- Feil innvandrere

Norge taper kampen om kloke hoder

Norge frister ikke arbeidsinnvandrere med høy kompetanse. I stedet kommer folk med lite utdannelse og kort vei til trygd.

ARTIKKELEN ER OVER 12 ÅR GAMMEL

Av: ESPEN SANDLI, MAIKEN Det er sannheten om arbeidsinnvandringen til Norge, slik den beskrives av forskere, samfunnsøkonomer og NHO.

Norge mangler arbeidskraft, men taper kampen med andre land om de klokeste hodene.

Norge har en kvote på 5000 høykvalifiserte arbeidsinnvandrere. Til tross for at norske bedrifter skriker etter spesialister, er kun 2300 hoder rekruttert.

I stedet er det ifølge NHO de lavt kvalifiserte arbeidsinnvandrere som kommer. NHO hevder lavt utdannede arbeidsinnvandrere er vanskelige å kvalifisere for arbeid og har kort vei til trygd.

- Norge betaler lavkvalifisert arbeid relativt godt, og høyt kvalifisert relativt dårlig. Følgelig stiller Norge svakere enn andre viktige OECD-land som Tyskland, Frankrike og USA, når det handler omj å trekke til seg høyt kvalifisert arbeidskraft, sier forsker Grete Brochmann ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning har påvist at nesten halvparten av arbeidsimmigrantene som ankom Norge på 1970-tallet, i dag er trygdet.

Skapte nye problemer

- Fra å representere en sårt tiltrengt arbeidskraftressurs har denne gruppen innvandrere blitt til en problemgruppe på trygdebudsjettene. Det som på ett tidspunkt fremsto som løsningen på arbeidslivets utfordringer, viste seg å skape nye problemer på et senere tidspunkt, sier Brochmann.

Hun mener vestlige regjeringer i stigende grad prøver å gardere seg mot det fenomenet Frischsenteret avdekket: Arbeidsimmigranter faller raskere enn andre ut av yrkesaktivitet, og blir netto forbrukere av offentlig velferd.

Ifølge NHO har vi fått 100 000 arbeidsinnvandrere de siste årene. Samtidig har Norge en stor intern utfordring. I dag er vi 2,4 millioner yrkesaktive, mens nærmere 700 000 står utenfor på ulike trygdeordninger. Hver tredje norske gutt sliter med lese- og skriveproblemer. Ifølge NHO er det en motorvei på vei mot trygd.

Kan ikke fortsette

- På kort sikt brukes arbeidsinnvandring. Men det er ikke gitt vi kan fortsette med det. Land vi rekrutterer fra har selv ekstrem økonomisk vekst. Eldreutfordringene er større i Øst-Europa enn i Norge. På lang sikt må vi selv skaffe oss den kompetansen vi behøver. Vi kan ikke fortsette med 700 000 stående utenfor arbeid., sier direktør Sigrun Vågeng i NHO.

Ifølge Brochmann ved ISF kan økt arbeidsinnvandring gjøre det vanskeligere å inkludere de mange trygdemottagerne. Hun viser til at demografer mener økt innvandring er et dårlig virkemiddel til å rette opp grunnleggende befolkningsmessige skjevheter.

- Kompenserende innvandring er som å trå vannet: Den vil etter hvert skape sin egen eldrebølge, noe som vedvarende vil reprodusere behovet for mer innvandring, sier Grete Brochmann.

Europa går mot en større eldrekrise enn den norske. Ifølge EU-kommisjonen har Europa for få unge til å brødfø den aldrende befolkningen.

Det betyr ennå hardere kamp om de høyt utdannende.

Og det betyr en kamp for å opprettholde velferdsnivået i årene som kommer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder