DAGEN ETTER: Statsminister Erna Solberg besøkte Eid-markeringen til Al-Noor-moskeen i Bærum dagen etter terrorangrepet i august 2019. Her ble hun tatt imot av styreleder Irfan Mushtaq. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Erna Solberg fikk PSTs nye trusselvurdering. Men det gjorde ikke politifolkene som sto i terrordramaet

Statsminister Erna Solberg (H) ble varslet av PST om økt risiko for et høyreekstremt terrorangrep i fjor vår. Men politifolkene på operasjonssentralen visste ikke dette da moskeen i Bærum ble angrepet tre måneder senere.

  • Alf Bjarne Johnsen
  • Mattis Sandblad (foto)

– Det ble kommunisert til politilederne og regjeringen, men det kom ikke videre til politifolk som ikke var klarert til å motta slik informasjon, sier Anja Dalgaard-Nielsen til VG.

Torsdag la hun fram evalueringsrapporten om PST og politiets håndtering etter terrorangrepet mot al-Noor moskeen i Bærum 10. august i fjor.

Evalueringsutvalget feller en tydelig dom over dette:

«Utvalget mener det er kritikkverdig at PST ikke formidlet sin endrede trusselvurdering til særlig trusselutsatte grupper i sivilsamfunnet, slik
som muslimske organisasjoner og moskeer.»

VG-spesial: Terrorangrepet i Bærum – angrepet, ofrene og gjerningsmannen

Terrorfare etter New Zealand-angrep

Kort tid etter de dødelige angrepet på to moskeer i Christchurch på New Zealand i mars i fjor kom et nytt angrep, mot en moské i USA, inspirert av gjerningsmannen i Christchurch.

«PST fulgte med på denne utviklingen med bekymring. De så at det også i Norge var flere som på nettet hyllet gjerningspersonen fra New
Zealand. Denne bekymringen ble blant annet formidlet til Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) den 5. april 2019.

Statsminister Erna Solberg (H) ledet RSU-møtet og mottok denne informasjonen. Det bekreftet hun overfor VG to dager etter Bærum-angrepet.

les også

PST varslet regjeringen i sommer: Økt høyreekstrem aktivitet

10. mai kom PST tilbake til regjeringen, og hadde skjerpet sin vurdering av faren for et høyreekstremt angrep i vesten fra «lite sannsynlig» til «sannsynlig». 27. juni ble vurderingen løftet til «mulig» at det kunne komme et angrep i Norge.

PRESENTASJON: Terrorforskeren Anja Dalgaard-Nielsen la fram sin rapport for politiledelsen torsdag. Fra venstre politimester Beate Gangås i Oslo, PST-sjefen Hans Sverre Sjøholt, og politidirektør Benedicte Bjørnland. Foto: Mattis Sandblad, VG

Delt med polititoppene

Men ifølge rapporten ville PSTs ledergruppe ikke skape frykt i befolkningen. PSTs kommunikasjonsavdeling var på ferie, eller på vei til ferie. Rapporten ble delt muntlig med politidistriktene på en videokonferanse samme dag.

Kort tid etter denne konferansen gjennomførte Oslo politidistrikt en ringerunde til moskeene, deriblant Al-Noor moskeen. Men temaet var mulig offentlig koran-brenning:

«Radikaliseringskontakten valgte imidlertid bevisst ikke å si noe om PSTs endrede trusselvurdering fordi vedkommende var av den oppfatning at
denne informasjonen ikke kunne deles utenfor politiet», skriver evalueringsutvalget.

Spurte PST

En ansatt i Oslo politidistrikt (OPD) sendte en e-post til PST noen dager etter videokonferansen for å spørre om endringen i trusselvurderingen kunne deles internt i politiet:

«PST svarte at denne informasjonen ikke var noe de hadde
gått ut med offentlig, og at de sannsynligvis heller ikke ville gjøre det. Oslo politidistrikt tolket svaret fra PST som at denne informasjonen ikke skulle deles
videre, hverken med patruljeseksjonene eller med andre utenfor politiet».

Dermed fikk hverken moskeene eller folk internt i politiet denne informasjonen.

– Man kan undre seg over hvorfor PSTs kommunikasjon heller ikke når politiets egne mannskaper, sier Dalgaard-Nielsen.

– Hvis politiets operasjonssentral hadde denne informasjonen, at risiko for masseskade ved en moské var hevet fra sannsynlig til mulig, og at denne helgen skulle den muslimske høytiden Eid starte: Da kan man forestille seg at de raskere hadde trykket på den store alarmknappen, legger hun til.

les også

Bærum-angrepet: Politiet ble villedet av Google Maps – tok 20 minutter etter alarmen

Forbedring

– Her har vi litt å jobbe med, erkjenner politidirektør Benedicte Bjørnland overfor VG.

– Hvorfor får ikke vanlige politifolk på operativ jobb informasjon om endrede trusselvurderinger fra PST?

– Det er jo slik at man må være sikkerhetsklarert for å motta graderte opplysninger. Men læringen etter denne rapporten er at PST må gjøre trusselvurderingen tilgjengelig for operative mannskaper. Det er også et forbedringspotensial i at etterretningsdialogen mellom PST og politidirektoratet må bli bedre. Målet må jo være at avsender og mottager sitter med samme situasjonsbilde sier Bjørnland.

– Vi har nok en tendens til å beskytte den informasjonen vi får i litt for stor grad. Det rådet vi får her om å lage ugraderte trusselvurdering er et fornuftig råd, sa PST-sjef Hans Sverre Sjøvold på pressekonferansen torsdag.

Mer om

  1. PST
  2. Angrepet på al-Noor-moskeen
  3. Politidirektoratet (POD)
  4. Erna Solberg
  5. Benedicte Bjørnland

Flere artikler

  1. Kilder til VG: Politiet får kritikk etter håndteringen av moské-angrepet

  2. Bærum-angrepet: Politiet ble villedet av Google Maps - tok 20 minutter etter alarmen

  3. Oslo-politiet «glapp» på tips om Bærum-terroristen

  4. PSTs trusselvurdering for Id al-adha: – Et symbolmål for høyreekstreme

  5. Talsperson for Al-Noor-moskeen om ny trusselvurdering: – Gir grunn til bekymring

Fra andre aviser

  1. Aftenposten mener: Åpenhet gir sikkerhet

    Aftenposten
  2. PST frykter id-feiringen kan være symbolmål for høyreekstreme

    Bergens Tidende
  3. Moskéangrepet i Bærum: Ferieavvikling forsinket trusselmeldingen

    Aftenposten
  4. Moskéangrepet i Bærum: Ferieavvikling forsinket trusselmeldingen

    Fædrelandsvennen
  5. Krisehåndteringen vår er mer sammensatt enn det som kommer frem i Aftenposten

    Aftenposten
  6. Mange muslimer visste ikke om terrorfaren. Regjeringen vil gi fem millioner kroner for å få frem budskapet.

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder