SIKRET BEVIS: Kriminalteknikere i arbeid like etter drapet på Kristin Juel Johannessen (12) 5. august i 1999. Foto: Morten Holm NTB scanpix

Kommentar

Kristin-saken: Et DNA-drama i fire akter

BORGARTING LAGMANNSRETT (VG) Veien til det som er påtalemyndighetens trumfkort mot Henning Hotvedt – DNA-beviset - har vært lang og dramatisk.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Avdelingsdirektør Bente Mevåg er en av landets fremste eksperter på DNA-spor. Overfor juryen har hun redegjort for hvordan Kristin Juel Johannessens negler – sikret for mer enn 17 år siden – i dag kan være et fellende bevis mot Henning Hotvedt (39):

KOMMENTERER: Øystein Milli, nyhetssjef i VG Foto: Gisle Oddstad VG

Bakgrunn: Bevisene som kan felle ham

** 6. august i 1999 - dagen etter at 12-åringen ble kvalt og drept mens hun varpå vei for å bade - ble neglene hennes sikret med tanke på å sikre mulige DNA-sport fra en drapsmann. I et laboratorium ble vattpinner strøket over neglene for å fange opp for eksempel hudceller. 11 dager etter var konklusjonen: Det var ikke mulig å finne DNA-materiale .
** I 2005 og 2006 ble neglene undersøkt på nytt. Kripos foretok da en fullstendig gjennomgang av det uoppklarte barnedrapet. For politiet ble det et nytt, nedslående resultat – ingen DNA-spor var å finne.
** Ti år senere – i 2015 - ble neglene igjen undersøkt. Ny teknologi fattet nytt håp om et gjennombrudd i etterforskningen. Vattpinnene som hadde blitt strøket over neglene ble undersøkt igjen. Undersøkelsen avdekket DNA-spor fra to personer; fra Kristin selv og fra en ukjent mann. Prøven var dårlig, nærmest på grensen til ubrukelig. I retten beskrev Mevåg mengdene som «ekstremt små».

DRAPSTILTALT: Henning Hotvedt (39). Foto: Privat

Like fullt: For første gang var det noe som tydet på at Kristins negler kunne gi et gjennombrudd i etterforskningen.
** En ny beslutning ble fattet: Selve neglene skulle undersøkes igjen. Kunne det sitte igjen nok DNA-materiale – selv etter at de var undersøkt en gang med vattpinner – til at det kunne dyrkes frem en fullstendig profil?
I et laboratorium ved Folkehelseinstituttet foretok en ingeniør to undersøkelser; en der to negler ble undersøkt og en undersøkelse der tre negler ble gransket.
Den siste analysen ga gjennombruddet:

Hudcellene funnet på Kristin Juel Johannessens negler tilhører Henning Hotvedt.

Les også: - Dette hadde jeg ikke orket alene

Forsvarer Brynjar Meling kjemper for å få juryen med på at det foreligger nok tvil at Henning Hotvedt skal frikjennes. Han fikk ikke mye hjelp av Mevåg:
Fra sin plass i vitneboksen nærmest utelukket Mevåg at en ukjent gjerningsmann kan ha brakt DNA-materiale fra Henning Hotvedts til åstedet.

DREPT: Kristin Juel Johannessen (12). Foto: Privat

Ikke ser hun det som sannsynlig at DNA-sporet kan skyldes at Henning Hotvedt spyttet i området under en kjøretur noen måneder før drapet og ikke åpner hun for at Hotvedts DNA-materiale kan ha blitt brakt til åstedet av en ukjent tredjemann.

Les også: Kristins søster: - En skyldfølelse uten like

Fordi:

** DNA i spytt vil ikke kunne «overleve» så lenge.
** Om en ukjent gjerningsmann hadde vært på åstedet – og blitt kloret av 12-åringen da drapet skjedde – skulle det vært DNA-materiale også fra ham eller henne under neglene.
På Kristin Juel Johannesens negler er det nemlig funnet DNA-spor fra kun to personer; fra Hotvedt og fra 12-åringen selv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder