- Den norske slummen

(VG) På få år ble antall sosialklienter i Sinsenveien 56-74 mangedoblet. Velkommen til den norske slumhverdagen.

Vinduene er dekket av tøystykker. Det står ikke navn ved ringeklokkene. I de ti Oslo-blokkene bor 450 mennesker.

Sverre Bang husker dagen han flyttet inn. I november er det seks år siden. Han var glad. Den psykiatriske hjelpepleieren på Aker sykehus hadde vært så heldig å få en av de sjeldne treromsleilighetene i de såkalte «søsterboligene» i Sinsenveien.

De ligger ved Sinsenkrysset i Oslo, et lite område med villaer og rekkehus kalt Refstad.

Mellom Aker sykehus og Ring 3 er ti blokker med 474 leiligheter pent fordelt på 25 mål grøntareal: Sinsenveien 56-74.
Blokkene er fireetasjers, med solide etasjeskillere i betong og leiligheter på rundt 30 kvadratmeter.

Leilighetene ble bygd for, og var leid ut til, ansatte ved Aker sykehus - det var derfor de fikk navnet «søsterblokkene», etter sykepleierne.

I 2001 hurtigsolgte kommunen de ti blokkene til private.
Milliardær Ivar Tollefsen og hans Fredensborg Eiendomsselskap ble etter hvert eneeiere.

Dette var ikke noe Sverre Bang hengte seg opp i på den tiden. Balkongen var deilig, utsikten var bra og leien var det lite å si på - 6000 kroner.

Spesielt husker han somrene. Den varme sommeren 2006 møttes naboene ofte til grilling på det store uteområdet.

De kjente hverandre, og var med på opprydningen før sommeren. Alle var enige om at det var en deilig plett på jord.

VGTV: Se videodokumentar fra Sinsenveien

Samme året, 2006, var det enkelt for bydel Bjerke å regne ut hvor mange som trengte sosialhjelp til å betale husleien i de ti blokkene.

Tallet var 22. Helt overkommelig for et bydelsbudsjett.
Tre år senere hadde direkteutbetalingene fra Bydel Bjerke til Fredensborg Eiendom økt til å omfatte 300 personer.

Artikkelen fortsetter under bildet...

- 9,9 millioner kroner gikk rett til Fredensborg Eiendom fra vårt budsjett i 2009. Pengene gikk til å dekke husleie for personer som hadde flyttet inn i Sinsenveien, sier bydelsdirektør Kari-Ann Mathisen.

- Jeg oppfatter situasjonen som veldig vanskelig for bydelen. Det er skremmende å se utviklingen i dette området, sier bydelsdirektøren.

25. oktober i år fikk blokkene en ny nabo. Refstad asylmottak ble åpnet. UDI flyttet ankomsttransittmottaket i Bærum til Refstad.

350 nyankomne asylsøkere skal sluses gjennom mottaket før deres skjebne blir avgjort.

UDI regner én til tre uker som oppholdstid for hver enkelt asylsøker. Så kommer nye inn.

Hos Sverre Bang er det slutt på grillingen om sommeren. Husleien er økt med over 50 prosent.

Denne høstettermiddagen haster han ned gangveien på vei hjem. Sverre snakker ikke med noen. Han og samboeren ble slått ned på Sinsen i fjor. Blind vold. Politiet har aldri funnet gjerningsmannen. Derfor går Sverre raskt. Samboeren fikk en mer alvorlig knekk. Han går aldri ut lenger.

Bydelspolitiker Geirmund Jor (SV) nøler ikke med å kalle området slum.

HANNE SKARTVEIT KOMMENTERER: - Slummen innenfor

- Og da har jeg tatt utgangspunkt i FNs definisjon. En slum er et nedslitt område av en by preget av substandard boliger, elendighet og periodevis mangel på sikkerhet.

Jor har dratt saken til bystyret. Bjella skal henges på katten.
For Jor heter katten Fredensborg Eiendomsselskap.

- Knapt halvparten av boligmassen var utleid da vi kjøpte blokkene, sier administrerende direktør i Fredensborg Eiendom, Kai Sjøvold.

- Mange av dem var nedslitt. Noen ble pusset opp, blant annet med nye balkonger. Nå legger vi nye tak. Vi fikk inn flere leietagere og leien ble justert, fortsetter han.
Ifølge hjemmesidene er de landets største privateide boligeiendomsselskap - med mer enn 2500 leiligheter for utleie.
«Aksepterer sosial garanti», står det i prospektene for blokkene Fredensborg leier ut i Sinsenveien.

Artikkelen fortsetter under bildet...

Det betyr at utleier godtar at sosialkontoret garanterer for depositum til husleie.

I høst bor det rundt 240 personer som mottar sosialhjelp i de 474 blokkleilighetene, ifølge booppfølgere Veslemøy Vaage og Asma Chaudry i det kommunale «Prosjekt Sinsenveien». I tillegg til beboerne som mottar sosialhjelp, bor det fortsatt ansatte fra Aker sykehus i blokkene. Og flere gjestearbeidere fra og utenfra Europa. Majoriteten er enslige menn, opplyser sosialarbeiderne.

- Det er svært uheldig med en opphopning av så mange sosialklienter på et sted, sier bydelsdirektør Mathisen.
Hun mener det ønskelige er at klientene bor spredt rundt i bydelen.

Kjører du raskt forbi i Sinsenveien, minner blokkene om Anne-Cath. Vestlys trivelige Aurora-verden fra 60-tallet.
Går du saktere forbi, legger du merke til at mange her ikke er etnisk norske.

Og du legger merke til mangelen på barn. Faktisk bor det bare 26 barn i blokkene, ifølge Vaage og Chaudry.

De fleste vinduene har gjentrukne gardiner eller tøystykker til å skjerme for dagslyset. Store containere står på plassen. Og du må betale for å parkere, enten du er beboer eller gjest.
De store arealene mellom blokkene er tomme. Vinden piper av høst. Noen ansikter titter frem bak tøystykkene når fotografen drar frem kameraet.

Ved inngangsdørene er alle navn fjernet. Det lukter brent i oppgangen til 66. Østlandsendingen har brakt nyheten om at en brannstifter har vært på ferde hele fem ganger i Sinsenveien 66. Ifølge politiet har bare tilfeldigheter forhindret storbrann.

For brannene ble slukket. De brannskadede dørene blir værende.
Tidligere i høst var Sverre Bang på et beboermøte som eiendomsselskapet arrangerte. Alle i de 450 leilighetene var invitert. Da møtet startet, var tre møtt opp. Senere kom rundt ti beboere til. Men da hadde Sverre rukket å bli så sint at han forlot møtet.

- Jeg spurte hva de ville gjøre med inngangsdørene. Dørene er ødelagt, nøklene er på avveie og det er fritt fram for all slags aktivitet. Det er derfor de har måttet stenge både kjeller og loft. Folk tar seg inn, bryter opp boder, stjeler det de kan ta og bosetter seg her. Mennesker i nød, mennesker med problemer. Men de har altså ikke noe her å gjøre.

- Er du redd?

- Om kvelden er jeg redd. Folk møtes ute, de drikker eller ruser seg. Det er ikke nødvendigvis de som bor her, men de trekker med seg andre folk.

Bang opplever det som psykisk terror. Han kjenner aggresjon bygge seg opp i kroppen hans.

- Du kjenner ikke naboen?

- Nei. De skiftes ut hele tiden. Jeg kjenner en sykepleier fra Sverige. Hun er hyggelig, men jeg vet ikke hvor lenge hun orker å være der.

Bang viser oss vaskekjelleren, der sprøytespisser og kanyler ligger og slenger. I fjor bodde det noen i rommet, ifølge Bang. De kom seg inn gjennom vinduet. Dyner og puter gjennomtrukket av urin er dumpet ned trappen.

På loftet er bodene med hønsenetting brutt opp. Noen har tatt gamle madrasser og rigget til et alternativt hjem i de små bodene. Medisiner og resepter ligger spredd.

- Det er trist, sier Bang.

Politibilen svinger inn på den store parkeringsplassen. Stasjonssjef ved Stovner Politistasjon, Espen Aas, forteller om økt fokus og daglige patruljer i området. Det har ført til at pågripelsene for bruk og besittelse av narkotika er blitt færre.

Ved rattet i patruljebilen sitter divisjonsleder Trond Lereng. Det er stille i dag. Han ser på søppelet som flyter rundt. Det har en smitteeffekt, mener han. Når noe begynner å forfalle, og søppelet kastes rett ut av vinduene, tar andre etter.
Eiendomsselskapet har fått hard kritikk for manglende søppelrydding, bråk, ulovlig fremleie, innbrudd og mangel på kontroll.

Men ikke alle er enig i at det bare er eiernes skyld.
Den tidligere eieren, kommunen, har vært den største leietageren. De har akseptert forholdene for sine klienter.

- Feilen ligger hos kommunen, som selger unna eiendommene sine og ikke klarer å komme opp med nok sosialboliger, sier Anne-Christine Fagernes.

Artikkelen fortsetter under bildet...

Hun er booppfølger i området og besøker ukentlig noen av beboerne i Sinsenveien.

Fagernes mener at mange trives her. De ønsker å leve sine liv anonymt. De ønsker ikke å bli stigmatisert, eller at bostedet deres skal karakteriseres som slum.

På kontoret sitt i blokk 72 sitter en fortørnet mann - vaktmester Arild Aulibråten.

Han har akkurat, bokstavelig talt, spadd ut kaoset etter et liv uten styring. Namsmannen stengte leiligheten etter at mannen ikke betalte for seg.

I Sinsenveien er det rundt fem namsmannsutkastelser i måneden, forteller Aulibråten. Han har sett elendigheten bygge seg opp, og legger skylden på Bydel Bjerke.

- Jeg er sint, forbanna. Ikke på enkeltmennesket, men på systemet. De kaster problemene over på meg. Jeg er ansatt som vaktmester. I tillegg er jeg psykolog, sosialarbeider, vekter og til dels politimann. Det er mentalt krevende.

Enkelte av beboerne burde vært på institusjon, mener han.

- Bydelen sender dem hit i knestående - så rusa at de ikke kan stå på beina. Her skal de bo, og bli bedre. Så kommer kameratene etter. Veien til gata er kort. Bydel Bjerke bør tenke over hvem de sender hit.

Bydelsdirektør Kari-Ann Mathisen svarer kontant:

- Det finnes ingen reguleringer for hvor mange sosialklienter som skal bo i et område. Vi kan ikke bestemme hvem private huseiere skal leie ut til. Avtale om leie inngås direkte mellom huseier og den enkelte leietager.

Det er eierne, i dette tilfelle Fredensborg Eiendom, som skal sørge for at de får leietagere som kan forholde seg til det å bo. De må ta større ansvar, sier hun.

Så hvem har skylden? Beboerne? Bydelen? Kommunen? Staten? Eiendomsselskapet?

Saken er blitt brakt opp til bystyret i Oslo. I slutten av oktober ble det vedtatt at et utbedringsprogram av Sinsenveien 56-74 skal utarbeides innen juni neste vår.

Når kommunen innvilger husleiegaranti, skal den sette vilkår for at boligen tilfredsstiller vanlige regler for brannsikring, tilgang til vann og sanitære forhold.

Husleiegarantier skal heller ikke gis til useriøse leiekontrakter. Bystyreflertallet (AP, SV og Venstre) pålegger byrådet å fremme sak om hvordan dette skal gjennomføres.
- Dette er historisk, mener SVs gruppeleder i Oslo bystyre, Knut Even Lindsjørn.

- Vi bruker plan- og bygningsloven til å få kontroll på useriøse utleiere. Samtidig gir vi kommunen et større ansvar for å forhindre opphopning av sosialklienter.

Han mener politikerne på mange måter har unndratt seg ansvaret for boliger til sosialklienter.

- Oslo er Europas gjerrigste by. Mens en by som Göteborg har 60 - 70 000 kommunale boliger, har ikke Oslo mer enn 11 000. Oslo har solgt ut eiendomsmassen og har overlatt for mye til private eiere.

Om ikke vi setter krav til disse, får vi forhold som i Sinsenveien.

Det var byrådet som i sin tid solgte søsterboligene.

I dag medgir Anniken Hauglie (H), som er byråd for sosiale tjenester og rusomsorg, at Oslo kommune har for få kommunale boliger.

- Derfor har vi i foreslått å bruke 630 millioner kroner til å kjøpe kommunale boliger de neste fire årene.

- Oslo kommune har i årevis solgt unna kommunale boliger. Var det feilslått politikk?

- Vi hadde en opphopning av sosiale boliger i indre by og har solgt dem for å få en bedre spredning.

- Sinsenveien er ikke i indre by?

- Det salget var før min tid, men vi har nok trukket lærdom av det salget.

- Hva slags lærdom?

- Å ikke selge så mange leiligheter til ett og samme selskap.

- Er det ikke et politisk ansvar at 250 sosialklienter bor på samme område?

- Alle er ansvarlig for selv å finne et bosted. Kommunens ansvar er å gi råd og veiledning slik at de finner mer egnede steder. Eiendomsselskapet har også ansvar for boligmassen og for leietagerne.

- Er du fornøyd med Fredensborg Eiendom?

- De har betydelige forbedringspotensialer. Kommunen har nå ukentlige møter med dem, og vi har to booppfølgere i området.

- Er det nok?

- Det får tiden vise. Men jeg legger ikke skjul på at vi er bekymret for Sinsenveien.

I møtelokalene til Fredensborg Eiendom slår administrerende direktør Kai Sjøvold på projektorene og viser hvor fint det kan bli i Sinsenveien - bare de får lov til å bygge ut leilighetene og få et parkeringshus under jorda.

Før dette kan bli en realitet, må eiendommen omreguleres.
Fredensborg Eiendom eneeies av Ivar Tollefsen. Mannen som er nummer 29 på Kapitals liste over landets rikeste, snakker ikke med pressen. Boforholdene til selskapets leietagere overlater han til Sjøvold å kommentere.

- Sinsenveien 56-72 blir karakterisert som slum. Ser dere som eiere noen utfordringer?

- Nei. Ingen ekstremutfordringer. Den største utfordringen er søppel. Folk kaster søppelet ut av vinduene.

- Ville du anbefalt din 18 år gamle datter å bo på Sinsen?

- Jeg har ingen datter på 18 år, men jeg ser ikke noe problematisk ved det. Helst ville vi at folk bodde her på livstid. Men små leiligheter har høy turnover.

- Så den er ikke spesielt høy her?

- Vi har ikke gjort noen statistikk på det, men det har jeg ikke inntrykk av.

- Er det høye vedlikeholdsutgifter på Sinsen?

- Den er høyere på søppelhåndtering, men jeg vet ikke om den er høyere eller lavere i forhold til andre steder vi eier.
Sjøvold mener samarbeidet med både politiet og bydelen er konstruktivt. Bydelen får låne en leilighet til de to prosjektstillingene som bystyret har opprettet - mot at de er et tett bindeledd mellom beboere og utleier.

Når eierne får inn meldinger om bråk eller annen ureglementert oppførsel, tar de kontakt med politiet. Påstått smugling og ulovlig fremleie er blitt tatt tak i, hevder Sjøvold.

Direktøren opplyser at taket nå utbedres og at dørene skal skiftes ut med mer moderne dører i stål og herdet glass. Det vil imidlertid ta litt tid før nye dører kommer på plass fordi det må søkes om. Når de er på plass regner han med at problemet «ødelagte dører og nøkler på avveie» vil bli løst.

- Av de 450 leilighetene er rundt 240 sosialklienter som får støtte til husleien, gjennom sosial garanti. Er ikke dette «sikre betalere» for dere?

- Ikke slik vi ser det. Leierne må selv betale husleien, det går ikke automatisk. Om de bruker opp pengene til noe annet, får vi problemet.

Fredensborg Eiendom har personlig kontakt med alle som skal leie av selskapet, oppgir Sjøvold:

-De må komme på kontoret og skrive under på en kontrakt. De siste månedene har vi satt krav til nye leietagere om at de må ha noe å fylle dagen med. Vi har også takket nei til enslige menn under 25 år.

- I andre boliger dere eier, tar dere ikke imot leietagere med sosial garanti. Er det slik at de styres inn til Sinsen?
- Det er sånn i stor grad.

- Føler dere at dere har noe ansvar for at det er så mange med sosial garanti?

-Du skal ikke skjære alle over en kam. Har du sosial garanti, betyr det ikke at du lager problemer. Det er ikke mer enn fra to til fem beboere som lager problemer.

Når området er ferdig oppgradert, vil alt bli annerledes, varsler Sjøvold. Leilighetene vil bli større og utleieren kan stille andre krav.

- Vil dere da nekte beboere med sosial garanti?

-Det vet vi ikke ennå, men det kan hende prisnivå vil ligge høyere enn det den sosiale garantien dekker.

- Hva vil skje med de som bor der da?

- Det finnes andre steder i Oslo det er mulig å leie, sier Sjøvold.

De behandler oss som dyr, mener beboer Sverre Bang.

- Når leilighetene pusses opp og utvides, vil leien gå opp og gamle leietagere kastes ut. Hvor skal de bo da? spør han.

Utgangsnøkler er fortsatt er på avveie. Det plager ham. Vinteren står for døren. Også i år vil kroken under kjellertrappen være et potensielt overnattingssted og toalett for hjemløse som fryser, regner Bang med.

- Det har allerede begynt - og vi er bare i november.