Rektoralarm: Seks av ti fikk ikke dekket ekstrautgifter etter coronaen

600 av 975 skoleledere (62 prosent) har ikke fått dekket ekstrautgifter etter coronakrisen på sine skoler. I stedet må de kutte i skoletilbudet.

Det viser en måling som Respons analyse har utført for Utdanningsforbundet.

– Vi vet ikke om vi får noe ekstra. Utgifter knyttet til corona merkes i budsjett, men ingen garanti om ekstra penger, skriver en skoleleder i undersøkelsen. Vedkommendes svar illustrerer hovedtendensen i ledernes tilbakemeldinger. De fleste opplever kutt i skoletilbudet fremfor tilførsel av ressurser.

Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet, mener regjeringen er i ferd med å utsette elevene for et svik.

– Jeg reagerer veldig sterkt på det. Det er helt urimelig at barn og unge indirekte skal betale regningen ved at de får kutt i tilbudet. Vi hører fra våre tillitsvalgte om nedbemanninger og et dårligere tilbud, spesielt for de barna som trenger noe ekstra, sier Handal til VG.

600 av 975 skoleledere og rektorer i undersøkelsen svarer at myndighetene ikke har stilt opp med ekstra midler i en krisesituasjon der skolene har fått endret rammevilkår og smittevernregler flere ganger på kort tid.

Planer må kastes om

Hver gang har det medført at nitid planlegging som er utført tidligere, må endres. Mye må veltes om hver gang helsemyndigheter og regjering stadig endrer smittevern-reglene.

Handal ser at mange lærere og ledere er slitne etter en krevende corona-periode. Og en påtagelig avstand fra regjeringens lovord om skoler og barnehager – til ekstramidlene som trengs.

– Selv med stengte skoler og barnehager har de fleste barn og elever fått et tilbud. Det har på ingen måte vært fullverdig, men det har kostet ekstra. Både i form av ekstra penger og mye ekstra arbeid og innsats fra ledere og lærere, sier lærer-lederen.

Han minner om regjeringens løfte om at utgifter som kommunene fikk som følge av pandemien skulle dekkes av staten og at alle skulle alle være med på dugnaden.

– Da kan ikke staten stikke av fra regningen og overlate til skolene og kommunen å kutte i driften når vi nå går over i en mer normal tilstand. Det er å be ungene betale regningen, tordner en skuffet Handal.

På et annet spørsmål i undersøkelsen blir skolelederne spurt om lærernes arbeidsinnsats mens skolen var stengt.

Hele 76 prosent av lederne svarer at lærerne har bidratt med en arbeidsinnsats over vanlig arbeidstid for å gi undervisning mens skolen var stengt.

Steffen Handal reagerer på at den omtanken fra myndighetene som vises mot de utsatte elevene ikke konkretiserer seg i synlige tiltak i skolene i en tid da krisepakker, kontantstøtte og ekstraordinær skattelette sitter løst.

– Som alltid er det de mest sårbare barna og elevene som betaler den høyeste prisen, sier han.

Direktør for interessepolitikk, Helge Eide i KS, kommunesektorens organisasjon, er opptatt av at regjeringen gir et signal om kommunene og fylkeskommunene, som er skoleeiere, får kompensert for coronakostnadene.

– Vi få et enkelt spørsmål fra kommunene: Blir dette kompensert? Ja eller nei? Vi forventer et ja. Men da må vi kunne få et signal om hvordan dette faktisk blir dekket, sier Eide til VG.

Bakteppet er blant annet en forventning i kommunene om svekkede skatteinntekter etter coronakrisen.

Melby: Pengene kommer

Kunnskapsminister Guri Melby (V) sier hun er klar over både ekstrautgiftene og ekstrainnsatsen til skolene under coronaen.

– Mange skoler har hatt ekstra utgifter til å leie ekstra lokaler, ekstra skyss, hyppigere renhold eller andre tiltak. Vi skal stille opp for kommunene og har allerede overført flere milliarder kroner som de skal fordele der behovene er størst lokalt. Disse pengene skal uten tvil også gå til skolene. Jeg regner med pengene kommer til skolene når kommunene har fått overblikket og vurdert behovet i hele kommunen, skriver Melby i en e-post til VG.

Hun fastholder løftene om at skolene skal kompenseres.

– Fra dag én har regjeringen vært helt tydelige på at vi skal stille opp for kommunene. Det er urimelig å si at vi stikker av fra regningen og at vi lemper den over på utsatte elever. Vi dekker de økte kostnadene kommunene og fylkeskommunene som har for å ivareta nødvendig smittevern i skolene, ifølge Melby.

Hun viser til at kommuneøkonomien er styrket med om lag 10,8 milliarder kroner.

– I tiltakspakken vi la fram på fredag foreslår regjeringen å bevilge ytterligere 5,7 milliarder kroner til tiltak i kommunesektoren. Av disse skal 400 millioner kroner gå til i tilskudd til kommunene for å dekke ekstrautgifter til smittevern innen skole, barnehage og eldreomsorg. Fylkesmennene skal fordele pengene videre til kommuner som har hatt spesielt store utgifter, sier Melby.

– Vi vil komme tilbake til hvor mye kommunene skal kompenseres i de ordinære budsjettrundene, og eventuelt også nye krisepakker, lover hun.