen med Nav sørget for å rette arbeidstiltak mot bestemte grupper, sier hun.

Hun nevner også tidlig innsats gjennom gratis barnehage, aktivitetsskole og møteplasser i nærmiljøet, som konkrete virkemidler som har fungert på Fjell.

Trondheim: Inkluderer ungdommen

Lene Markussen, programkoordinator for områdeløft Saupstad-Kolstad, kjenner seg ikke igjen i at varsellampene lyser i Trondheim.

– Utfordringene her er ikke så store som andre steder, og vi er ikke en delt by. Men det er riktig at bydel Saupstad skiller seg ut med tanke på levekårsutfordringer, sier hun.

En del av områdeløftet har vært å få ungdommen til å føle seg integrert og involvert i nærmiljøet.

– Vi har opprettet et ungdomsråd, og ungdomsskolen har utviklet et valgfag som heter «demokrati i praksis» som jobber nærmiljørettet. Vi har dermed jobbet opp noen ressurssterke ungdommer som tar lederskap i egen bydel, forteller hun.

Markussen er også opptatt av byutvikling og sier at det bygges flere nye og fremtidsrettede skoler i det sårbare området.

Her kan du lese mer om