NYTT KONSEPT: Administrerende direktør Bjørn Hoel i Ragn-Sells sier de vil omgjøre farlig avfall til nyttige produkter. Foto: Ragn-Sells

Utfordrer Gjelsten om giftdeponi: – Skal omgjøre avfall til salt og sement

Selskapet Ragn-Sells sier de kan overta viktige deler av avfallet til Bjørn Rune Gjelstens selskap NOAH. – De har ingen løsning, svarer NOAH-sjefen.

– Vi kan ta over for Gjelsten og NOAH – og vi skal gjøre det uten at vi trenger deponi for farlig avfall. Vi skal ufarliggjøre flygeaske og bruke restene til salt på veiene, kunstgjødsel og sement, sier sjefen for avfallsselskapet Ragn-Sells i Norge, Bjørn Hoel.

– Betyr det at man ikke trenger et avfallsdeponi i Brevik med deres løsning?

– Ja, i hvert fall når det gjelder flygeaske, som vi vil omgjøre fra farlig avfall til nyttige produkter. Restavfallet vil være så lite at det kan deponeres i deponi for mindre farlig avfall.

Flygeaske kommer fra i all hovedsak fra folks søppel og er en aske som samles i avfallsanleggene som tar imot ditt søppel – og fraktes til NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand.

Illsint motstand mot farlig avfall i Brevik

Anlegget begynner å fylles opp. Gjelsten planlegger for at behandlingen av avfallet fortsatt skal skje på Langøya, men at avfallet etter det er gjort mindre farlig, skal deponeres i kalkgruver i Brevik.

– Har skrevet til Elvestuen

Også faglige instanser har pekt på Brevik, men motstanden lokalt har vært så sterkt at regjeringen har utsatt å fremme en statlig reguleringsplan, som vil kunne sikre at et deponi står ferdig i 2024, når Langøya er full.

NOAH-eieren Bjørn Rune Gjelsten gikk nylig ut i VG og advarte:

Han sa at alle utsettelsene gjør de legger en avgjørende investering i en filterpresse til 200 millioner kroner på is.

– Vi har skrevet brev til klima- og miljøminister Ola Elvestuen og har tilbudt oss å presentere teknologien for ham eller det ekspertutvalget han har satt ned, sier Hoel til VG.

Han viser til at de allerede har kommet langt med et fullskala pilotprosjekt utenfor Stockholm.

– En investeringsbeslutning for et anlegg kan bli tatt i 2019–2020 og da vil det kunne stå ferdig i god tid innen 2024.

– Dere vil da frakte flygeaske til Sverige?

– Ja, enten til Stockholm eller et mulig nytt anlegg i Trollhättan nord for Göteborg. Norge har i mange år tatt imot den svenske og danske flygeasken, gjennom en nordisk avtale. Da bør det være helt greit at Sverige fremover tar imot flygeaske fra Norge, sier Hoel fra selskapets hovedkontor på Lørenskog.

Salt

Divisjonssjef Mikael Hedström for selskapets teknologiavdeling i Stockholm er optimist.

– Teknologien i prosjektet fungerer godt og vi har stor tro på å kunne bygge anlegg, som også vil kunne ta imot flygeaske fra Norge.

– Men det er ikke bare flygeaske som behandles av NOAH på Langøya: De tar også imot mye avfall fra industrien og bedrifter som Kronos Titan, som leverer svovelsyre som i en NOAH-prosess i stor grad nøytraliserer flygeasken?

– Det er riktig at vi bare vil ta imot flygeaske fordi vi har utviklet en teknologi hvor vi i stedet for å deponere avfallsstoffene, klarer å utvikle nyttige produkter de kan brukes i, slik at behovet for deponi for farlig avfall forsvinner, sier Hedström.

Det er Ragn-Sells datterselskap EasyMining, som har utviklet teknologien, som du kan lese om her.

Hedstrøm sier prosessen Ash2Salt omdanner flygeaske til tre klorider: natriumklorid, kaliumklorid og kalsiumklorid.

– Natriumklorid er salt. Det kan brukes til å salte veier eller til andre formål. Kaliumklorid er et viktig produkt i kunstgjødsel, mens kalsiumklorid kan brukes til å fjerne is og støv fra veier.

– Har tatt verdenspatent

Han sier omdannelsen vil reduserer behovet for deponi med 20 prosent.

– De resterende 80 prosentene kan brukes i sementproduksjon. Dette er neste steg av utviklingsprosessen vi nå jobber med – for å få nok volum til å starte sementproduksjon av restene.

Vegvesenets vurdering av å bruke flygeaske

Han viser til at en studie Sintef utførte for NOAH i 2018, viser at deres teknologi kommer godt ut, når det gjelder behandling av flygeaske.

– Det er tre grunner til det: Det er en av de mest modne teknologiene, den er middels kostbar og den omdanner flygeaske til produkter i form av etterspurte og viktige råvarer. Vi har tatt verdenspatent på teknologien, sier Hedström og legger til:

– Selv om vi ikke kan fjerne alt uorganisk avfall i Norge, så kan vi bidra til å redusere det norske behovet for å lagre avfallet i deponi.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier deres innspill er veldig viktig.

– Dette er grunnen til at vi har bedt Miljødirektoratet utrede hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall. Vi har også nå satt ned et ekspertutvalg for å se på helheten om behandling av farlig avfall. Utvalget skal se på hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall med ny teknologi, og hvordan det gjøres ellers i Europa, sier han.

– Ragn-Sells har ingen løsning

NOAH-sjef Carl Hartmann vet ikke hva han skal tro.

– Vi vil gjerne samarbeide med Ragn-Sells om bærekraftige nye løsninger, men Ragn-Sells har ingen løsning for alle de 450.000 tonn med norsk farlig avfall som NOAH mottar på Langøya. De hevder de har en løsning for flyveaskedelen som utgjør ca. 70 000 tonn, men det er ikke sannsynliggjort. De sier selv at deponering vil være nødvendig.

Han sier mange kaster blår i øynene på folk, uten at de sitter på bærekraftige løsninger.

Han skal ha gjort om vann til vin

– I den svært krevende saken om ny nasjonal farlig avfallskapasitet ser vi mange opportunistiske utspill. Dette utspillet fremstår også slik. Ulike aktører prøver å overgå hverandre i teknologioptimisme. Ragn-Sells driver i dag med deponering av flygeaske i Sverige, ingen gjenvinning. De har snakket om sin teknologi i mange år. Hvis de er så positive til sin gjenvinningsteknologi, hvorfor har de ikke allerede bygget den ut industrielt og kommet i gang, spør Hartmann.

Bellona-leder Frederic Hauge er skeptisk.

– Det er veldig bra med all ny teknologi og det kan godt være at dette er en lovende for fremtiden, men de løser ikke deponibehovet for Kronos og norsk industri. Jeg er også redd for at tidshorisonten er altfor kort, når de ikke har kommet lenger enn til en pilot, sier Hauge.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder