– Jeg kunne vært ufør

Trine Aas Nordvik (31) gikk på en kraftig psykisk smell etter videregående og var syk i mange år. I dag er hun butikksjef. Hun gir råd til dagens ungdom.

– Jeg blir så trist når jeg leser om alle unge som blir ufør på grunn av psykiske lidelser. Fordi jeg har vært der nede i dypet i mange år – og fordi jeg vet det er mulig å komme ut av det, sier Trine.

VG skrev fredag at antallet uføre har steget gjennom hele Solberg-regjeringens tid ved makten og at kostnadene har steget fra 51 til 88 milliarder kroner fra 2009 til 2018. Og at det har skjedd en kraftig vekst blant unge, som blir uføre.

Hun forteller en lang og trist historie, som har endt eventyrlig.

– Jeg fullførte videregående greit, men jeg begynte å slite psykisk da jeg flyttet for å studere. Jeg måtte avbryte studiene etter ett år.

– Var langt nede

Hun flyttet hjem igjen til Svolvær.

– Jeg var 22 år og langt nede psykisk. Jeg fikk intensiv psykiatrisk behandling. Det gikk ett år, det gikk to og jeg kom ikke ut av det. Behandlerne fikk meg over på en dagenhet, hvor jeg fikk delta på praktiske ting. Der hadde butikksjefen i den lokale Stormberg-butikken selv vært i praksis en gang og den tilfeldigheten åpnet muligheten for at jeg kunne få arbeidstrening hos dem.

les også

Tre nordmenn forteller: Slik ble vi utbrent av jobben

I kassen i butikkjeden som selger turtøy.

– Jeg var livredd og tenkte på hva alle som var innom tenkte om meg. Jeg var redd for ikke å mestre – jeg var redd mennesker. Jeg klarte to timer, to dager i uken.

– Men etter hvert ble det mer, fordi jeg hadde et veldig bra behandlingsteam rundt meg – og god støtte fra familie og venner. Etter to år i arbeidstrening, fikk jeg tilbud om en ti prosent fast stilling.

Arbeidsavklaringspenger

Ikke alle er fornøyd med å få en ti prosent stilling, men for Trine var det et høydepunkt i livet.

– Jeg var altså så stolt da jeg sto der med kontrakten i hånden. Det var beviset på at jeg kunne klare meg i en vanlig jobb. Det var en fantastisk mestringsfølelse.

10 prosent ble på to år til 40 prosent. til på to år. Da var hun blitt 28 år.

– Jeg er veldig takknemlig fordi at både mine behandlere og Stormberg var tålmodige. Jeg kom i jobb med behandling, fordi de forsto at jeg måtte skynde meg langsomt, for å mestre.

les også

Julianna (33) ble utbrent av å være arbeidsledig

Hun sier hun er et godt eksempel på at innskrenkningen i arbeidsavklaringspenger bidrar til at mange i stedet for å lykkes som henne, blir ufør.

– Jeg gikk på arbeidsavklaringspenger i seks år. Hadde det ikke vært for den inntekten, hadde jeg vært ufør for lenge siden. Det lå i kortene at jeg skulle bli det: Jeg kunne vært ufør, men et fantastisk hjelpeapparat i Svolvær og den lokale ledelsen i Stormberg holdt meg oppe og brakte meg inn i arbeidslivet, sier hun takknemlig.

Hennes råd

Våren 2017 kom kjedesjefen innom butikken i Svolvær.

– Jobben som butikksjef var ledig og han lurte på om jeg ville ha den. Jeg ble redd igjen, men de klarte å overbevise meg om at de ville legge rammer om jobben som jeg ville takle. Det ble ikke 100 prosent, men 80-prosent stilling og jeg ble lovet å kunne gå tilbake til vanlig jobb, hvis jeg ikke taklet det.

– Nå har jeg vært butikksjef, snart to år. Og trives.

– Har du noe råd?

– Jeg ønsker at flere skal tørre å la de som står litt på siden, få slippe til og prøve seg. På sikt tror jeg det vil tilføre samfunnet masse fantastisk arbeidskraft. Det er mange med stort potensial og flust av ressurser der ute, men som kanskje trenger litt ekstra tid og hjelp, i tillegg til trygge rammer, for å komme i gang. 

Trine får full støtte fra ledelsen i selskapet.

– Vi har helt siden selskapet ble startet, jobbet bevisst med å ansette folk som har hull i cv-en. Det har ført til at 25 prosent av alle som rekrutteres til jobb hos oss, er personer som normalt havner utenfor arbeidslivet, sier Hege Nilsen Ekberg i Stormberg.

Utfordrer kommunene

Hun utfordrer det offentlige til å gjøre mer.

– Regjeringen gikk i januar 2018 ut med en målsetting om at minst fem prosent av alle nyansatte i staten skulle være personer med «hull i CV-en» eller nedsatt funksjonsevne. Det er flott, men vi er enda spente på å se synlige tiltak og resultater.

– Vi savner også at kommuner, og fylkeskommuner kommer skikkelig på banen. Vi sendte i fjor vår en mail med tre konkrete spørsmål til mer enn 100 ordførere i Hordaland, Trøndelag og Agder-fylkene. Vi spurte ordførerne om de ville sette seg samme mål i kommunen som staten. Kun tre har svart, sier hun og legger til:

– Vi mener at fylkeskommuner og kommuner må bli mer bevisste på å inkludere mennesker som faller utenfor arbeidsmarkedet. Som landets desidert største arbeidsgivere kan de utgjøre en stor forskjell i arbeidet med inkludering.