NY RAPPORT: I en undersøkelse rangerer norsk ungdom sin egen helse. Foto: Illustrasjonsfoto: AFTENPOSTEN

Derfor mener norske ungdommer de har dårlig helse

Vi røyker mindre ** Drikker lite ** Men ungdom sliter med helsen

Norske barn og unge vurderer sin egen helse som dårligere enn barn i Romania og Latvia, viser en ny undersøkelse fra Verdens Helseorganisasjon.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Dette kommer fram i en større rapport som sammenligner helsestatistikk fra 53 europeiske land.

Norge er det landet med nest færrest barn som lever i fattigdom (rundt 11 prosent), bare slått av Island (som har rundt 10 prosent). Til sammenligning har Romania 33 prosent og Latvia rundt 25 prosent fattige barn, ifølge rapporten fra Verdens helseorganisasjon, WHO.

Likevel er det flere barn og unge som opplever helsen sin som dårlig i Norge, enn i Romania og Latvia. Det antyder tall fra den internasjonale undersøkelsen Health Behaviour in School-aged Children (HBSC), som sammenligner gutter og jenter i alderne 11, 13 og 15 år.

Dårligere enn Romania

Der er de unge selv bedt om å rangere sin egen helse, som enten dårlig, grei, god eller veldig god. I aldersgruppen 15 år mener rundt 16 prosent norske gutter og 18 prosent norske jenter i undersøkelsen at helsen deres er grei eller dårlig.

Bare i Polen, Island, Russland, Ukraina og Ungarn mener flere 15-åringer at helsen deres er dårlig eller grei, rangert etter guttene. Men her er forskjellen ofte stor mellom jenter og gutter.

I Romania mener bare rundt 12 prosent av de 15-årige guttene at helsen deres er på den dårligste delen av skalaen, mens hele 27 prosent av jentene på 15 mener det samme.

Om en slår sammen aldersgruppene, ligger Norge bak 20 av 31 land når de unge guttene rangerer egen helse. Blant jentene er Norge på 17.-plass. Færre jenter og gutter i Slovenia, Romania og Latvia mener de har dårlig eller grei helse. Flere norske unge fra familier med lav inntekt rangerer helsen sin som dårlig, enn unge i familier med høy eller middels inntekt.

Bekymret for norske ungdommer

Ifølge en fersk rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA, er det grunn til bekymring for norsk ungdoms psykiske helse.

FORSKNINGSLEDER: Anders Bakken ved Nova. Foto: NOVA

Forskningsleder ved seksjon for ungdomsforskning, Anders Bakken, sier han vanskelig kan kommentere WHO-undersøkelsen, siden det ikke fremkommer nøyaktig hva som sammenlignes, men at tallene virker ganske overlappende med NOVAs funn fra Ungdata-undersøkelsen blant norske ungdomsskolebarn.

- Om 84 prosent mener de har mer enn grei helse, høres det ganske overlappende ut. De fleste rapporterer om fysisk god helse. Mange trener og vi har en aktiv ungdomsgenerasjon, men psykisk er det noen som sliter mer, sier Bakken.

I dag er det mindre bekymring rundt rusproblemer og politisk radikalisme enn det var på 1990-tallet, men nye tall viser at 25 prosent av de unge sier de er mye eller veldig plaget av søvnproblemer og opptil en tredjedel opplever å ha det tungt psykisk.

- Disse tallene er høye, og psykiske plager er mye av bekymringen i det forebyggende arbeidet, sier forskningslederen.

Høye forventninger

ER OPPMERKSOMME: Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp sier Helsedirektoratet har fokus på helseutfordringene for norske ungdommer. Foto: ROGER NEUMANN/VG

Divisjonsdirektør for folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp, påpeker også at det er vanskelig å sammenligne hvordan unge opplever helsen sin på tvers av landegrensene.

- Om vi ser nærmere på tallene, er det nesten ingen i Norge som sier de har dårlig helse, men en del sier den er grei eller ganske god. Subjektive mål kan være vanskelige. I ressursfattige land kan en oppleve at en har det ganske bra, om alle andre har det like dårlig. Men i et land som Norge, hvor det er veldig høye forventninger til hvordan en skal ha det, kan en oppleve at en ikke har det så bra selv, selv om en objektivt sett, sammenlignet med folk i andre land, har det bra, sier han.

Klepp understreker også at Helsedirektoratet er klar over at det like fullt er helseutfordringer for barn og unge i Norge.

- Ungdata-undersøkelsen peker på at en del ungdommer har psykiske vansker, og det er vi opptatt av og jobber med, sier han.

Helsedirektoratet har gitt Høgskolen i Oslo og Akershus i oppdrag å gjennomgå faktorer som påvirker sosiale ulikhet innen helse i Norge. Etter planen vil rapporten foreligge i februar 2014.

Ifølge WHO-rapporten er det påfallende mange flere jenter enn gutter som rangerer helsen sin i de to dårligste kategoriene i alle alderstrinn. Bare i seks land (Norge, Hellas, Finland, Estland, Slovakia og Island) er kjønnsforskjellene små.

- Jenter meldte oftere om hodepine, vondt i magen og nervøsitet. Disse faktorene kan tyde på forskjellige reaksjoner på pubertetsrelaterte belastninger, eller kulturelle forskjeller når det gjelder å rapportere helseproblemer, står det i rapporten.

Vi røyker mindre

Blant områdene der Norge kommer mer positivt ut av sammenligningen, er røyking og drikking. Av norske menn over 15 år, røyker bare rundt 18 prosent daglig.

Bare i Sverige, Island og Bosnia-Hercegovina er det færre menn som røyker regelmessig. Omtrent like mange norske kvinner som menn røyker daglig, men sammenlignet med andre europeiske kvinner, skyver det oss ned til 32.-plass av 50 land. Det kommer av at generelt røyker færre kvinner enn menn.

- I land med lav andel kvinnelige røykere, er det ofte en større andel velstående kvinner som røyker. Til sammenligning er ofte flesteparten av mennene som røyker, i land med høy andel mannlige røykere, blant de minst velstående, står det i WHO-rapporten.

Ifølge Klepp i Helsedirektoratet, har det vært en veldig positiv nedgang i røyking i Norge de siste årene.

- Vi har ikke den kjønnsforskjellen rapporten beskriver, det har vært en like kraftig nedgang i begge gruppene de senere årene. Det henger nok sammen med generell høy grad av likestilling i Norge, men blant innvandrergrupper i Norge ser vi tilsvarende kjønnsmønster som i andre land i Europa, sier han.

Vi drikker mer

Nordmenn er også blant dem som drikker minst alkohol i Europa. Vi drikker i snitt drøye seks liter ren alkohol per innbygger. Det er et stykke under Moldova, på rundt 21 liter per innbygger, og Irland med rundt 14.

- Alkoholkonsumet i Norge er lavt sammenlignet med andre land, men vi har hatt en relativt stor økning i den voksne befolkningen de siste 20 årene. Spesielt vinkonsumet har gått opp, mens spritkonsumet har gått noe ned. Blant unge har alkoholforbruket gått ned de senere årene, sier divisjonsdirektør Klepp.

Overvekt

Når det gjelder overvekt, briljerer Norge ikke. Norske menn er tykkere enn blant andre briter, tyskere, svensker, franskmenn, belgiere og finner.

En litt større andel norske kvinner er overvektige, men de kommer heldigere ut i sammenligning med andre europeiske land. Forskjellene etter inntektsgruppe er mindre blant norske kvinner enn blant norske menn.

- Tallene som er med i rapporten er fra levekårsundersøkelsen SSB gjorde i 2008. Den seneste undersøkelsen som akkurat kom, tyder på at utviklingen har flatet ut noe, og blant barn har Folkehelseinstituttet publisert data som tyder på at økningen har stoppet opp. Men vi har en høy andel overvektige i Norge, noe vi er opptatt av og jobber med både gjennom kampanjer for bedre kosthold, økt fysisk aktivitet, og rådgivning blant annet gjennom helsetjenesten. Og vi kommer til å intensivere arbeidet for økt fysisk aktivitet, sier Klepp om overvektsstatistikken.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder