Helseminister Bent Høie (H) mener det ti prosent utsatte pasientavtaler på sykehusene er for mye.

Helseminister Bent Høie (H) mener det ti prosent utsatte pasientavtaler på sykehusene er for mye. Foto: Trond Solberg VG

Over 160.000 pasienter får forsinket behandling på sykehus

I ti prosent av timeavtalene bryter sykehusene sine egne frister for hvor lenge det er forsvarlig å vente. Det kan være farlig for pasientene.

Silje S. Skiphamn
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

For første gang har norske sykehus rapportert om hvor ofte de bryter sine egne interne frister for hvor lenge det er forsvarlig for pasienter å vente på behandling, kontroll eller utredning. Resultatet er nedslående.

Ti prosent av alle timeavtaler blir forsinket, ifølge tall de regionale helseforetakene har rapport til helseministeren.

Les også: Forsker om regjeringens tall: Egentlig dobbelt så lang ventetid

I oktober var det 142.700 pasientavtaler som hadde passert det sykehusene kaller «tentativ frist». Dette tallet inkluderer ikke Helse Vest, som foreløpig ikke har kunnet levere data fra sine sykehus.

Dagens Medisin har imidlertid beregnet tall for Helse Vest slik at det samlede antallet forsinkede pasientavtaler antas å ligge på nesten 161.000.

Helseministeren: – For høyt tall

– Vi har jo aldri målt dette før. Det er jeg som har bedt sykehusene om å måle dette i hele landet. Tallene viser at cirka ti prosent av alle planlagte pasientkontakter blir flyttet på. Det synes jeg virker for høyt, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

De over 160.000 forsinkede timeavtalene inkluderer alt fra rutinekontroller av pasienter med kroniske sykdommer til planlagte operasjoner og utredninger av akutte helseproblemer. Hvor lenge pasientene må vente over de interne fristene sykehusene selv har satt, sier tallene ingenting om.

Les også: Rekordmangel på medisiner i Norge

Helseministeren innrømmer at forsinkelsene i verste fall kan være farlig for pasientene:

– Det er potensial for pasientskade hos de avdelingene som skiller seg ut ved at de har et veldig høyt antall pasienter de ikke har kontroll på, sier han.

Farlig hvis sykehusene ikke har kontroll

Høie viser til Gastrokirurgisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus), som ifølge Dagens Medisin hadde nesten 4000 brutte interne frister å rydde opp i.

– Da de begynte å jobbe med dette systematisk, oppdaget de at det var enkeltpasienter som burde vært kalt inn tidligere. Noen få pasienter hadde påvist tilbakefall. De kom inn seinere på sykehuset enn det de skulle, sier statsråden.

– I en avdeling som har god kontroll og som sørger for at pasientene får ny time uka etter, er det ikke noe problem at fristen brytes. Men hvis alle pasienter havner i en stor masse uten å få ny time, da begynner pilen å gå mot rødt.

Helse Sør-Øst begynte å måle antall pasienter som hadde passert sykehusenes interne frister allerede i april 2015. Halvannet år etter var antallet redusert med over 30 prosent.

Ber sykehusene rydde opp

Helseministeren gir nå landets sykehusdirektører beskjed om å rydde opp:

– Jeg skal møte dem på fredag, og da kommer jeg til å si at lederne på avdelinger som har problemer med dette ikke må bli møtt med en hevet pekefinger. De må bli møtt med et klapp på skulderen og ros for at de erkjenner problemet, sier han.

Høie vil ikke gi noen tidsfrist for når han mener sykehusene bør ha skaffet seg full kontroll. Det viktigste for statsråden er at avdelinger og sykehus som sliter gjør noe med problemet.

Gir ikke sykehusene mer penger

Sykehusene må ifølge Høie bli mye flinkere til å planlegge virksomheten sin. Istedenfor å planlegge for én til to måneder fram i tid, må de planlegge for det neste året, mener han.

Ryddejobben må imidlertid sykehusene ta innenfor ordinære rammer. Helseforetakene kan ikke forvente seg økonomisk drahjelp fra regjeringen for å ta igjen de over 160.000 forsinkede pasientavtalene.

Les også: Så mange operasjoner ble utsatt av sykehusstreiken

– Hvis det var sånn at mer penger ville løst dette problemet, da ville det vært et like stort problem overalt. Sånn er det ikke, sier Høie.

– Vi henger ikke opp en pengesekk og sier at hvis du har dårlige tall så får du penger. Det vil virke helt feil. Men det betyr ikke at ikke enkelte avdelinger kanskje må gå til sin leder og be om penger til å løse opp i flaskehalser.

Ap: – Ikke drevet fram av helseministeren

Helsepolitisk talsperson i Ap, Torgeir Micaelsen, er glad tallene nå har kommet fram, men mener det ikke er helseministerens fortjeneste:

Aps helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, mener regjeringen må legge penger på bordet. Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

– Det var først etter Dagens Medisins avsløringer i vår at dette arbeidet fikk fortgang. Det er ikke Høie som har drevet fram arbeidet med åpenhet i sykehusene, det har media og Riksrevisjonen gjort, sier han.

– Selv etter at Høie må ha blitt klar over at dette var et større problem enn mange trodde, har han fortsatt sitt ensidige selvskryt og helt ukritisk framført historien om at ventetidene har gått kraftig ned.

Les også: Ap vil ha streikepott for å ta igjen etterslepet

Ap gjorde ingenting i regjering

I løpet av de åtte årene Ap satt med helseministeren, ble det ikke gjort noe for å avdekke sykehusenes interne ventelister. Micaelsen mener likevel det bare skulle mangle at ikke Høie nå sørger for at sykehusene rydder opp.

– I tillegg burde han bevilge penger til ventelisteprosjekter og andre konkrete tiltak som kan hjelpe de avdelingene som sliter med dette, sier han.

– Helseministeren mener det vil være å belønne dem som har gjort en dårlig jobb.

– I en situasjon hvor over 160.000 pasienter får utsatt behandlingen sin, kan man ikke være formalist. Jeg sier ikke at ikke avdelingene først bør gå gjennom rutinene sine og prøve å få kontroll selv, men man kan ikke utelukke at noen trenger penger og annen hjelp i tillegg, svarer Micaelsen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder