LEDER BEDRAGERIENHET: Terje Aleksander Fjeldvær er leder for DNBs Financial Cyber Crime Center (FC3). Foto: Frode Hansen

DNB: Slik manipulerer svindlerne norske ofre

DNB opplever at svindlerne gjør det de kan for å snu ofrene mot bankene. Resultatet er at kundene ofte ignorerer advarslene fra banken om at de er utsatt for investeringsbedrageri.

  • Sofie Fraser
  • Ola Haram
  • Adrian F. Steinbakk
  • Natalie Remøe Hansen
  • Frode Hansen (foto)
  • Terje Mortensen (foto)

Terje Aleksander Fjeldvær, leder av DNBs bedragerienhet, Financial Cyber Crime Center (FC3), forteller at de som driver med investeringssvindel er både utspekulerte og kyniske.

– Mange kunder er overbevist om at dette er deres mulighet til å bli rike, sier han til VG.

Søndag skrev VG om hvordan selskapet Milton Group i den ukrainske hovedstaden Kiev har svindlet nordmenn og mennesker verden over for millioner.

Svindelfabrikken

Avsløringen er resultat av et samarbeid med Dagens Nyheter, journalistorganisasjonen Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) og medier fra over 20 land.

En tidligere ansatt har overlevert dokumentasjon og skjulte opptak til den svenske avisen.

I 2019 registrerte DNB en økning på 125 prosent i antall gjennomførte investeringsbedragerier, altså mer enn en dobling fra året før. Til sammen oppdaget DNB i fjor 1055 saker hvor kundene ble svindlet.

Se dokumentaren om svindelfabrikken her:

VG har vært i kontakt med Sbanken som ikke vil si noe om antall svindeltilfeller eller hvordan de jobber med avdekking av svindel, av sikkerhetshensyn:

– Det er likevel et interessant trekk at svindeltilfellene i hovedsak er forbundet med investeringer som skal gi rask fortjeneste, eksempelvis via bitcoin, nye selskap, nye prosjekt eller lignende. Det er også en klar tendens at menn oftere blir svindlet på dette enn kvinner, sier Kristian K. Fredheim kommunikasjonssjef i Sbanken.

Heller ikke Synne Ekrem, kommunikasjonssjef i Nordea, kan gi VG eksakte tall på antall svindler, men sier at de ser en økning i denne formen for bedrageri.

– Vi ser ofte at svindeltrender går nordisk, det kan starte i Sverige og komme til Norge når svindlerne for eksempel er ferdig med det svenske markedet, sier hun.

FALSK GRAF: Ofrene får ofte innlogging til en side hvor de kan se en graf som viser hvordan investeringene har vokst. Foto: Alexander Mahmoud / DN

Falsk fortjeneste

Flere av ofrene VG har vært i kontakt med, forteller at de har logget seg inn på en side der de kan se hvordan investeringen deres har økt.

Fjeldvær sier at det er forståelig at folk kan bli overbevist når de blir presentert et slikt bilde.

– Det du får, er jo en innlogging til en side hvor du ser hvor mye penger du puttet inn og utviklingen med en graf. Det går selvfølgelig bratt oppover, så det viser at pengene dine vokser. Du vil at de skal vokse mer, og da kan du putte inn mer penger, sier han.

Fjeldvær forteller at dette, i kombinasjon med at de snakker med det han betegner som «en ekstremt overbevisende person», gjør at ofrene går med på å investere mer penger.

– Det er kjempeutfordrende. De er så utrolig hyggelige, og utøver en veldig god service, for å kalle det, til dem som blir lurt, fortsetter han.

Ofre VG har vært i kontakt med, beskriver svindlerne som både høflige og vennlige.

les også

Hva skjedde med kryptodronningen?

Pluss content

Spiller kundene opp mot bankene

Svindlerne utnytter ofte at ofrene har tillit til dem, og prøver å snu ofrene mot bankene.

– De spiller også kundene opp mot tradisjonelle banker, og sier at dette er produkter banken din ikke vil at du skal kjenne til, fordi det er så god fortjeneste og bankene taper penger. Så når banken din ringer, så må du ikke lytte til de rådene, du må lytte til meg som er din rådgiver, forteller Fjeldvær om svindlernes metoder.

Flere ofre har uttrykt en misnøye med bankene etter at de har stoppet transaksjoner til utlandet.

Når banken oppdager et tilfelle av det de mener er svindel, tar de kontakt med kundene og informerer om nettopp dette, enten via telefon, brev eller en melding i nettbanken.

MISTET ALLE PENGENE: En kvinne i Tromsø har lånt 2,8 millioner kroner fra forskjellige banker og privatpersoner for å finansiere investeringer. Foto: Terje Mortensen

Ble advart – gjorde nye forsøk

Et av disse varselbrevene har VG funnet igjen i politisaken til et av ofrene.

«Ut ifra din forklaring mener banken du er utsatt for investeringsbedrageri. Banken har også fått bekreftet at kontoen du har forsøkt å overføre til er svartelistet grunnet investeringsbedrageri. Utbetalingen ble derfor stoppet», står det i brevet fra DNB.

les også

Danske Britta Nielsen (65) dømt til fengsel for millionsvindel

Personen som har mottatt brevet, har flere ganger fått henvendelser fra banken om at han trolig utsettes for investeringsbedrageri. Han gjorde likevel nye forsøk på å overføre penger til utlandet.

– De stoler ikke alltid på bankens vurdering. De har fått beskjed om at banken kommer til å si dette, og er negative til bankens vurdering og at vi stopper transaksjonene, sier Terje Aleksander Fjeldvær.

Han forteller videre at noen kunder overfører penger til andre betalingstjenester slik at banken mister kontroll over transaksjonene, og ikke lenger kan stoppe dem.

Mer om

  1. Bedrageri
  2. Svindel
  3. DNB
  4. Sbanken
  5. Nordea
  6. Dagens Nyheter
  7. Ukraina

Flere artikler

  1. Politiet: Vanskelig å etterforske investeringsbedragerier

  2. Her ringer svindlerne

  3. Saksøkt av fire banker: La frem chattemeldinger

  4. Møter banker i retten i dag: Nå vil hun hjelpe andre svindelofre

  5. Har ventet i to måneder på 70.000 kr fra reisebyrå

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder