TJENER GODT: Ekspedisjonssjef Ole Anders Lindseth (t.v) og ekspedisjonssjef og spesialrådgiver Per Håkon Høisveen i Olje- og energidepartementet. Foto: NTB SCANPIX

Slutter som sjefer - nå tjener de mye mer

Da departementssjefene byttet arbeidskontrakt, sikret de seg også muligheten til å tjene flere hundre tusen overtidskroner.

  • Lars M. Glomnes

Artikkelen er over syv år gammel

De har titler som sjefer og gjør det samme som før, men takket være en manøver i Olje- og energidepartementet helt tilbake i 1997, ble lønningene høyere.

Da fikk tre av «ekspedisjonssjefene» skiftet kontrakter som del av en omstilling, og ble satt inn i stillinger som spesialrådgivere. Med dette grepet ble byråkratene også sikret et annet gode: Overtidsbetaling.

Det får ikke ekspedisjonssjefene som går på departementenes lederkontrakter. I deres grunnlønn er det tatt høyde for en antatt stor overtidsbyrde.

Beholdt grunnlønn

- I den reviderte ordningen ble ekspedisjonssjefsstillinger som blant annet ikke hadde avdelingslederansvar, tilbakeført til hovedtariffavtalen og plassert i kode 1220 spesialrådgiver, men med mulighet å beholde tittelen som en personlig ordning, skriver kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i en e-post
til VG.

Med stillingskode som «Spesialrådgiver» betales det ut enten halvannen eller dobbel timelønn for arbeid utenom vanlig arbeidstid til ekspedisjonssjefene Per Håkon Høisveen (61), Ole Anders Lindseth (62) og Marit Engebretsen (65).

Samtidig har de beholdt grunnlønnen.

Maks overtid

Informasjon VG har samlet inn fra departementet, viser hvordan to av de tre har jobbet nøyaktig 300 timer overtid i hvert av de tre siste årene.

I utgangspunktet er maksgrensen i arbeidsmiljøloven på 200 timer overtid i året, men dette kan utvides til 300 timer etter avtale med arbeidstagerne.

- Høy aktivitet og stor arbeidsbyrde fører til at det i enkelte perioder jobbes mye, er den kortfattede forklaringen fra kommunikasjonsrådgiver Lise Rist i Olje- og energidepartementet.

Kvart million ekstra

Overtiden har gitt store utslag på lønnsslippene til de tre med stillingskode spesialrådgiver:

Høisveen (61) er nestleder og ansvarlig for det juridiske arbeidet i Energi- og vannressursavdelingen. For ham har overtidsbetalingen gitt en ekstrainntekt på minst 250000 kroner hvert av de tre siste årene. Avhengig av hvor mange timer han har jobbet med full eller halv overtid, kan han ha fått så mye som 333000 kroner i året.

I bunnen har han uansett en årslønn på lønnstrinn 92 - altså 1029100 kroner i året.

Lindseth (62) er leder i Petroleumsjuridisk seksjon med lønnstrinn 90. For ham tilsvarer 300 overtidstimer mellom 239940 og 319920 kroner ekstra i året.

Det kommer i tillegg til en årslønn på 986400 kroner.
Engebretsen (65), som leder Seksjon for internasjonalisering og industri, har en årslønn på 869200 kroner i året.

I 2009 jobbet hun også 300 timer overtid, før hun har tatt det roligere de to siste årene. I 2010 jobbet hun 74 timer overtid, og i 2011 var det ingen ting.

Mer enn sjefene

Til sammenligning har vanlige ekspedisjonssjefer i OED en lønn på mellom 855000 og 1000000 kroner i året.

Høyres Arve Kambe vil ikke omtale disse konkrete tilfellene, men sier generelt at regjeringen bør gi gylne avtaler med omhu.
- Det er nok nyttig for regjeringen å minne seg selv på at statsrådene og departementsrådene bør ha en god dialog om hvordan man forvalter skattebetalernes penger, sier Høyres avgiftspolitiske talsmann til VG.

Hverken Ole Andreas Lindseth, Marit Engebretsen eller Per Håkon Høisveen ønsker å kommentere denne saken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder