Før løslatelsen: UD og E-tjenesten kranglet om Frode Berg

I sine siste dager i russisk fengsel, fryktet Frode Berg hva norsk etterretning ville gjøre med ham idet han ble løslatt. Berg sier til VG at han forlangte at Etterretningstjenesten skulle holde seg langt unna når han ble fri.

VG kan nå avsløre at det skal ha vært en krangel mellom ulike norske myndigheter om hva som skulle skje med Berg i de første dagene i frihet.
E-tjenesten hadde sendt et lag med folk til Litauen for å møte ham ved frigivelsen, ifølge VGs opplysninger.

Etter intervjuer med Frode Berg selv, pluss en rekke andre kilder, kan VG avsløre nye og hittil ukjente detaljer om utvekslingen.

– Jeg hadde opparbeidet meg et sånt hat mot spesielt E-tjenesten. I siste møtet med folk fra ambassaden i fengselet i Moskva, så sa jeg: «En ting er helt klart. Når jeg kommer ut, så vil jeg overhodet ikke se noen fra Forsvaret eller E-tjenesten. De må holde seg langt unna». Jeg ville ikke interneres inne på et militært område, sier Berg til VG.

– Ble du hørt?

– Ja, og nei, svarer Berg.

Hvem skulle ta imot Berg?

Før Berg fikk forlate russisk territorium i Kaliningrad 14. november, skal det ha oppstått en konflikt mellom UD og E-tjenesten om hvem som skulle ta imot den løslatte nordmannen.

VG er kjent med at arbeidet med utvekslingen startet i sommer: E-tjenesten samarbeidet med VSD, sikkerhetstjenesten i Litauen, som igjen holdt kontakten med FSB, russernes hemmelige etterretningstjeneste.

Det var laget en «dreiebok» med detaljene om hvordan utvekslingen skulle skje, på grenseovergangen Morskoje-Nida mellom Kaliningrad og Litauen.

Berg, pluss to litauere, skulle benådes av president Vladimir Putin og sendes ut av Russland. Litauen skulle benåde to spiondømte russere og sende dem i motsatt retning.

Norsk e-tjeneste har aldri vedkjent seg at de var Bergs oppdragsgiver i Russland. Ifølge statsminister Erna Solberg vil norske myndigheter aldri kunne bekrefte eller benekte hvem som jobber for E-tjenesten.

VG er avhengig av gode tips fra våre lesere. Kontakt oss på e-post eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4792088655.

Ville ta kontroll

Likevel skal E-tjenesten, ifølge flere kilder, ha insistert på at de skulle ta kontroll over Berg idet han ble utvekslet.

Men UD skal ha hatt en annen oppfatning: Idet Frode Berg kom inn på litauisk territorium, ville han være en fri mann. UD ville at Karsten Klepsvik, den norske ambassadøren i Litauen, skulle ønske Berg velkommen.

Tre nivåer

Utenriksdepartementet vil ikke kommentere VGs opplysninger om skarp uenighet med E-tjenesten.

Men Trude Måseide, kommunikasjonssjef i UD, sier at selve løslatelsen var et samspill mellom flere aktører:

«Å få returnert Frode Berg fra Russland til Norge krevde at det ble arbeidet på flere nivå: politisk, diplomatisk og i samarbeid mellom relevante fagtjenester, i dette tilfellet norsk og litauisk etterretning. Det samlede arbeidet fra alle tre nivåer gjorde at planleggingen og gjennomføringen av returen ble vellykket», forklarer Måseide i en e-post til VG.

– Hvorfor var det viktig at ambassadøren skulle ta imot?

«Det er vår ambassadør som representerer Norge i Litauen og som tok imot Frode Berg på vegne av Norge. Oppgavene knyttet til bistand til ham som norsk borger ble ivaretatt av Utenrikstjenesten, både i Russland og i Litauen», svarer Måseide.

Internasjonal praksis

– Hva var grunnen til at E-tjenesten hadde en rolle i utvekslingen?

«Når noen er dømt for spionasje av et annet land, er det internasjonal praksis for at utveksling avtales mellom etterretnings- og sikkerhetstjenester, uavhengig av hva som er realitetene. Frode Berg var dømt for spionasje i Russland, og det var på denne måten vi lyktes med å få ham hjem», skriver UDs kommunikasjonssjef.

Tidlig i høst ble det klart at tidsskjemaet kom til å sprekke, fordi Litauens president Gitanas Nauséda ønsket politisk ryggdekning.

Flere dager før Berg ble utvekslet, hadde E-tjenesten folk på plass i Litauen. En kvinnelig og en mannlig offiser hadde et spesielt ansvar for Frode Berg.

Ville holde på Berg

Etter «dreieboken» var det på forhånd leid to hus i Litauen. Ett lå like ved grensepasseringen, det andre nærmere Vilnius, tre timers biltur fra grensen.

Ifølge VGs opplysninger skal E-tjenesten hatt en intensjon om å føre Berg raskt til det første huset, og så holde på ham så lenge det var nødvendig for deres behov.

Men UDs folk var ikke til å rokke: Frode Berg skulle selv få bestemme hva han ville gjøre når han snart skulle ta sine første skritt i frihet.

E-tjenestens folk skal også ha argumentert imot at Bergs advokat Brynjulf Risnes skulle hentes til Litauen og møte sin klient der.

Men UD ville at Berg skulle få møte folk han var trygg på: Hans egen advokat, og ministerråd Snøfrid Emterud, som regelmessig hadde besøkt Berg i Moskva-fengselet.

En fri mann

Statsministerens kontor i Oslo skal ha blitt koblet inn for å avklare. Beskjeden hjemmefra var tydelig: Ambassadøren skulle ta imot Berg. E-tjenestens folk fikk holde seg i bakgrunnen.

I et VG-intervju tre dager etter utvekslingen, gjentok Klepsvik hva han hadde sagt til Berg på grensen:

«Velkommen hjem, Frode. Du er nå et fritt menneske. Du kan dra rett hjem om du vil. Nå bestemmer du.»

Klepsviks første ord var ikke bare en symbolsk beskjed, men også en forsikring til Berg om at han nå hadde sin egen vilje.

– Jeg hatet dem

Hvorfor ville ikke Frode Berg møte folk fra E-tjenesten på grensen? Nå i ettertid viser han til at E-tjenesten hadde overtalt ham til å fortsette med sin kurer-virksomhet, da han selv ønsket å stoppe.

Berg sier at han hadde fått nok av dem:

– Det var det som skapte alt hatet og irritasjonen mot E-tjenesten mens jeg var i fengselet. Jeg hatet dem. Jeg skulle, unnskyld språket, faen ikke møte eller se trynet til noen fra E-tjenesten. Men de er de første jeg ser, etter å ha snakket med Klepsvik: To som sitter foran meg i bilen. Så jeg spør: Hvem er dere? Og de presenterer seg med navn fra E-tjenesten. Men de så vennlige ut og vi begynte å prate. Raskt får jeg spørsmålet: Er du sulten, Frode?

Fikk polarbrød

– Så kom de med polarbrød med brunost og en cola, forteller Berg.

Så hvorfor ville norske myndigheter at Klepsvik og ikke E-tjenesten skulle stå i første rekke? Og, når E-tjenesten likevel deltok så aktivt i utvekslingen, ville ikke det bekrefte at E-tjenesten likevel hadde en forutgående rolle i Berg-saken?

«Som statsministeren sa på sin pressekonferanse, er det slik at dersom norske myndigheter skulle bekrefte eller avkrefte hvem som jobber for Etterretningstjenesten, kan det skade tjenestens arbeid. Derfor kan vi ikke kommentere denne type påstander, uansett hvem som fremmer dem», svarer Måseide i UD.

E-tjenesten ønsker ikke å kommentere denne saken.

Frode Berg forklarer at en lege og en psykolog fra Forsvaret gjennomførte en helsesjekk av ham i et hus ikke langt fra grensen.

Tre timer senere kom de fram til «skjulestedet» utenfor Vilnius. Der møtte han igjen sin forsvarer, Brynjulf Risnes, og Snøfrid Emterud fra Moskva-ambassaden.

Hjem på første klasse

Lørdag kveld, 16.november klokken 20.15, landet et innleid charterfly på Gardermoen. Ombord var Frode Berg, ledsaget av 10 personer: Hans advokat og folk fra UD og E-tjenesten, samt legen og psykologen fra Forsvaret.

– Jeg ser i dag at jeg hadde behov for dem. Jeg trengte den roen den første uken. Da vi kom til Gardermoen ble jeg tatt godt i vare av legen og psykologen, sier Berg nå etterpå.

Frode Berg satt på første rad i flyet:

– Jeg hadde vindusskjermen på flyet oppe for å titte ut idet vi landet, men nei, den måtte jeg ta ned, sa de fra E-tjenesten til meg.

Hvem som var i flyet skulle ikke avsløres for de ventende fotografene. Flyet takset derfor rett inn i en hangar på den militære siden. Hangar-porten gikk igjen før flyets dør ble åpnet.

Der sto toppembetsmennene i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet, utenriksråd Tore Hattrem og departementsråd Arne Røksund.

– Det var velkommen hjem og det var med en gang klart at de to tok ansvar for det som har skjedd. Samtalen får bli mellom oss, men det var klart at de tok ansvar, sier Frode Berg.

– Hva tenker du om E-tjenesten nå når du er vel hjemme igjen?

– Det er klart jeg har tillit til Forsvaret, men jeg er enda mer skeptisk til de hemmelige tjenestene. I hvert fall fram til jeg får svar og så får jeg se hvor ærlige de er mot meg. Oppdager jeg at de lyver, så er det fryktelig synd på dem, sier Berg.