KULTURMINNE: Norge har 158 middelalderkirker i stein. Seljord Kirke i Telemark er én av dem. Foto: Sven Arne Buggeland

Norske middelalderkirker i faresonen: Mange har ikke slukningsanlegg

Norge har flere enn hundre steinkirker like gamle som Notre-Dame. 80 prosent av dem mangler automatisk brannslukningsanlegg.

Bildene av katedralen Notre-Dame i flammer understreker brannfaren i gamle bygninger. Flere norske kulturhistoriske bygninger er dårlig brannsikret, blant annet mange kirker fra middelalderen.

– Brannen i Notre-Dame er en påminnelse om at vi forvalter bygg som har stor kulturhistorisk verdi, sier Randi Moskvil Letmolie i Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA).

Letmolie er direktør i Avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA.

I Norge finnes det 158 middelalderkirker i stein. 80 prosent av dem mangler automatisk slukningsanlegg, opplyser Letmolie. 16 prosent har ikke brannvarsling direkte til 110-sentralen.

BEDRE SIKRING: Randi Moskvil Letmolie Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter forteller at mange av de norske middelalderkirkene trenger bedre brannsikring. Foto: KA

– Det ligger en risiko i disse tallene, sier Letmolie til VG.

Av norske kirker, har 18 original takstol i tre fra middelalderen.

– Det er en sårbarhet i seg selv, sier Letmollie.

Stavkirker

Brannsikringen er mye bedre for de norske stavkirkene enn for kirkene i stein. I Norge er det 32 middelalderkirker i tre. 28 av disse er stavkirker.

– Det har vært en satsing på å sikre stavkirkene de siste ti årene. Alle har direktevarsel til 110. Av middelalderkirkene i tre, er det bare tre prosent som ikke har slukningsanlegg, sier Letmolie.

les også

Slik ser det ut på innsiden av Notre-Dame

Ola Fjeldheim, generalsekretær i fortidsminneforeningen, forteller at stavkirkene er sikret med deteksjonsanlegg, som oppdager røyk eller varme, og slukningsanlegg som kan sprute ut vann, vanntåke eller gass som fortrenger flammene.

Man kan ikke bruke vann alle steder, fordi en del bygg er malt innvendig med maling som ikke er vannfast.

les også

Dette står igjen etter brannen i Notre-Dame

– Det er gjort en formidabel jobb med brannsikring de siste tiårene. Spesielt i stavkirkene er det store, gode anlegg. Vi jobber hardt sammen med riksantikvaren for å stadig forbedre løsningene, sier Fjeldheim.

MIDDELALDERSK: Sørbø kirke i Rennesøy i Rogaland ble ferdig i 1130. Foto: Nina Andersen

Trehusbebyggelse

Kirker er ikke de eneste kulturhistoriske bygningene i Norge. Det finnes borger, herregårder og små og store boliger. Noe som er spesielt for Skandinavia, er den tette trehusbebyggelsen, som gir spesielle utfordringer når det gjelder brannvern.

les også

Statens kirkeansvar

Brannen i Lærdal i 2014 skadet 60 hus. 42 av dem ble totalskadet. Brann og tørt være gjorde at flammene spredde seg raskt og var vanskelige å slukke.

I tett trehusbebyggelse har man vannforsyning på strategiske plasser og deteksjonsanlegg utendørs, som infrarøde sensorer.

– Det har vært et løft i brannsikringen etter brannen i Lærdal, men fortsatt er det mye å gjøre, sier Fjeldheim.

Kostbart

Fjeldheim påpeker at vedlikeholdsarbeid av kirker og andre bygg er risikofylt.

– Da kan man gjøre feil som kan sette bygningen i fyr. I tillegg må man ofte slå av sikringsanlegg under oppussing, sier han.

les også

Dette kan ha gått tapt

Å brannsikre gamle bygninger er kostbart. Ifølge Letmolie koster det 1–2 millioner kroner per bygg å sikre kirker. Vedlikehold er kommunenes ansvar, og ikke alle har midler.

– Vi ønsker at kirkene skal sikres bedre, for dette er jo kulturminner, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder