VIL FORANDRE: Nav-direktør Bjørn Gudbjørgsrud liker ikke begrepet «å nave». Nå vil ha ha slutt på det og heller endre skolen. Foto: Jan Petter Lynau

NAV-direktør vil ha slutt på «naving»

Vil droppe stønad * Skolegang i bedrift

NAV-direktør Bjørn Gudbjørgsrud vil fjerne stønaden som nær 1800 norske ungdommer fikk i fjor etter å ha droppet ut av skolen. I stedet vil han ha obligatorisk videregående skole, gjerne ute i bedrifter.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

- Arbeidsmarkedet for ufaglærte er i fritt fall. Det er helt avgjørende å få ungdommene gjennom videregående opplæring og jeg mener vi bør innføre 13 års obligatorisk skolegang i stedet for de ti årene vi har nå. Vi må lage alternative skoleløp. Vi må finne måter å gjennomføre videregående skole på ute i bedrifter, sier Gudbjørgsrud.

Tirsdag slo OECD alarm om at altfor mange unge nordmenn blir rekruttert til trygd og «naving» på grunn av frafall i skolen.

Færre «navere»

Ferske tall fra NAV viser at 1793 personer som er 19 år og yngre i fjor fikk opptil 6000 kroner i måneden av NAV. Forutsetningen for stønaden er at de ikke går på skole.
Antallet er det laveste på fem år.

Stønaden er de siste årene omtalt som såkalt «naving» - et friår på statens regning.

Antallet er et gjennomsnittstall pr måned i 2013. 1793 ungdommer på individstøtte er 200 færre enn i 2012.

I aldersgruppen 20-24 år var antall mottakere i gjennomsnitt 2427 personer hver måned i fjor. Det er en liten økning fra året før.

- Ingen frafallselever bør gå på individstønad. Det er feil med et økonomisk insentiv som oppfordrer til å slutte på skolen. Det stilles krav til mottakerne i dag. De må opp om morgenen og delta i arbeidsmarkedstiltak. Men vi har en utfordring når ungdom som mottar denne støtten, kommer bedre ut økonomisk enn kameraten som er lærling, sier Gudbjørgsrud.

Automatisk stønad

Tiltaksforskriften "individstøtte" er utformet slik at en ungdom som slutter på videregående skole og går ut i arbeidspraksis i regi av NAV, automatisk får denne stønaden som er opptil 6000 kroner i måneden.

NAV-direktøren mener at det er mulig å få til en endring i skolegangen for elever som trenger det, hvis fylkeskommunene vil. Det er fylkeskommunen som er eier og driver av de videregående skolene.

- Hvis man klarer å få eleven til å fortsette på skolen og lager et praksisløp i en bedrift i regi av fylkeskommunen, så utløses det ingen rettigheter til individstønad. I stedet får ungdommen en vidergående opplæring, noe som er svært viktig i dagens arbeidsmarked. Det er mulig å oppnå i dag, men det forutsetter at fylkeskommunen ønsker det. Hvis forskriften må endres for å få til dette skoleløpet, forutsetter det en politisk behandling, sier Gudbjørgsrud.

Få jobber

Han er tydelig på at tiden da man kunne droppe ut av videregående skole og gå rett ut i arbeidslivet, nærmest er over.

- Det finnes veldig få jobber for denne gruppen. Arbeidsgivere ønsker ikke å sysselsette ungdom uten arbeidserfaring. Da velger de heller en kvalifisert svenske.

Gudbjørgsrud vil endre skolegangen for en rekke elever som sliter med dagens teoritunge utdanningsløp.

- Vi trenger mindre teoritunge utdanningsløp, gjerne med utgangspunkt i en bedrift i stedet for dagens praksis. Det finnes bedrifter som vil være med på slike opplegg, blant annet er det gjort forsøk i Telemark. Det kan være tradisjonelle industribedrifter eller varehandel. Arbeidsgivere er villige til å ta i mot folk, men de må ha kompensasjon for det.

- NAV kan ikke innføre tre års obligatorisk skolegang uten en omfattende politisk prosess i forkant. Hvordan skal dere få til det?

-Det krever en lovendring med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementet. Men det kan være mulig å oppnå mye av det samme ved å fjerne de økonomiske insentivene, sier Gudbjørgsrud.

Flest gutter

Den typiske mottaker av individstøtte er en gutt på under 19 år. Han får støtten i 3-6 måneder og har lite yrkeserfaring. Mange har fått sosialstønad tidligere. Å leve på sosialhjelp går ofte i arv fra foreldre til barn.

- Veien inn i ung uførhet er frafall i skolen. Før det ligger det mange opplevelser av ikke å mestre. Frafallet i yrkesfag er femti prosent. For mange av guttene som ikke klarer å fullføre videregående opplæring, er det helt klart for høye teorikrav, sier Gudbjørgsrud.

Havner en 20-åring på uføretrygd, gir det staten en utgift på 10-12 millioner kroner i et livsløp.

- Vi har 400.000 personer i yrkesfør alder utenfor arbeidslivet. Bak det tallet er det veldig mange som er uten utdanning. Det aller viktigste er å få dem gjennom videregående opplæring.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder