Hovedkonklusjon: Helsevesenet besto prøven

Beredskap for psykososial oppfølging må bedres

INGEN STYRING: Det var ingen overordnet styring av ambulansehelikopterne i timene etter massakren på Utøya. De kommuniserte seg imellom. Foto: Nils Bjåland

Helsevesenets 22. juli-evaluering: - Livreddende arbeid ble forsinket

HELSEDIREKTORATET (VG Nett) At politiet måtte sikre Utøya og området rundt før ambulansepersonell kunne nå de skadede, var den mest begrensende faktoren for helsevesenets innsats 22. juli.

  • Eva-Therese Loo Grøttum
  • Jorunn Stølan

Artikkelen er over åtte år gammel

Oppfølging etter 22. juliLæring for bedre beredskap – Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011

Det går frem av den fullstendige evalueringen av innsatsen under og etter terrorangrepene som ble fremlagt fredag formiddag.

- 22. juli vil alltid være risset inn i minnet vårt som en av de verste hendelsene i vår historie. Det var viktig å lære av erfaringene vi gjorde oss, innledet helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under fremleggelsen av rapporten hos Helsedirektoratet.

LES HELE RAPPORTEN HER!

- Ingen ny kurs

I hovedtrekk konkluderer rapporten med at både den akutte beredskapen og den psykososiale oppfølgingen av de rammede fungerte godt. Det anbefales derfor ingen ny kurs i helsevesenet i rapporten, men foreslås mange læringspunkter.

- På mange måter er det riktig å si at helsevesenet besto prøven, sa direktør i helsedirektoratet Bjørn-Inge Larsen under pressekonferansen.

VGTV: Lereim: - Mange ting å ta tak i

30 av de 31 hardt skadede som ankom Oslo universitetssykehus etter angrepene, overlevde. Det er et tegn på høy behandlingskvalitet, konkluderer rapporten.

- Eminent innsats fra A til Å av traumeenheten ved Oslo universitetssykehus og andre involverte sykehus. Overlevelsen var svært høy, sa leder for evalueringsarbeidet, Inggard Lereim.

- Helsepersonell ble forsinket

Problemet for helsevesenet var først og fremst at Utøya og området rundt måtte sikres av politiet før livreddende personell kunne begynne med arbeidet, konkluderer rapporten:

«Manglende tilgang til skadestedet var den mest begrensende faktoren når det gjelder helsetjenestens evne til å yte helsehjelp under Utøya-aksjonen», heter det.

Første ambulanse ble utkalt klokken 17.26 og ankom Utvika kai klokken 17.33, altså ganske nøyaktig en time før Anders Behring Breivik ble pågrepet. Etter 35 minutter, rundt klokken 18, var det to ambulanser og legevaktslege på plass. Disse tok imot ungdommer som kom svømmende eller i private båter, men kunne ikke rykke inn på øya før gjerningsmannen var pågrepet.

Han ble pågrepet klokken 18.35 av politiets beredskapstropp, men politiet fryktet at det kunne være flere gjerningsmenn og/eller eksplosiver på øya. Det var derfor beredskapstroppen som måtte gjennomføre det første, livreddende arbeidet på de hardt skadde ungdommene.

Politiet får i rapporten mye ros for denne innsatsen.

- Jeg vil sterkt berømme politiets innsats som førstehjelpere. Det ble gjort meget viktige, kompliserte inngrep fra politiet som kom først til øya. Det har vi fått verifisert fra medisinsk personell som senere tok over arbeidet, sa Inggard Lerheim om beredskapstroppens innsats.

Samtidig ble det understreket at ansvaret i skarpe situasjoner må tas tak i.

- Per nå er det politiet som sikrer områder i skarpe situasjoner, men dette må vi gå dypere inn i samarbeid med politiet, sier assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog til VG Nett.

Mens helsepersonellet fikk ordre om å ikke gå ned på kaia på landsiden, dro frivillige båthjelpere ut i båt for å redde ungdommene.

- Dette var en krevende situasjon. Jeg forstår veldig godt at mange har behov for å gå nærmere inn i denne situasjonen, sier Guldvog.

Samtidig understreker han at politiet gjorde en svært god innsats.

- Vi har ingen indikasjoner på at det kunne vært gjort noe ytterligere i forhold til helsepersonell som ville gjort at liv kunne vært spart, sier Guldvog.

Les videre under bildet...

UTFØRET FØRSTEHJELP: POlitiets beredskapstropp måtte gjennomføre førstehjelp på Utøya før helsepersonell slapp til. Foto: Jan Bjerkeli

For dårlig kommunikasjon

I rapporten påpekes det også at kommunkasjonssystemene til bruk ved katastofer må utbedres og samkjøres bedre. Den påpeker samtidig behovet for hyppigere og bedre katastrofeøvelser der de ulike nivåene i helsetjenesten er involvert.

- Det var mange ambulansehelikoptre i lufta, men de var for dårlig styrt. Det var ingen overordnet styring, sa Lereim under pressekonferansen.

Rapportskriverne ber om at «de regionale helseforetakene må sikre at det etableres systemer som gjør det mulig å holde oversikt over ambulanse- og luftambulanseressurser på tvers av AMK-, foretaks- og regionale nivåer.»

I tillegg ble belastningen på AMK for stor. Lereim pekte også på at problemene med det nye nødnettet og det gamle helseradionettet ikke ble sammenkoplet.

- Dette må løses raskt, sa han.

Rapporten fastslår også at katastrofeplanene i helsevesenet må oppdateres årlig.

Håndtering av pårørende må bedres

Det var på forhånd varslet at hovedfokuset i rapporten vil være på den psykososiale oppfølgingen av ofre, etterlatte og pårørende etter angrepene.

I en foreløpig rapport som ble lagt frem i november i fjor, oppga 20 prosent av kommunene som besvarte Helsedirektoratets undersøkelse at de hadde sett svikt i oppfølgingen. Den nasjonale støttegruppa har også pekt på at oppfølgingen har vært svært mangelfull flere steder i landet.

Den nye rapporten konkluderer imidlertid med at den psykososiale oppfølgingen fungerte godt både øyeblikkelig etter angrepene og i tiden etterpå. Samtidig understrekes det at helsetjenestens beredskapsplaner for håndtering av pårørende må oppdateres, og at opplæring i psykologisk førstehjelp må prioriteres i fremtiden.

- Det var regjeringskvartalets bedriftshelsetjeneste som kom med dette innspillet. Psykologisk førstehjelp har fått en liten bit av de beredskapsplaner som foreligger. Dette må det gjøres noe med nå, sa Lereim.

Det ble også pekt på at informasjonen til de pårørende må bedres. Politiet hadde det overordnede ansvaret for å varsle pårørende, men ønsket hjelp til dette fra helsevesenet til å gjennomføre dette.

- Politiet fikk ikke den hjelpen de ønsket seg, sa assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog under pressekonferansen.

UTFORDRINGER: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mottok fredag helsevesenets interne granskning av seg selv etter terrorangrepene. Rapporten peker på en rekke utfordringer, men lite kritikk. Foto: Scanpix

Les også

  1. Trond Berntsen tildeles ikke Politiets Hederskors

    (VG Nett) Politimannen Trond Berntsen (51) tildeles ikke Politiets Hederskors for sin innsats under terrorangrepet…
  2. Frykter stopp i helikopterberedskapen

    (VG Nett) Den skarpe helikopterberedskapen på Rygge vil stoppe opp til sommeren dersom det ikke bevilges mer penger til…
  3. Justisministeren opphever våpenforbudet

    (VG Nett) Stans i salget av halvautomatiske rifler skulle gjøre oss tryggere etter 22. juli.
  4. Vil ha ny nødetat

    I flere måneder har regjeringen utredet ideen om å slå sammen Heimevernet med Sivilforsvaret og Politireserven, for…
  5. Faremo lover terrorsvar i løpet av våren

    Regjeringen tar i løpet av våren stilling til PSTs forslag om betydelige innstramminger i den norske terrorlovgivningen.
  6. Tre vanlige Oslo-borgere skal være med på å dømme Breivik

    (VG Nett) Neste uke skal det trekkes hvilke tre personer som skal være lekdommere under rettssaken mot Anders Behring…

Mer om

  1. Terrorangrepet 22. juli - Politiet og beredskapen

Flere artikler

  1. - Det smerter oss enormt at Birgitte levde i nesten tre timer etter at hun ble skutt

  2. Vurderer å slippe helsepersonell til i usikrede soner

  3. 22. juli-rapport: Har for store forventninger til helsehjelp

  4. Kommisjonen: - Helsevesenet har levert høy internasjonal kvalitet

  5. Birgittes død: Ingen kritikk mot enkeltpersoner

Fra andre aviser

  1. Helsedirektoratet: - Vi ble satt på prøve 22. juli. Vi besto prøven.

    Aftenposten
  2. Vil bidra i skarpere oppdrag

    Fædrelandsvennen
  3. Vil bidra i skarpere oppdrag

    Aftenposten
  4. - Styringen av luftambulansene var for dårlig

    Aftenposten
  5. Hadde så god kapasitet at de kunne reddet enda flere

    Aftenposten
  6. I dag legger politiet frem sin egen vurdering av terrorinnsatsen

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no