VARSLET: Det gikk to år fra pasient Annicken Rønning fra Trondheim slo alarm om legen, til han mistet autorisasjonen.

VARSLET: Det gikk to år fra pasient Annicken Rønning fra Trondheim slo alarm om legen, til han mistet autorisasjonen. Foto:GEIR OTTO JOHANSEN,

Lege sviktet pasientene – ble stoppet først etter to år

Lege varslet ikke om smittefarlige pasienter

Hadde pasientdokumenter på soverommet

Mens fastlegen unnlot å følge opp flere av pasientene sine, var
helsemyndighetene varslet.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I januar 2013 slo pasient Annicken Rønning fra Trondheim alarm om fastlegen som ikke gjorde jobben sin. Først ett år senere ble Statens helsetilsyn varslet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Først i mars i år mistet mannen autorisasjonen, og ble umiddelbart fratatt muligheten til å jobbe som lege.

Da var det gått over to år siden tilsynsmyndighetene, som skal sørge for forsvarlig pasientbehandling, var blitt varslet.

– Vi beklager at det har tatt så lang tid, sier fungerende avdelingsdirektør Anne Myhr i Statens helsetilsyn.

– Det er ingen tvil om at det har gått for lang tid, sier fylkeslege Jan Vaage i Sør-Trøndelag.

Vaage forklarer det med at de første henvendelsene ble feiltolket, slik at de trodde de tilhørte en avsluttet sak fra Fylkesmannen i nabodistriktet Nord-Trøndelag.

– Henvendelsene ble derfor ikke besvart av oss.

Les også:Fastlege hadde bæreposer med pasientdokumenter på soverommet

Bak pasienter og pårørendes varsel om manglende oppfølging fra legen, viste det seg å ligge en større mangel på kontroll.

– Usedvanlig stor, beskriver fylkeslege Vaage.

Fikk ikke svar

Pasientpapirer lå i ryggsekker i boden og i plastposer på fastlegens soverom. Årsaken skal ha vært et forsøk på å ta unna arbeidsmengde hjemmefra. Bunker med sykdomsrapporter var ikke lagt inn i elektronisk journalsystem. Pasienter med depresjon, epilepsi, spiseforstyrrelser, stoffskiftefeil og høyt kolestrol manglet oppfølging. Analyser som viste smittsom hepatitt ble aldri varslet Folkehelseinstituttet. Fylkesmannen ble ikke varslet om legemiddelavhengige pasienter med førerkort.

Undersøkelser viste at legen ga så mye morfinholdige preparater til tidligere rusmisbrukere at de sluttet med andre behandlingsoppplegg.

Les også:Titalls leger fratas autorisasjonen hvert år

Varsler Annicken Rønning mener tidsbruken truer pasientsikkerheten.

– At legen ikke ble satt under tilsyn langt tidligere kan ha påført flere pasienter alvorlige, helsemessige konsekvenser.

Selv sliter hun med en nerveskade hun opplever manglende oppfølging av, etter konsultasjonen hos fastlegen som utga seg for å være nevrolog.

Et halvt år etter Rønnings varsel, den 19. juni 2013, ba Fylkeslegen legen om en redegjørelse fra legen, på hvorfor han ikke svarte på pasientens henvendelser. Samtidig som de sendte purringer utover høsten, sendte de nye henvendelser til legen om en annen klagesak. I november hadde de fortsatt ikke fått svar.

– I ettertid ser jeg at vi var for rause med å gi legen frist til å svare oss, sier fylkeslegen.

Foto: FAKSIMILE:VG 13. mai 2015,

Fulgte ikke krav til endring

Under klagebehandlingen det første året, var legen fortsatt aktiv. Samtidig iverksatte Trondheim kommune ulike tiltak. Legen fikk innvilget permisjon fra sin kommunale stilling, for å skaffe vikar for å kunne bruke tiden på å rydde opp. Blant annet ved å identifisere alle pasienter som kunne være mangelfullt ivaretatt, og informere dem om forhold som kunne ha medført risiko.

I et møtereferat fra Trondheim kommune datert 15. mai står det at forholdene kommunen krevde retting av ikke var rettet.

Da hadde enhetsleder Merete Mihle Hansen sørget for vikarordning for pasientene. I juni ble de overført til andre legesentre.

Les også:Fastlege fikk helsetilsynet på nakken etter abortreservasjon

– En feilvurdering

– Hvordan sikrer dere at pasientene skal være trygge på at helsepersonell opptrer forsvarlig?

– Det gjør vi gjennom å følge opp henvendelser vi får fra pasienter, pårørende, helsetjenesten og media. Denne saken ble spesiell fordi vi gjorde en feilvurdering knyttet til den første henvendelsen, sier Jan Vaage.

– Det er ingen tvil om at det fra vi mottok den første henvendelsen til endelig avgjørelse har tatt veldig lang tid.

Legen som har mistet autorisasjonen ønsker ikke å snakke med VG om saken. Han har klaget inn avgjørelsen, da han mener den er uforholdsmessig streng. For stor arbeidsmengde, skal være blant forklaringene på legens uorden.

Les andre helsenyheter fra VG her

– Vi skulle gjerne ha behandlet denne saken raskere, og beklager at det har tatt ni måneder, selv om det ikke er veldig lang tid i forvaltningssammenheng. Det har med svarfrister å gjøre, i tillegg til at saken må være tilstrekkelig opplyst, forklarer fungerende avdelingsdirektør Anne Myhr i Statens Helsetilsyn.

Hun viser til at de mottok tilsynssaken fra Fylkesmannen 1. juni 2014.

Fylkesmannens ansvar

Det er Fylkesmannen som er tilsynsmyndighet for både fastlegene og kommunen.

– Vi har bistått med etterspurt informasjon, og vi har hadde dialog med legen helt siden vi ble kjent med bekymringene rundt driften, opplyser enhetsleder Merete Mihle Hansen ved fastlegeordningen, smittevernarbeid, fengsels- og flyktningehelsetjenesten i Trondheim kommune.

Mihle Hansen legger til at kommunen har en grundig tilsettingsprosess før leger får starte i praksis, med intervju og referansesjekk, og at legene underskriver en avtale som forplikter dem å drive innenfor lov, forskrift og avtaleverk.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder