EØS-forhandler: Mener NAV-skandalen ikke kan skyldes nye regler i 2012

Professor Rob Cornelissen deltok i EØS-forhandlingene med Norge i 1994, og kjenner EU-reglene som NAV mener førte til trygdeskandalen i detalj. Han forstår ikke hvordan disse reglene kan være årsaken.

– Som franskmennene sier: «je suis perplexe». Jeg er forbløffet, men jeg kan ikke forklare dette. Det eneste jeg kan gjøre, er å vise til rettspraksis.

Slik reagerer Rob Cornelissen på nyheten om NAV-skandalen i Norge.

Nederlenderen er i dag professor i europeisk trygdelovgivning ved Det frie universitetet i Brussel (VUB), men i 1990 var han leder av enheten «Trygd og arbeidsinnvandring» i Europakommisjonen. Med denne rollen deltok han personlig i forhandlingene om EØS-avtalen med Norge i 1994.

NAV har forklart at de har tolket EØS-regelverket feil siden 2012, da en ny trygdeforordning (en bindende EU-lov) ble innført. Få kjenner disse reglene så godt som Cornelissen.

Frem mot 2012 ledet han nemlig enheten for «Fri bevegelse av arbeidskraft og koordinering av trygdesystemer» i Europakommisjonen, og han reiste til Norge for å legge frem hvilke endringer den ville innebære for Norge før den ble tatt inn i Norsk lov.

Men han ser ingen grunn til at Norges misforståelse av EØS-lovgivningen kan ha noe med disse nye reglene å gjøre.

– Hva enn som tydeligvis har ført til denne endringen i praksis hos norske institusjoner har ingenting å gjøre med den nye forordningen. Jeg kan ikke se noen koblinger til introduksjonen av 883 (forordningen) sammenlignet med den tidligere forordningen, sier han til VG.

NAV-skandalen har ført til at minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel etter å ha reist til utlandet med Arbeidsavklaringspenger (AAP), sykepenger eller pleiepenger. Minst 2400 personer kan også ha fått urettmessige krav om å betale tilbake det de har fått av NAV.

– Etablert rettspraksis fra 90-tallet

EØS-avtalen fra 1994, førte nemlig også med seg en såkalt trygdeforordning. Flere norske eksperter VG har snakket med mener denne var relevant for de samme ytelsene som nå er omfattet av NAV-skandalen.

Noen av dem som har blitt uriktig dømt i NAV-skandalen, er dømt for reiser både i perioden før og etter 2012.

Cornelissen mener krav om at man skal oppholde seg i Norge for å få ytelser, er i strid med den frie bevegelsen i EU som kom til Norge med EØS-avtalen i 1994. Han mener at det har blitt bekreftet gjennom en rekke dommer:

– Dette er etablert rettspraksis fra 90-tallet, og det har blitt gjentatt mange, mange ganger siden, sier han.

– Et oppholdskrav vil avskrekke folk fra å bevege seg fritt, og er i prinsipp til hinder for fri bevegelse. Oppholdskravet kan rettferdiggjøres med «overordnede hensyn av generell interesse», så lenge de ikke går utover det som er nødvendig.

Denne typen «overordnede hensyn av generell interesse» kan for eksempel være obligatoriske møter eller aktiviteter som kommer med en ytelse, og betyr at man må være i landet.

Som eksempel på dommer viser han til en dom fra Den europeiske unions domstol (ECJ) fra 2011, der en britisk kvinne ble nektet trygdeytelser mens hun bodde i Spania. Domstolen konkluderte med at et krav om å oppholde seg i Storbritannia for å få uføretrygd var til hinder for fri bevegelse, og at EU-lovgivningen måtte gå foran. I dommen vises det til flere tidligere saker på feltet.

– Knapt noen endret seg om arbeidsledighet i 2012

Cornelissen understreker at han ikke kan uttale seg om hva som har gått galt i Norge, eller plassere skyld. Men han understreker også at han opplevde de norske forhandlerne både i 1994 og før 2012 som kunnskapsrike og profesjonelle.

– De siste jeg vil skylde på er tjenestepersonene i departementet, sier han.

Blant dokumentene VG har fått innsyn ifra da de nye reglene ble innført i Norge, ligger en presentasjon Cornelissen holdt i Oslo i 2009.

Han sier han snakket om hovedendringene som ville komme med den nye forordningen sammenlignet med den gamle.

– Reglene hadde blitt modernisert på en moderat måte. Likebehandling ble forsterket. For arbeidsledighet hadde knapt noe endret seg. Prinsippet om god forvaltning – at institusjoner må gjøre sitt ytterste for å hjelpe folk til å få de ytelsene de har rett på, ble understreket, sier han.

– Oppholdskrav, som er i sentrum av kontroversen i Norge nå, ble ikke adressert i det hele tatt

– Granskingsutvalget undersøker

Statssekretær Vegard Einan i arbeidsdepartementet viser til at regjeringen har satt ned et uavhengig granskingsutvalg som skal undersøke hva som har gått galt.

– Utvalget skal vurdere om praksis før 2012 også må gjennomgås. Det er viktig for regjeringen å rydde opp. Granskingen skal gi oss skikkelige svar på hvordan feilen kunne oppstå og hvordan det kunne gå så lenge før den ble avdekket.

Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV viser også til granskingsutvalget, og skriver at NAV ikke vil igangsette eget arbeid på området før utvalgets vurdering foreligger.

– Vi legger til grunn at utvalget vil gi sin vurdering av dette i god tid før 1. juni, som er fristen utvalget har fått på sitt arbeid, skriver han.

– Vi har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet om behovet for å avklare rettstilstanden før 2012 og vår praktisering av EUs trygdeforordning, artikkel 21 før dette tidspunktet.