SVARER DEG: Fra venstre: Tove Flack, stipendiat ved Senter for atferdsforskning i Stavanger, Kristin Oudmayer forfatter og foredragsholder, Stian Lindbøl, prosjektleder i Medietilsynet. Foto: Magnar Kirkenes, Kristian Helgesen, Hugo Bergsaker

SVARER DEG: Fra venstre: Tove Flack, stipendiat ved Senter for atferdsforskning i Stavanger, Kristin Oudmayer forfatter og foredragsholder, Stian Lindbøl, prosjektleder i Medietilsynet. Foto: Magnar Kirkenes, Kristian Helgesen, Hugo Bergsaker

- Usikre lærere bør få mobbeveiledning

(VG Nett) Kommunene bør utnytte folk de har med kunnskap til å veilede lærere i hvordan de kan gripe inn mot mobbing, mener VGs mobbeekspert Stian Lindbøl.

ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL
Facebook - Log In or Sign Up

Trenger du råd om eller hjelp mot mobbing? VG har satt sammen et eget ekspertpanel som vil bidra med sine erfaringer og konkrete svar på dine spørsmål. I dag svarer de på spørsmål om hvordan lærere behandler mobbing og eventuelt skolebytte.

1. Hvordan kan lærere bli enda flinkere til å gripe inn mot mobbing?

2. Hvordan vurderer dere skolebytte som metode for å stoppe mobbing?

Stian Lindbøl:

1. Lærere som er usikre bør få veiledning fra andre som har erfaring og fra PPT-tjenesten i kommunen. Det finnes også veiledere og informasjon på nettsidene til bl.a. Utdanningsdirektoratet og Senter for atferdsforskning. Gjelder det digital mobbing kan de kontakte Medietilsynets Trygg bruk-senter.

2. Dette bør være en av de siste utveiene. Det beste for alle parter er at man løser problemene og kommer seg videre. Dersom situasjonen har blitt så vanskelig at mobbeofferet føler seg utilpass bare ved å være på skolen og ikke får den støtte og hjelp som trengs for å komme inn i klassemiljøet igjen kan et miljøskifte til en annen skole være en løsning.

Kristin Oudmayer:

1. Lærere må gripe tidlig mye tidligere inn, og som et utgangspunkt tro på den som opplever mobbingen. Det må ikke aksepteres at elever Ikke bidrar til å stanse mobbing, og at det attpåtil medfører økt status og innflytelse. Trygg og tydelig klasseledelse, som tør å konfrontere og ansvarliggjøre de populære elevene, vil kunne kvele mobbingen på et tidlig tidspunkt.

2. Skolebytte stopper ikke mobbingen, men beskytter i beste fall den mobbeutsatte mot ytterligere mobbing, og kan derfor være riktig. Men, det må sees på som en fallitterklæring fra skolens side, om det blir løsningen. Det betyr i praksis at skolen ikke har lykkes i sitt arbeid, og heller ikke har gjort noe med årsaken til mobbingen - med det som resultat at de som mobber har fritt leide til å fortsette, og at flere står i fare for å oppleve det samme.

Tove Flack:

1. Vi har gode metoder for å stoppe mobbing i for eksempel antimobbeprogrammet Zero. Barn som mobber må få klare forventninger om å slutte med mobbingen. De trenger oppfølging over lang tid og hjelp til hvordan de kan klare seg sosialt uten å mobbe. I de tilfeller der samtaler ikke nytter, må mobbing få konsekvenser som ligger tett opp til det som blir gjort. For å si det enkelt: Kan ikke et barn gå hjemmefra og til skolen uten å plage noen på veien, må det enten gå før alle andre eller ha følge av en voksen.

2. Det lekker barn fra norske skoler på grunn av mobbing, men vi kjenner ikke til nøyaktig omfang da det ikke registerers grunn til at barn bytter skole. Det burde registreres. Barn skal ikke behøve å gå til et så drastisk skritt. Hvis alt er prøvd og en mobber ikke gir seg er det hun eller han som bør skifte skole, ikke offeret.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder