KREVER SVAR: Justisminister Tor Mikkel Wara (t.h.) varslet sammen med kommunalminister Monica Mæland og helseminister Bent Høie, en granskning av Tolga-saken og vergemålsordningen i høst. Foto: Krister Sørbø

Fylkesmenn: Har ikke ressurser til å gjøre vergemål-jobben

For få tilsyn, manglende opplæring og lang saksbehandling. Et flertall av landets vergemålsavdelinger innrømmer at de sliter med å oppfylle alle arbeidsoppgavene. De frykter neste år blir enda mer krevende.

«Vi fører ikke tilsyn med verger utover oppfølging av det mest alvorlige (straffbare tilfeller) vi blir tipset om», skriver ass. juridisk sjef Marie Solvoll Lyby hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til VG.

Dette er bare ett av mange eksempler på hvordan fylkesmenn over hele landet forteller at de ikke klarer å gjennomføre alle oppgavene som er pålagt dem.

Det er de 16 fylkesmennene som skal opprette vergemål, gjennomføre samtaler, behandle klager og føre tilsyn med drøyt 60.000 vergemål.

VG har i høst kartlagt hvordan vergemålsordningen fungerer – og avslørt at 9000 nordmenn har blitt erklært ikke samtykkekompetente de siste fem årene. Nå har Justisdepartementet varslet at 18.000 personer som har verge, skal kontaktes for å avdekke om de har et ufrivillig vergemål.

les også

Justisministeren snur etter VG-avsløring: Skal granske tusenvis av vergemål

– Svært krevende

VG har intervjuet samtlige vergemålsavdelinger og et flertall beskriver at de allerede er presset på ressurser. Flere frykter at det neste året blir enda mer krevende fordi flere vergemålsaker må tas til retten.

– Det blir helt klart nødvendig å føre et betydelig større antall saker om fratakelse av rettslig handleevne for retten, skriver fagdirektør Gunnar Munkerud hos Fylkesmannen i Agder.

– Sannsynligheten for merutgifter kan være vesentlig, mener Kjetil Ollestad i Trøndelag.

Bakgrunn: Tre brødre på Tolga

Må få mer penger

Justisdepartementet og Statens sivilrettsforvaltning (SRF) skal sammen komme fram til hva den nasjonale gjennomgangen vil bety for budsjettene.

Fylkesmennene VG har vært i kontakt med, sier det er helt nødvendig å få tilført mer penger for å takle denne oppgaven. Direktør for vergemålsavdelingen i Oslo og Akershus skriver at de ikke har mer ressurser tilgjengelig enn det som er nødvendig for å løse dagens oppgaver.

– Dette tilsier at det enten må gis tilleggsbevilgning eller foretas omprioriteringer, skriver Eldbjørg Sande.

– Det kan bli en svært krevende situasjon med nye oppgaver da vi allerede i dag har ressursutfordringer, skriver vergemålsdirektør Bernhard Caspari hos Fylkesmannen i Hedmark.

Les mer: Fratatt styringen over eget liv

KREVENDE: Eldbjørg Sande leder vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Mange har problemer

Det var Fylkesmannen i Hedmark som opprettet vergemål for brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen fra Tolga. Nå er vergemålet opphevet for alle tre.

– Fylkesmannen er av den oppfatning at vi, med de ressursene vi har i dag, ikke klarer å følge godt nok opp målene i vergemålsreformen, skriver Caspari.

Hedmark er ikke alene om å oppfatte målene som krevende:

– Det har fra 2013, da vergemålsreformen ble iverksatt, vært en betydelig ressursmangel for å løse de oppgavene denne reformen medførte, skriver seksjonsleder Liv Sørevik hos Fylkesmannen i Hordaland.

I et intervju med VG mente riksrevisor Per Kristian Foss at omtrent hele reformen hadde gått galt.

I år er budsjettene til vergemålsavdelingene økt med 43 millioner etter kuttene i 2017. Men fortsatt påpeker mange fylker at de ikke rekker å møte personer som skal få verge, at de får gitt for lite opplæring til nye verger og at saksbehandlingstiden er alt for lang.

les også

Riksrevisoren om vergemål: – Omtrent alt har gått galt

– Et stort løft

Til tross for økte bevilgninger for 2018, påpekte fagorganet Statens sivilrett (SRF) i sommer at ikke alle fylkesmennene klarte å nyttiggjøre seg av budsjettøkningen.

Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad at det har vært en bedring i løpet av året, men viser samtidig til at fylkesmennene har fått «et tydeligere fokus på samtaler og individtilpasning».

– Dette er tid- og ressurskrevende oppgaver og kan ha en innvirkning på saksbehandlingstiden og måloppnåelse på enkelte av de prioriterte sakstypene, skriver hun.

FAGORGAN: Statens sivilrettsforvaltning skal følge opp fylkesmennenes arbeid på vergemålsområdet. Fra venstre fagansvarlig Anne Live Jensvoll og avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad. Foto: Hanna Kristin Hjardar

På spørsmål om fylkesmennene får nok ressurser til å utføre alle pålagte oppgaver, svarer justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) til budsjettøkningen på 28 prosent i år.

– Det er viktig at vergemålsmyndigheten har tilstrekkelig med midler, men samtidig er jeg opptatt av effektivitet, skriver han til VG.

– Bevilgningene ble økt for 2018. Hvorfor er det fortsatt alvorlige mangler på oppfølgingen av verger og vergehavere?

– Vi følger nøye med på ressurssituasjonen. Det er et stort felt, og det skjer stadig forbedringer, skriver Wara.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder