KALDT: De fleste vil nok merke de kalde februardagene på strømregningen. Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix

Derfor blir strømmen dyrere og dyrere

Når Norge handler kraft med Europa, blir strømmen dyrere for norske forbrukere. Men staten og kraftkommuner tjener på det.

Publisert:

Det voldsomme hoppet i strømpriser den siste uken kan delvis forklares med litt mindre vannlagre etter tørken i sommer, og mye kulde.

Men selv uten dette ville strømprisen likevel ha steget. Det har den gjort siden en lavprisbunn i 2015:

Det er flere grunner til at prisen har steget jevnt de siste årene.

– Norge er en del av et felles europeisk kraftmarked, og prisene påvirkes sterkt av det som skjer på kontinentet, sier Atle Midttun, en av to ledere på senter for energi ved BI.

I Europa er nemlig kraftprisene vesentlig høyere enn i Norge, og mye av energien kommer fra kull og gass. De siste to årene har CO₂-kvoteprisene femdoblet seg, og den prisens slår inn over det norske markedet.

– Én av grunnene til at vi berøres av de europeiske prisene, er selvfølgelig våre kabelforbindelser og samhandling med kraftmarkedet i Europa. Det gjør at vi importerer de europeiske prisene, når det er nok kabelkapasitet, sier Midttun.

Han tror vi må regne med fortsatt høye CO₂ priser i Europa som driver opp energiprisen fremover. Men på lang sikt, skal det bygges mye fornybar energi for å få til et CO₂-fritt energisystem, og det tror han vil bidra til å presse ned prisene igjen.

les også

Strømprisene kan forbli høye helt til våren

Mer penger i statskassen

Norge har tradisjonelt vært i en eksportposisjon, med billig og fleksibel vannkraft vi kan tjene på å selge til utlandet.

Men fordi vi er en del av et europeisk marked, påvirker de europeiske strømprisene norske priser automatisk. Det gjør at prisene blir likere generelt – og dermed dyrere for nordmenn med dagens situasjon, forklarer Midttun.

les også

Kommentar: Folk flest må regne med dyrere strøm

– Trøsten for nordmenn flest er at de fleste av våre kraftselskaper er enten statlig eller kommunalt eid. Så dette er faktisk offentlige ressurser, og gevinstene kommer inn i kommunal- og statskassen. Så staten og kraftkommunene tjener på dette, og det kommer innbyggerne til gode.

Midttun understreker at krafthandelen med Europa også har positive sider for forbrukere i Norge.

– Med vår vannkraft er vi spesielt utsatt for tørke, og kraftledningene til kontinentet bidrar med en forsyningssikkerhet der vi blir mindre sårbare for værforhold i Norge og for spesielle hendelser.

les også

Vil ha omkamp på omstridt strømkabel til Skottland – får blankt nei

– En villet utvikling

Nettopp tørken i sommer har gjort at Norge har omtrent åtte prosent mindre vannkonsentrasjon enn det vi vanligvis ville trenge i år. Da gjør kraftkablene at vi kan importere strømmen vi trenger, men til europeiske priser. Og de europeiske prisene som er høyere i utgangspunktet, har økt ytterligere på grunn av mangedoblingen av CO₂-kvoteprisene.

les også

Regnværet fyller opp i kraftmagasinene – men rekker ikke vinteren

– Alle som produserer med kullkraft og gasskraft, har en vesentlig høyere kostnad. Så har også kullet som drivstoff økt noe i pris på veien. Men det viktigste er at når vi mister vann, vil pris på kullkraft og gasskraft slå inn én til én her, sier kraftanalytiker Olav Johan Botnen i Wattsight.

– Det er en villet politikk fra EU at CO₂-prisen skal opp, og det vil vare i de neste 15–20 årene, sier Botnen.

Hadde Norge derimot hatt et vannkraftoverskudd i år, ville også prisene gått opp for norske forbrukere på grunn av samhandlingen med Europa, så lenge de europeiske landene har mindre tilgang på kraft og høyere priser.

les også

Acer-sjef: – Vi er visst beryktet i Oslo

– Uten kraftkablene hadde vi vært nedsunket i vår egen verden og ikke hatt koblingen mot Europa så vi kunne eksportere. Dermed ville vi fått vår egen innelåste pris, som er lavere. Det er det vi ofte hadde for 10 til 15 år siden, sier Botnen.

– Er det en villet politikk at strømprisene skal bli likere i Norge og Europa?

– Det er en villet utvikling at man bygger kabler mellom alle land, så prisen jevner seg ut mellom alle europeiske land. Men det er ikke bare det – det er også slik at vi sikrer en bedre stabilitet i markedet, når vi skal lage fornybar energi som er avhengig av været. Man får mye variasjon i produksjonen som ikke tilpasser seg forbruket.

TØRKEÅR: Sysedammen i Eidjord, som er vannreservoar for Statkraft, har lav vannstand i år. Foto: Harald Vikøyr

Nettleien øker også

I tillegg til at kraftprisene øker, har også nettleien økt mye over tid. Begge disse faktorene er med på å gi et prishopp til norske forbrukere.

– Man har mye strømnett som er gammelt og svakt, og man tar igjen et etterslep på de årene de har vært etter skjema med å bygge ut. Man ligger ti til femten år etter skjema for å møte de neste årenes behov, forklarer Botnen.

Avgiftene med nettleien har også økt.

Vi har både et sentralt strømnett, og lokale strømnett. Og det er store forskjeller i hvor mye man betaler i nettleie lokalt.

les også

Staten håver inn: Derfor vokser strømregningen

Ifølge NVE betaler husholdninger i Sogn og Fjordane i snitt 72 øre per kilowattime i nettleie og avgifter. Det er drøye 19 øre mer per kilowattime enn i Oslo, hvor det er mange flere kunder som deler på regningen, skrev E24 i desember.

Les også: Huseiernes landsforening kritiske til at kommuner tar ut utbytte fra nettselskaper.

Ikke nytt med krafthandel

Christer Gilje, kommunikasjonssjef i Statnett, sier nettleien har blitt dyrere fordi man lenge har bygd lite og hadde behov for opprustning.

– Det er en blanding av ulike behov, blant annet befolkningsvekst i byer, elbiler og annet som elektrifiseres, og ny fornybar produksjon på nettet, sier han.

les også

Vi må slutte å klage på strømprisene

Han understreker at det ikke er noen nytt at Norge handler kraft med nabolandene. Det har vi gjort i omtrent 30 år.

– Økningen i pris nå er til dels på grunn av lavere vannstand i Norden, og også fordi prisene har gått opp i Europa, blant annet fordi CO₂-prisen og prisen for brensel på kull de bruker har gått opp, sier Gilje.

– Vi er ikke noe nærmere de europeiske prisene, men generelt er det sånn at når de går opp, så går våre priser opp og omvendt, legger han til.

KRAFTKABEL: Slik så det ut ved Statsnetts NorNed-anlegg på Raustad i 2008, før den offisielle åpningen av den nye sjøkabelen mellom Norge og Nederland, som den gang var verdens lengste undervannskabel. Foto: Tor Erik Schrøder, Scanpix

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder