NYE OPPGAVER: I oktober 2016 ble det innført endringer som blant annet sier at det er fastleger som skal avgjøre om det er forsvarlig at pasientene deres kjører bil. Tidligere lå denne oppgaven som regel hos fylkeslegen. Her sjekker fastlege Ane Emaus synet til drosjesjåfør Roger, som må fornye lisensen sin. Foto: Fredrik Solstad VG

Fastlegeordningen: Ane Emaus (43) sier opp fastlegejobben: - Umulig å kombinere med et vanlig liv

ALTA (VG) Etter fem år som fastlege sier Ane Emaus nå opp jobben på legekontoret «Sentrum Legepraksis» i Alta. – Den er altfor krevende. Jeg har rett og slett ikke samvittighet til å gjøre dette mot familien min lenger, sier hun.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Emaus sitter på kontoret sitt og viser frem timeplanen sin for resten av uka. Hvert minutt fra klokken 8.30 til 16.00 er fullbooket med pasienttimer. Etter dette venter flere timer med papirarbeid - både på kveldstid og i helgene.

Av de rundt 20.000 menneskene som bor i Alta kommune i Finnmark har 610 av dem Emaus som fastlege. Tidligere hadde hun 900 pasienter, men for å få mer tid til administrative oppgaver reduserte hun lista ved å gå sammen med en kollega og dele kontor.

TEGNET PÅ SKOLEN: Mari Emaus mener moren jobber mye. Foto: Fredrik Solstad VG

– Fastlegenes oppgaver blir bare flere og flere, og samtidig blir det hele tiden mindre tid til pasientene, sier hun.

VGs kartlegging viser at kommuner over hele landet sliter med å få tak i leger. Rekrutteringssvikten rammer mange hundre tusen innbyggere, og flere frykter nå at hele fastlegeordningen er i ferd med å kollapse.

Frykter fastlegekollaps: Sjekk situasjonen i din kommune her!

På veggen over pulten til fastlege Emaus henger bilder av døtrene Mari (10) og Hanna (8). Ved siden av henger tegninger som 10-åringen har lagd på skolen. «Leger jobber mye», har Mari skrevet under en tegning av moren som sitter ved PCen.

– Man har ikke lyst til å være en mamma som aldri er hjemme og som er stresset hele tiden, sier 43-åringen.

Dette er hovedgrunnen til at Emaus nå sier opp jobben, til fordel for å jobbe med barne- og ungdomspsykiatri i spesialisthelsetjenesten. En jobb hun tror vil være betydelig mye enklere å kombinere med familielivet. Færre administrative oppgaver og mindre papirarbeid er noe av det som lokker henne bort fra allmennmedisinen.

– Arbeidsmengden er enorm

– Med denne jobben er det ingenting som kan vente. Til tross for at det er en viktig jobb kjennes det ikke rettferdig at det er familien som må vike. Man må kunne ha en jobb som man også kan kombinere med familieliv, sier Emaus.

Klokken har passert 16 tirsdagen VG møter henne på jobben. De siste pasientene har nettopp gått ut døra, og flere av kollegene møtes på pauserommet.

FRYKTER FOR FREMTIDEN: Kollegaene på Sentrum Legepraksis i Alta er redd man vil gå glipp av en hel generasjon fastleger om ikke rammevilkårene for fastlegeordningen endres. Her ser vi Ane Emaus (f.v), Petter Sønvisen Bye og Tina Ollila Uglebakken med fem uker gamle Leander Uglebakken på pauserommet. Foto: Fredrik Solstad VG

– Til tross for at vi er ferdige med dagens pasienter er arbeidsdagen langt fra ferdig. Nå er vi vel egentlig bare halvveis, sier Petter Sønvisen Bye.

Noen av de nyere oppgavene som er pålagt fastlegene er blant annet førerkortattester, dokumentasjon ved fravær i videregående skole, legeerklæring ved søknad om helseforsikring og fritak for nye strømmålere på grunn av el-overfølsomhet.

I tillegg til pasientkonsultasjoner og administrative oppgaver kommer kommunale oppgaver, som tilsyn på sykehjem, daglegevakter og legevakter. Fra Alta er reiseveien til nærmeste sykehus på to timer, noe de tre fastlegene mener fører til enda flere oppgaver.

– Arbeidsmengden er så stor at man føler man ikke får puste innimellom, sier en av Emaus' andre kollegaer, Tina Ollila Uglebakken.

Kommentar: Fast lege, fast lønn

VIL HA MER TID MED BARNA: Fastlege Ane Emaus (43) slutter som fastlege, for å jobbe med barne- og ungomspsykiatri. Nå håper hun og døtrene Hanna (i midten) og Mari at det blir mindre stress og mer tid sammen som familie. Foto: Fredrik Solstad VG

Frykter ordningen vil kollapse

De tre kollegene er bekymret for utviklingen, og tror samfunnet er i ferd med å miste en hel generasjon i rekrutteringen av fastleger.

– Unge nyutdannede mennesker vil ha trygge jobber, som de kan kombinere med et liv utenom. Da blir de ikke fastleger. Hele fastlegeordningen er i ferd med å kollapse, og vi gjør en kjempetabbe om vi lar det skje. Dette er jo en ordning som egentlig er svært god, sier Emaus.

Hun mener fastlegejobben virker overveldende på mange når de skal etablere seg i begynnelsen av arbeidslivet, og at flere blir skremt bort.

Fra 1.mars i år har det vært et krav om at fastleger skal være spesialister i allmennmedisin, eller under spesialisering. Spesialiseringen tar fem år, og i tillegg til at man må jobbe både som fastlege og i spesialisthelsetjenesten, kommer flere kurs og veiledningsgrupper.

– Alt dette betyr fravær fra jobb, noe som igjen betyr tapte inntekter og mindre tid til pasientene. Da hoper det seg opp, sier hun.

– Må ta grep

Selv ble Emaus ferdig med spesialiseringen for tre uker siden, og begynte med den like etter at hun gikk ut fra medisinstudiet i Tromsø for sju år siden.

Samtidig skulle hun da etablere sin egen praksis, noe som blant annet innebærer å kjøpe sin egen pasientliste. I Alta koster dette mellom 300.000 og 500.000. I større byer kan en pasientliste koster over en million kroner.

TO MÅNEDER IGJEN: Ane Emaus er nettopp ferdig med sin spesialisering i allmennmedisin, men allerede i oktober forlater hun primærhelsetjenesten. Foto: Fredrik Solstad VG

– Rammevilkårene for fastleger må bli bedre om vi skal få denne ordningen til å fungere. Slik det er nå har man ikke inntekt hvis man er syk eller må være hjemme med syke barn, man har ikke velferdspermisjon og alt av kurs og videreutdanning må man dekke selv. Når man har ferie løper utgiftene, men disse ukene har man ingen inntekt, sier hun.

Flere fastleger

I tillegg er hun klar på at det trengs flere fastleger, slik at man kan ha færre pasienter på listene sine, og dermed får bedre tid til hver enkelte. Samtidig vil det da være behov for å øke tilskuddet legene får for pasientene sine, mener Emaus.

Fastleger får en fast sum per pasient på sin liste, det såkalte per capita-tilskuddet. I tillegg betaler pasientene egenandel, og ut i fra hva slags arbeid fastlegene gjør med pasienten får de refusjoner fra Helfo.

Legene som er selvstendig næringsdrivende betaler selv for driften av kontoret, blant annet husleie, utstyr og lønn til personalet.

SLUTTER: Ane Emaus hadde aldri sett for seg at legeyrket var en 8-16-jobb, og har alltid likt å jobbe hardt. Nå ser hun seg likevel nødt til å si opp jobben, for å få nok tid med barna. Foto: Fredrik Solstad VG

– Problemet nå er at driftsutgiftene øker mer enn inntektene, og når man reduserer pasientlistene sine blir inntektene enda lavere. Man jobber mer og mer, og så blir gapet mellom utgiftene og inntektene bare større og større, sier fastlegen.

Emaus understreker at hun i utgangspunktet synes fastlegejobben er svært givende og meningsfull. Nå er det vemodig å skulle forlate primærhelsetjenesten, etter over 12 år med utdanning og spesialisering.

– Pasientene fortjener noen som har tid og overskudd til dem. Man kan ikke sende et menneske i livskrise på dør fordi man har dårlig tid. Jeg vil ikke komme tilbake til primærhelsetjenesten om det ikke blir endringer, sier hun.

Kommunene sliter med å skaffe fastleger. Slik er situasjonen i Norge nå:

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder