VIL HA FLERE MILJØHUS: Villaen i Ladeveien fra 2011 er Oslos første passivhus. Fra 2015 vil miljøvernminister Bård Vegar Solhjell kreve at alle nybygg blir miljøhus. Foto: HARALD BREKKE/NTB SCANPIX

Kan bli forbudt å bygge vanlige hus fra 2015

Kan også bli vanskelig å bygge på huset

Huseiernes Landsforbund: - Fullstendig virkelighetsfjernt

Boligprodusentene: Et eksperiment med folks penger

(VG Nett) Fra 2015 vil regjeringen kreve at alle nybygg skal være passivhus. Byggenæringen frykter færre og dyrere boliger.

Målfrid Bordvik
ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Regjeringen la i dag frem klimameldingen, som forteller hvordan Norge skal kutte klimagassutslippene sine.

- Lavutslippssamfunnet blir ikke tristere, men bedre å leve i! Folk får bedre boliger med lavere strømutgifter, mer drivstoffgjerrige biler, flere sykkelveier og et bedre kollektivtilbud med økt fremkommelighet, lovet miljøvernminister Bård Vegar Solhjell på dagens pressekonferanse.

Han sa ingenting om hvordan dette vil påvirke folks lommebok.

I klimameldingen heter det at «regjeringen vil skjerpe kravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenergihus i 2020».

Et passivhus er en bolig med svært lavt energibehov sammenlignet med vanlige hus, sikret gjennom ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning.

Bekymret for boligprisvekst

Byggenæringens Landsforening frykter at de nye kravene skal gå utover antall nye boliger som oppføres.

- Regjeringen vil ha billigere boliger, men det er hevet over enhver tvil at passivhus vil gjøre det dyrere å bygge. Vi er bekymret for at dette skal gå utover antall nye boliger, som gjør at boligprisveksten stiger, sier direktør for næringspolitikk i Byggenæringens Landsforening, Audun Lågøyr.

Allerede i dag bygges det for få boliger i Norge. Dagens prognoser tilsier 28.000 nye boliger i år, mens det trengs 40.000 for å møte befolkningsveksten.

Arnstad-utvalget, en arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg, foreslo allerede i 2010 at passivhus burde innføres som standard i 2015. Byggenæringens Landsforening var uenig, og mente næringen trengte betydelig mer tid på å heve kompetansen før det ville være forsvarlig å innføre kravet.

- I de to årene som har gått siden denne framleggelsen har det blitt jobbet systematisk fra byggenæringen for å heve kompetansen og vinne erfaringer med energieffektivisering, men fra myndighetenes side har ikke skjedd noen ting. Det til tross for at regjeringen for to år siden var veldig tydelig på at man straks måtte få på plass virkemidler for å nå en slik målsetning, sier Lågøyr.

Venstre: Klimameldingen er bare symbolpolitikk

- Komisk krav

- Det er helt urealistisk og fullstendig virkelighetsfjernt å tro at man kan påby passivhus om tre år, sier Peter Batta, administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund til VG Nett.

KRITISK: Peter Batta, administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund, tror ikke byggebransjen er moden for krav om passivhus i 2015. Foto: Huseiernes Landsforbund


Han mener Enova, statens organ for å drive energisparende tiltak, har vist altfor liten vilje til å støtte boligeiere som vil gjøre boligen mer miljøvennlig.

- Enova er altfor passive til å stimulere til energisparing. Dermed blir det bare ensidige lovpålegg om hva husholdninger og boligbyggere skal gjøre, uten at man gir støtteordninger. At de derfor skal stille nye krav, blir bare komisk, sier Batta.

- Hvis man mener dette alvorlig, bør Enova snartest mulig komme på banen med støtteordninger som stimulerer til enøk-tiltak, krever Batta.

Dyrere å bygge på huset

Dag Refling, utredningssjef i Huseiernes Landsforbund, sier de nye kravene også vil få økonomiske konsekvenser for boligeiere som ønsker å bygge om sin eksisterende bolig.

- Foretar man en rehabilitering utover et visst nivå, så vil disse kravene aktiviseres også for gamle hus, sier Refling.

Han er positiv til passivhus, men betegner vedtaket som dramatisk.

- Hvis hele byggebransjen skal stilles om til denne standarden i løpet av 2,5 år, så vil byggevolumet gå drastisk ned. Det som bekymrer meg veldig er at man allerede i dag sliter med altfor lav boligbygging i de store byene.

Vet for lite om inneklima i passivhus

Også Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentene, mener regjeringen forhaster seg når de vil påby passivhusstandard om knappe tre år.

- Vi er ikke positive til å gjennomføre dette så hurtig. Hovedårsaken til det er at vi vet for lite om hva passivhus har å si for inneklimaet vårt. Vi må ha mer forskning på dette før man påbyr så tette hus, sier Jæger til VG Nett.

Han sier at boligprodusentene er i gang med å øve seg på å bygge passivhus, men at de trenger å samle flere erfaringer før de kan si noe om hvor vellykket det er. En rekke passivhus er utstyrt med fuktmålere og andre sensorer, slik at boligprodusentene kan evaluere arbeidet.

Han er kritisk til at myndighetene vil la private boligbyggere gå foran når energibruken skal ned, og mener man heller bør starte med offentlige bygg.

- Vi kan ikke drive å eksperimentere med folks hus og penger. Det offentlige kan bestille passivhus allerede i dag, slik at de selv tar risikoen, påpeker Jæger.

Artikkelen fortsetter under bildet

NYE KLIMATILTAK: Etter flere forsinkeler ble klimameldingen endelig lagt frem onsdag. Fra venstre: SV-leder Audun Lysbakken, kommunal- og regional minister Liv Signe Navarsete, statsminister Jens Stoltenberg og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

- Har glemt eksisterende bygg

I den nye stortingsmeldingen om klima varsler regjeringen at de senere vil fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. «Beslutningen om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen», heter det.

- Det er positivt at de skal gjennomføre utredninger og her vil vi gjerne være med på å spille inn. For å nå målsetningene om redusert energibruk, er vi avhengig av et godt samspill mellom myndigheter, byggherrer og næringen, påpeker Lågøyr.

Han understreker at næringen er positiv til at regjeringen vil redusere energibruken i byggsektoren, men mener de mangler en handlingsplan som sier hvordan de har tenkt å gjøre dette.

- Det er skuffende at de ikke setter konkrete mål for hvor mye de ønsker energibruken ned, eller foreslår intensiver for å utløse det potensialet, sier Lågøyr.

Han mener regjeringen har glemt det viktigste når det gjelder klimavennlig byggsektor.

- Regjeringen går seg vill på at man vil være ambisiøs på nybygg, men glemmer gamle bygg. Det er et fullstendig fravær av virkemidler som skal stimulere til energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse, sier Lågøyr.

Oljekjeler skal ut

Han får støtte fra Huseiernes Landsforbund.

- Man bygger 30.000 nye boliger i året, men det er allerede 2,1 millioner boliger som bør gjøres noe med. Det viktigste sparetiltaket man kan gjøre er etterisolering av alle gamle hus bygd før 1980. Da vil man spare inn helt andre mengder enn å drive med passivhus fra 2015, sier Batta.

I 2010 utgjorde utslipp fra oppvarming og annen energibruk i byggsektoren, fem prosent av klimagassutslippene i Norge.

Siden 1990 er disse utslippene redusert med 30 prosent, hovedsakelig på grunn av mindre bruk av fossilt brennstoff.

Regjeringen vil nå øke tempoet i arbeidet med utfasing av fossilt brennstoff. Målet er å gjøre byggsektoren klimavennlig ved å redusere den samlede energibruken vesentlig innen 2020.

I tillegg til kravet om passivhus, foreslår regjeringen å fase ut bruken av oljekjeler i husholdninger. Enova skal gi tilskudd til dem som vil skifte ut oljefyren.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder