VARSLER GJENNOMGANG: Oslo Universitetssykehus vil gjennomgå retningslinjer for samarbeid med legemiddelindustrien. Foto: Frode Hansen

OUS etter AstraZeneca-rapporten: Vil se på retningslinjene

Oslo universitetssykehus sier de vil gjennomgå retningslinjer for samarbeid med industri, etter at noen av forfatterne bak AstraZeneca-artikkelen ikke oppga finansielle bindinger.

Av 

Oda Ording

Publisert:

– Jeg mener at de finansielle bindingene burde vært oppgitt i utgangspunktet. Derfor er det viktig at miljøet nå i etterkant har gitt detaljert informasjon om potensielle bindinger, sier direktør for forskning, innovasjon og utdanning ved Oslo universitetssykehus (OUS), Erlend B. Smeland, i et skriftlig svar til VG.

Han sikter til at noen av de norske forskerne bak artikkelen om AstraZeneca-bivirkningene som 9. april ble publisert i det prestisjetunge New England Journal of Medicine. OUS er arbeidsgiver for flere av dem.

Før publisering opplyste ingen av forskerne at de hadde fått penger fra vaksinerelaterte legemiddelselskaper, da de fylte ut åpenhetsdokumentet som legges ved artikkelen.

Etter at Klassekampen forrige torsdag skrev at OUS-overlege Pål André Holme de siste fem årene har mottatt over én million kroner fra Pfizer og Bayer, snudde forskerne.

I det nye åpenhetsdokumentet skriver fire av dem, inkludert Holme, at de har mottatt honorarer fra selskaper som også produserer vaksiner. Utbetalingene har skjedd i forbindelse med blant annet foredrag og forskning. De er ikke relatert til vaksine.

– Sykehuset ønsker å lære av denne saken, og derfor tydeliggjøre eventuelle uklarheter som ligger i institusjonens og tidsskriftenes regelverk, sier Smeland.

– Vi planlegger således en gjennomgang av innhold i – og forståelse av – eksisterende retningslinjer for samarbeid med industri i sykehuset. Det er svært viktig med åpenhet med tanke på habilitetsutfordringer for å bevare tilliten til forskningen.

FORTSATT PÅ PAUSE: Regjeringen har oppnevnt en ekspertgruppe som innen 10. mai skal levere en rapport om hva Norge skal gjøre med AstraZeneca- og Johnson & Johnson-vaksinene. Foto: Dado Ruvic / X02714

– Etter min mening helt opplagt

– Det er uheldig at de ikke har opplyst om dette før nå, sier Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen, etter at åpenhetsdokumentet ble oppdatert.

Han er tydelig på at forskerne burde ha gitt disse opplysningene før artikkelen ble publisert.

– Hvis det kan reises tvil om det som publiseres er påvirket av økonomiske bindinger, må det gjøres kjent, så leserne og redaktørene kan ta stilling til det.

Norheim peker på at retningslinjene til tidsskriftet krever at man opplyser om finansielle bindinger, dersom et produkt opptrer fremtredende i artikkelen, eller hvis andre selskaper har konkurrerende produkter.

– AstraZeneca-vaksinen er jo nevnt i artikkelen, og bivirkningene av denne er jo artikkelens hovedtema, sier Norheim.

– Utfordringen er at ordningen er basert på tillit: At forskerne ser de mulige interessekonfliktene og oppgir dem. Det er etter min mening helt opplagt at man vil kunne stille spørsmål om habilitet, sier professoren om utbetalingene fra konkurrerende selskaper.

– En rutine i forskningsverdenen

– Forskerne oppfattet ikke dette som interessekonflikter, kan du da forstå at de ikke opplyste om det?

– I dette tilfellet forstår jeg det ikke. Jeg tenker det er helt åpenbart at denne artikkelen har relevans for konkurrenter som også produserer vaksiner. Det er et klassisk tilfelle av interessekonflikt.

– Holme peker på at dette er en artikkel basert på behandling av pasienter, ikke forskning. Bør ikke det ha noe å si?

– Jeg ser at han sier det, men artikkelen er jo relevant for vurderingen av AstraZeneca-vaksinens sikkerhet. Det å skille mellom forskning og pasientrapporter her er ikke relevant. De er forskere, de har mottatt pengestøtte, og det skal oppgis.

– En av forskerne sier at det hastet veldig med å få ut artikkelen?

– Det er ingen unnskyldning. Alle som har publisert, vet at dette er et standardskjema nesten alle tidsskrifter har. Det har blitt en rutine i forskningsverdenen. Det må gjøres ordentlig, uansett om det er tidspress.

Norheim mener at Oslo universitetssykehus, som arbeidsgiver for blant annet Holme, bør se nøyere på rutinene sine og ikke tone ned saken.

– Jeg opplevde at de kom med unnskyldninger og ikke anerkjente at dette var en feil, sier han.

Forskerne: Så ikke på det som relevante koblinger

Pål André Holme sa forrige uke at de forstår at det kunne oppfattes som uheldig for habiliteten.

– Det burde vi ha gjort, selv om vi fortsatt er av den oppfatning at dette ikke har direkte relevans for det medisinske innhold vi har publisert i artikkelen.

To av forskerne ved Universitetssykehuset Nord-Norge, sa til VG at de ikke oppfattet opplysningene som relevant finansiell kobling.

Les svarene i denne saken.

Publisert:

Les også

  1. AstraZeneca-funn publisert i prestisjetidsskrift: Pasientene var mellom 32 og 54 år

    De kastet seg rundt da sjeldne blodpropp-tilfeller oppsto i etterkant av vaksinering med AstraZeneca.
  2. Forsker tar selvkritikk etter AstraZeneca-artikkel

    Forsker og lege Pål Andre Holme tar selvkritikk for ikke å ha informert om at han tidligere har tatt oppdrag for Pfizer…
  3. Mottok Pfizer-honorar – medpubliserte artikkel om AstraZeneca-vaksinen

    De siste fem årene har overlege Pål André Holme mottatt over en million kroner fra Pfizer og Bayer.
  4. Forfattere bak vaksinerapporten legger kortene på bordet: Dette har de fått betalt for

    Flere av forfatterne bak rapporten om mistenkte AstraZeneca-bivirkninger opplyste ikke om at de hadde fått penger fra…

Mer om

Oslo universitetssykehus (OUS)

Astra Zeneca

Coronaviruset

Flere artikler

  1. Forfattere bak vaksinerapporten legger kortene på bordet: Dette har de fått betalt for

  2. Mottok Pfizer-honorar – medpubliserte artikkel om AstraZeneca-vaksinen

  3. AstraZeneca-funnene til norske forskere publisert i prestisjetidsskrift

  4. AstraZeneca og Johnson & Johnson har ett viktig fellestrekk

  5. FHI vil droppe AstraZeneca – regjeringen utsetter avgjørelsen

Fra andre aviser

  1. Overlege innrømmer at han burde opplyst om bindinger til vaksineselskap

    Bergens Tidende
  2. FHI vil droppe AstraZeneca – regjeringen utsetter avgjørelsen

    Aftenposten
  3. Ekspertutvalg ber Norge droppe AstraZeneca og Johnson & Johnson-vaksinering

    Bergens Tidende
  4. Astrazeneca-saken: – Aldri sett så høyt nivå av antistoffer

    Bergens Tidende
  5. Astra Zeneca-saken: Blodpropp-pasientene i Norge var mellom 32 og 54 år

    Aftenposten
  6. Første trinn starter fredag

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no