FERDIG MED TRENINGA: Erling Jevne mener det har gått altfor langt med utstyrshysteriet også innen langrenn. Her er han akkurat kommet hjem fra skitrening i Øyer Tretten Idrettslag sammen med sine barn. Fra v: Nora Thelma (15) Anna Elise (18) og Erik Johannes (13). Foto:Geir Olsen,VG

Idrettsveteraner om prisen på barneidretten: – Helt spinnvilt

ØYER (VG) Mangeårig landslagsløper for Norge, Erling Jevne, liker ikke utstyrshysteriet og prisgaloppen.

  • Frank Ertesvåg
  • Cathrine Ekehaug
  • Geir Olsen (foto)

Artikkelen er over fem år gammel

– Langrenn er blitt svindyrt. Det koster virkelig skjorta. Mange foreldre har tipp topp utstyr selv, og mener barna deres må ha det samme. Det er blitt helt spinnvilt, sier nøkterne Erling Jevne (48) om hvor dyr barneidretten har blitt.

Bonden fra Øyer har selv tre barn som alle driver med langrenn. Han er også trener for egne og andres barn i Øyer-Tretten IL, og er akkurat kommet hjem på gården etter en svett langrennsøkt tirsdag kveld.

Jevne er helt åpen om at det er en utfordring å rekruttere og holde på barn og unge som ikke har aktive og ressursterke langrennsforeldre i sporten.

– Det er nok slik at langrenn ofte krever ivrige foreldre, ja. Det er mange av oss som har et stort ønske om å få flere inn i sporten. Her kan klubbene bli mer inkluderende ved å låne ut rulleski og legge til rette. De foreldrene som er mest ivrig må kunne bistå barn som ikke har langrennsforeldre, mener Jevne.

LANGE SKI: Erling Jevne var helst småvokst som 13-14-åring. Men faren kjøpte ski som var 2,10 meter lange. Her deltar unge Jevne i et lokalt renn med de lange Fischer-skiene i 1978. Foto:GUDBRANDSDØLEN DAGNINGEN,

Han er den første til å bekrefte at nytt langrennsutstyr koster mye penger.

– Men selv om det meste koster mye, finnes det billigere alternativer. Hjemme hos oss går ski og langrennssko i arv. Det er også en mulighet å kjøpe brukt og godt utstyr, sier den tidligere toppløperen og langrennspappaen.

Kommentar:Før ble nordmenn født med ski på beina - nå kommer de til verden med egen smørebod

Fikk for lange ski

– Hvordan var kravene til utstyr og ski i din oppvekst?

– Det var andre tider. Min foreldregenerasjon kunne ingenting om langrenn. Faren min mente jeg, som var liten for alderen, måtte ha et par ski som var 2,10 meter lange. Noen som kunne vare noen år. Da dro vi ned til Håkon Brusveen på hans sportsforretning i Lillehammer og kjøpte ski som egentlig var altfor lange. Men de holdt i flere år.

– Har du noen tanker om hvordan sporten kan få med også barn som ikke har ressurssterke langrennsforeldre?

– Vi er med i styret i klubben både kona og jeg. Der har vi kjøpt inn 8-10 par rulleski til fri bruk. Slike tiltak i tillegg til at at søsken arver ski og utstyr etter hverandre, samt at de kan kjøpe mye bra brukt, vil hjelpe på. I tillegg må langrennsforeldre også bidra til å hjelpe andre enn sine egne barn. Men det er et vanskelig spørsmål du stiller der, mener Jevne og drar på det.

– For der er jo ofte slik at ungene blir borte fra sporten dersom foreldrene forsvinner.

Anette Bøe: – Skulle nesten ikke vært lov

– Utviklingen på utstyr har gått veldig fort. I dag krever det nok mer utstyr for å holde tritt, og det er dyrt. Det er jo helt vilt og skulle nesten ikke vært lov, i alle fall ikke for barn, sier den tidligere langrennsløperen Anette Bøe (57).

TIDLIG KRØKES: Her er Anette Bøe 3 år gammel, og allerede i skisporet. – Det var ikke snakk om at foreldre ikke hadde råd til å kjøpe ski til barna sine den gangen, sier den tidligere landslagsløperen. Foto:Østlandsposten,

Hun tror nok at enkelte foreldre kjøper dyrere utstyr enn barna trenger, men at det er vanskelig å holde tilbake utviklingen som er i gang om barna er på topp juniornivå.

Likevel tror hun det finnes alternativer.

– Med litt planlegging i forkant kan de for eksempel gå på Finn eller bruktmarkedene i de ulike skiklubbene. Klubbene kan også bidra når de ser unge talent som trenger bedre utstyr.

– Norge bør også ha råd til at skoler og barnehager har et visst antall ski og støvler til barn som kan lånes. I alle fall der det er snø.

Erik Thorstvedt: – Det har tatt av

Tidligere keeper for landslaget og Tottenham, Erik Thorstvedt (52), mener man ikke trenger bruke mye penger for å bli best i fotball, selv om fotballen følger resten av samfunnet for øvrig – det meste er blitt dyrere.

– Før trengte du bare et par sko og en ball. Nå kommer det ny farge på skoene hver tredje måned, og det er ikke tilfeldig, sier han til VG.

DEN GANG DA: Her er Erik Thorstvedt rundt 12 år gammel. Det eneste dyre utstyret han husker han hadde skikkelig lyst på, var moderne keeperhansker da disse kom på markedet. Foto:Privat,

Dette kjøpepresset eksisterte ikke da han var ung, mener han, og trekker frem hvordan han reagerte da en lagkamerat kom med nye, dyre Johan Cruyff-sko:

–Vi syntes det var uhørt å bruke så mye penger på et par fotballsko, og så fikk han gnagsår av dem i tillegg.

Han mener at foreldre som har råd og som ønsker å prioritere det gjerne må sende barna på fotballskoler og kjøpe det nyeste utstyret, men at det ikke er nødvendig.

– Foreldre må være litt faste med tanke på sin egen økonomi, og ungene må forstå at de kan trene og bli supergode i fotball uansett utstyr.

– Den greia om at «alle andre har, jeg må også ha» er bare bullshit. Ja, det har tatt av, men det trenger det ikke gjøre.

– Hva med dine egne barn?

– Det har blitt gått ut noen fotballsko her også, og den gutten er ekstremt interessert i sko, sier han om sønnen Kristian.

– Det gjelder å holde litt igjen, og hos oss har det gått sånn helt midt på treet. Det hadde nok vært verre om han hadde blitt sluppet helt løs, men det er noen sko som er kjøpt inn unødvendig.

Oddvar Brå: – Langrenn er blitt veldig dyrt

Langrenns-legende Oddvar Brå (63) mener langrennsutstyr for barn og unge er blitt i overkant kostbart, men at det er mulig å drive aktivt uten å kjøpe det nyeste og dyreste.

– Det er blitt en utfordring at mange foreldre setter så høye krav til sitt eget langrennsutstyr at dette overføres på barna, sier Brå til VG.

Han mener det nesten ikke går an å sammenligne dagens situasjon med hans egen oppvekst i Hølonda i Trøndelag på 60-tallet i forrige århundre.

BRAKK STAVEN: Det dramatiske stavbruddet under herrestafetten i VM i Oslo i 1982 har gjort Oddvar Brå kjent også blant yngre langrennsløpere. Skilegenden advarer barn og unge mot for stort fokus på ski og utstyr. Han mener den indre motivasjonen fortsatt er viktigere i idrett. Foto:Ivar Aaserud,VG

– Her er det skjedd en god del siden jeg vokste opp. Sporten har blitt så mye større. På min tid hadde ikke alle familier egen bil en gang. Noen foreldre var mer aktive enn andre og dro med seg barn uten aktive foreldre. Nå er langrenn blitt veldig dyrt, og terskelen er nok høyere for å delta, sier Brå.

– Hadde du selv aktive langrennsforeldre?

– Jeg hadde en far som selv gikk langrenn, ja. Det ble dannet et langrennsmiljø rundt min familie med lange treningsturer der mange deltok. Dette førte til at i junior-NM i1968 så vant jeg den yngste klassen og en kamerat fra samme, lille klubb vant nest yngste klassen, husker Oddvar Brå.

Han mener det er viktig å ikke se seg blind på at utstyr og smøring må være førsteklasses og så dyrt som mulig hele tiden.

– Det går an å gå lenge på gode ski. Se på Marit Bjørgen. Det er ikke lenge siden hun vant et viktig renn på ti år gamle ski.

– Hvordan var ditt eget skiutstyr da du startet med langrenn?

– Det besto av et par treski de første årene som aktiv løper. Senere ble det et skipar på tørt- og et på vått føre. Men også i dag kan man klare seg med få par ski dersom man tar skikkelig vare på skiene og evner å bytte ski innad i klubben, arver av søsken og kjøper brukt.

Finn Aamodt: – Var like dyrt før

– Prisene på ski har nok endret seg, men i forhold til lønningene er det mye det samme, sier Finn Aamodt (63), tidligere alpintrener og faren til Kjetil André Aamodt (43).

1979: Her er en sju-åtte år gammel Kjetil André Aamodt på vei ned bakkene på Norefjell. Foto:Privat,

Da sønnen begynte å satse for fullt på starten av åttitallet måtte familien være kreative for å få det til å gå rundt.

– Vi løste det gjennom å jobbe tre jobber. Den ene jobben var at jeg trente andre klubber på kveldene hvor Kjetil-André fikk være med. Det ble noen kroner utav det, og i alle fall fikk han delta på samlinger gratis.

Han mener presset om å ha det beste utstyret var like stort den gangen. Lenge drev begge barna med både langrenn og alpint.

– Det var to par ski i alpint og langrenn, og veldig mye smøring. Vi brydde oss ikke så mye om smøring. Begge ungene gikk Bekkelagskarusellen med kladder under skiene, men det var bra trening, sier han.

Flere artikler

  1. Fotballpappa: – Barna ser at andre spillere på laget har sko til 2500 kr.

  2. Skitrener ber foreldre skjerpe seg: – Fullstendig idioti!

  3. Klasseskille i barneidretten: Familier bruker flere hundre tusen på ski i året

  4. Pluss content

    Erling Jevne om den bunnløse sorgen

  5. Utstyrshysteriet i barneidretten: Bjørgen og Jansrud: - Foreldre har et ekstra ansvar

  6. Klasseskillet i barneidretten: Svømmesjefen: – Så dyrt at barn fra ressurssvake familier ikke deltar

Fra andre aviser

  1. Langrennseliten mener sporten er for dyr. Flere klubber kjenner seg ikke igjen.

    Aftenposten
  2. Nei, det er ikke vanlig at 14-åringer har skiutstyr til 40.000 kroner

    Aftenposten
  3. Barn holdes borte fra idrett fordi det er for dyrt: - Hos oss gikk skiene i arv

    Aftenposten
  4. Arrangerer byttehelg for sportsutstyr

    Fædrelandsvennen
  5. Skiklubben er tydelig overfor foreldre: Her er det ett par ski som gjelder

    Aftenposten
  6. Barn holdes borte fra idrett fordi det er for dyrt: - Hos oss gikk skiene i arv

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder