NOBEL-JUBEL: Beatrice Fihn, direktør i Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) feirer etter at det ble kjent at deres organisasjon blir tildelt Nobels fredspris 2017.
NOBEL-JUBEL: Beatrice Fihn, direktør i Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) feirer etter at det ble kjent at deres organisasjon blir tildelt Nobels fredspris 2017. Foto: REUTERS/Denis Balibouse

Nobels fredspris 2017 går til atomvåpenbekjempere

NOBELINSTITUTTET (VG)  Mottageren av Nobels fredspris 2017 er Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

Publisert:Oppdatert: 06.10.17 kl. 12:53

Klokken 11 gikk Nobelkomitéens leder Berit Reiss-Andersen på talerstolen og kunngjorde årets mottager: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

– Det er en anerkjennelse av mennesker over hele verden som har jobbet hardt med få ressurser for at dette skulle skje. Det betyr først og fremst mye for saken og det å sette atomvåpen og forbud på dagsorden. Fredsprisen føles uvirkelig og overveldende, sier leder i ICAN Norge, Anne Marte Skaland til NRK.

– Atomvåpen hører ikke fremtiden til. Nå må vi jobbe for at flere stater slutter seg til atomvåpenforbudet, fortsetter den norske ICAN-lederen.

Slik er reaksjonene på årets fredspris: Et spark bak til regjeringen

– Farligere enn på lenge

Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.

– Vi lever i en verden hvor faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge, sa Reiss-Andersen i begrunnelsen for tildelingen.

– Enkelte stater moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på, fortsatte hun.

– Atomvåpen utgjør en konstant trussel mot menneskeheten og alt liv på jorden. Gjennom bindende internasjonale avtaler har verdenssamfunnet tidligere vedtatt forbud mot landminer, klasevåpen, biologiske og kjemiske våpen. Atomvåpen er enda mer ødeleggende, men er så langt ikke blitt gjenstand for et tilsvarende folkerettslig forbud, sa Reiss-Andersen i sin kunngjøring.

Bakgrunn: Les hele begrunnelsen fra Den Norske Nobelkomité her

ICAN-direktøren: Fryktet det var en spøk

Lederen for ICAN, svenske Beatrice Fihn, sier hun er overlykkelig og beæret over at organisasjonen har fått Nobels fredspris.

– Jeg fryktet at det var en spøk. Det er bare veldig, veldig vanskelig å innse, og du blir så nervøs for at det ikke er sant. Det var ikke før nobelkomiteens leder talte på direktesendt TV og sa navnet ICAN at vi faktisk innså at vi hadde fått prisen, sier ICAN-leder Beatrice Fihn ifølge NTB.

Da hun endelig skjønte at organisasjonen hadde fått prisen, ble det umiddelbare sjokket erstattet med ren glede.

– Dette gjør alle timene og årene med arbeid som folk har lagt ned for å få til FN-traktaten, virkelig verdt det, sier Fihn.

VG forklarer: Dette er den historiske atomavtalen

Hun sier hun fikk vite at hun fikk prisen via telefon bare få minutter i forkant av kunngjøringen og betegner det hele som veldig spesielt.

Minen hennes ble imidlertid raskt alvorlig da hun fikk spørsmål om hvilken beskjed nobelprisen bør gi til atommaktene, som foreløpig har nektet å undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

– Atomvåpen er ulovlig nå, på grunn av denne FN-traktaten. Å ha atomvåpen, utvikle atomvåpen, bruke atomvåpen, alt dette vil bli fordømt på det sterkeste av det internasjonale samfunnet. Selv om atommaktene ikke har signert den, vil vi fortsatt kunne legge enormt mye press på dem, sier hun ifølge NTB.

VG-kommentar: Fredspris med sprengkraft

– Konstant trussel

ICAN ble lansert i 2007 og teller i dag mer enn 270 partnerorganisasjoner i 60 land.

Kampanjen arbeider for å mobilisere folk i alle land til å inspirere, overtale og presse sine regjeringer til å støtte forhandlinger om en traktat som forbyr kjernefysiske våpen.

Den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen (ICAN) vant sin viktigste seier til nå da FN vedtok et forbud mot atomvåpen.

122 av FNs medlemsland støttet forbudet, som ble vedtatt 7. juli. Det omfatter ikke bare bruk av atomvåpen, men også å utvikle, produsere, skaffe seg og lagre dem. Det store ankepunktet er at ingen av verdens atommakter støtter forbudet, heller ikke NATO-land som Norge.

Kritikk av regjeringen

På spørsmål om fredsprisen til ICAN også kan oppfattes som en kritikk av den norske regjeringen, som ikke skrev under på Traktat om Forbud mot Atomvåpen, har Nobelhistoriker Asle Sveen, denne korte kommentaren til VG:

– Nå kommer de til å få kjørt seg.

Den tidligere NRK-veteranen Christian Borch, mener også dette kan bli vanskelig å takle for regjeringen.

– Da utenriksminister Børge Brende presenterte regjeringens utenrikspolitiske veilvalg tildigere i år, avviste han helt at det var et problem for Norge at vi stemte imot FN-traktaten om et forbud mot atomvåpen. Etter at Nobelkomiteens har annonsert ICAN som Nobelprisvinner for 2017, er den norske regjeringen nødt til å forhold seg mer reflektert til problemstillingen. Det gjelder for så vidt alle de land som ikke signerte traktaten, sier den mangeårige utenriksreporteren og korrespondenten.

Les også: Slik ble Nord-Korea verdens 9. atommakt (VG+)

Solberg: En fortjent pris

Statsminister Erna Solberg sier Norge ikke kommer til å undertegne FN-traktaten om forbud mot atomvåpen, men sier ICAN er en verdig vinner av fredsprisen.

– Jeg vil først og fremst gratulerer ICAN med Nobels fredspris for 2017. ICAN har gjort en stor jobb for å samle det sivile samfunnet og mobilisere for en verden fri for kjernevåpen. Det er en fortjent pris, sa Solberg fredag.

Hun forsvarte likevel regjeringens beslutning om at Norge ikke skal signere FN-traktaten om et forbud mot atomvåpen.

– Norge deler ambisjonen og ønsket om en verden fri for atomvåpen. Men det er også sånn at Norge ikke kommer til å undertegne avtalen gjort i FN. Vi kommer ikke til å støtte forslag som svekker NATO, sa Solberg.

Det store overblikket: Slik ville en krig mellom Nord-Korea og USA sett ut (VG+)

– Ingen kontroversiell pris

Reiss-Andersen understreker at fredsprisen til ICAN ikke er ment som noe spark til de land som ikke har undertegnet FN-traktaten, men håper derimot at prisen kan være en oppmuntring.

– Jeg kan ikke se at dette er en kontroversiell pris, sa hun på spørsmål fra journalister etter kunngjøringen.

– Det må være opp til hvert enkelt land når de slutter opp om traktaten, sa hun.

– Verdens folk vil ganske enkelt ikke la seg forsvare ved bruk av atomvåpen, sa Reiss-Andersen.

Les den sterke historien på VG+: Hun overlevde atombomben

318 nominerte

I alt 318 kandidater var nominert til årets pris. Atomvåpenbekjempelse og Syria-relaterte kandidater var blant ekspertenes heteste tips. Iranske menneskerettighetsforkjempere advarte imidlertid Nobelkomitéen om å gi fredsprisen til Iran i forbindelse med atomavtalen.

Høyre-politiker skrev i en VG-kommentar at en fredspris til Iran ville være som «å belønne et voldelig barn».

ICAN nominert av SV

Allerede i januar i år var SV ute med sin nominasjon av ICAN til fredsprisen.

– ICAN vil være en verdig prisvinner, men ikke minst en viktig prisvinner. Arbeidet for å avskaffe atomvåpen er et minst like viktig fredsarbeid som for noen tiår siden. Arbeidet har større vind i seilene nå enn på mange år, mye takket være nettopp ICAN, skrev SVs stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell i sin nominasjon ifølge NTB.

Disse har valgt ut prismottageren

Mottageren velges av Den norske nobelkomité. Komiteens medlemmer velges av Stortinget for seks år med mulighet for gjenvalg. Hvert tredje år er henholdsvis to og tre medlemmer på valg.

Plassene fordeles etter Stortingets sammensetning. Nobelkomiteens medlemmer i dag er:

• Berit Reiss-Andersen (1954). Komiteens leder fra 2017. Medlem av komiteen fra 2012, valgt for perioden 2012–2017. Representerer Arbeiderpartiet.

• Henrik Syse (1966). Komiteens nestleder fra 2017. Medlem av komiteen fra 2015, valgt for perioden 2015–2020. Representerer Høyre.

• Inger-Marie Ytterhorn (1941). Medlem fra 2000, gjenvalgt for perioden 2012–2017. Representerer Fremskrittspartiet.

• Thorbjørn Jagland (1950). Medlem av komiteen fra 2009, gjenvalgt for perioden 2015–2020. Representerer Arbeiderpartiet. Leder av komiteen 2009–2014.

• Tone Jørstad (1946). Varamedlem for perioden 2015–2017. Fullverdig medlem av komiteen etter Kaci Kullmann Fives bortgang 19. februar. Representerer Arbeiderpartiet

Komiteens sekretær er Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad (1957). Han er ikke selv del av komiteen.

VG+: Mitsuko (84) overlevde Hiroshima-bomben - nå frykter hun Kim Jong-un

Disse har mottatt fredsprisen etter år 2000

2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

2016: President Juan Manuel Santos, Colombia, fikk prisen for sin iherdige innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.

2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter Jasminrevolusjonen i 2011.

2014: Indiske Kailash Styarth og 14 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.

2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen.

2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa.

2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid.

2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo.

2009: USAs daværende president Barack Obama, for ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati.

2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari.

2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer.

2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank.

2005: Det internasjonale atomenergibyrå og leder Mohamed ElBaradei, for innsatsen for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål.

2004: Den kenyanske miljøforkjemperen Wangari Muta Maathai, Kenya, for bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.

2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi.

2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling.

2001: FN og generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden.

2000: Sør-Koreas president Kim Dae-jung, for arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Øst-Asia og for fred og forsoning med Nord-Korea.

Publisert:Oppdatert: 06.10.17 kl. 12:53