KONTROVERSIELLE: Edward Snowden, de frivillige redningsmannskapene i De hvite hjelmene, blogger Raif Badawi og menneskerettighetsaktivisten Svetlana Gannusjkina. Foto: Scanpix/AFP/AFP/Terje Mortensen, VG

Nobels fredspris-favorittene: Disse vil skape mest bråk for Norge

Klokken 11 annonserer Nobelkomiteen årets fredsprisvinner. Tidligere har de ikke vært fremmede for å legge seg ut med stormaktene.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er ikke bare prisen til Liu Xiaobo som har skapt rabalder for norske myndigheter.

Opp gjennom tidene har Nobelkomiteen hisset på seg alt fra Sovjetunionen til USA, komitémedlemmer har gått i protest og vinnere har blitt nektet å reise til Norge. Da Carl von Ossietzky fikk prisen i 1935, raste Hitler og det ble så mye bråk at heller ikke Kongen kom på seremonien.

Fjorårets pris til Den tunisiske kvartetten var imidlertid relativt ukontroversiell. Blir det rabalder i år?

LEDER ARBEIDET: Nobelkomiteens Kaci Kullmann Five skal i dag presentere sin andre fredspris som leder. Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix

– Jeg tror en pris som skaper litt bråk er ønskelig, for det har nå vært to til tre priser på rad som har vært ganske ukontroversielle, sier PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken til VG.

I 2014 var det Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai og i 2013 Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen.

– Nobelprisen er verdens viktigste pris og skal den fortsette å være det, er man avhengig av stor begeistring og skikkelig diskusjon med jevne mellomrom, sier Harpviken.

Bakgrunn: Dette er årets favoritter

Fredspris og politikk

Flere av årets storfavoritter kan gi solide utfordringer for Norge dersom de får en fredspris, og risikerer å skape problemer med internasjonale maktkjemper som USA, Russland og Saudi-Arabia.

Historiker Ivar Libæk i Nobeliana sier fredsprisen er politikk, enten vi liker det eller ikke, men at Nobelkomiteen har stått på sitt gjennom hundre år.

– Det tryggeste vil vel være å velge Denis Mukwege, for det kommer ikke til å skape noe bråk, sier Libæk til VG.

Edward Snowden, derimot.

– Størst kontrovers

FIKK BJØRNSONPRISEN: Dette bildet er fra Kulturhuset Plassen i Molde i 2015. Snowden kunne ikke komme til Norge og motta prisen, av frykt for å bli pågrepet og utlevert til USA. Foto: Svein Ove Ekornesvåg NTB scanpix

Varsleren har vist hvordan USAs NSA har avlyttet de tre siste franske presidentene, Angela Merkel og 30 andre statsledere. Og at NSA driver masseinnhenting av datatrafikk over hele verden.

Amerikanerne vil ha ham utlevert, og derfor har ikke Snowden kunne kommet til Norge for å ta imot hverken Ossietzkyprisen eller Bjørnsonprisen.

– Snowden er åpenbart den prisen som vil skape størst kontrovers, sier Harpviken.

– Det vil også vekke et stort kontrovers for Norge – for kan Norge garantere at han ikke blir arrestert hvis han kommer for å motta en pris? Det er mye mer pinlig for Norge og vil gi mye mer oppmerksomhet hvis han ikke kan komme for Nobelprisen, enn det var med Bjørnsonprisen og Ossietzkyprisen, sier Harpviken.

Et spark til Putin

RUSSISK FAVORITT: Svetlana Gannusjkina er blant annet nominert for sitt arbeid for migranters og flyktningers rettigheter i Russland. Foto: Terje Mortensen VG

Den russiske menneskerettighetsforkjemperen Svetlana Gannusjkina har mange ganger sagt klart ifra: Vladimir Putin må gå av.

På 90-tallet var hun en av grunnleggerne av Memorials menneskerettighetssenter og helt siden Putin kom til makten i 2000, har Gannusjkina talt ham midt imot. I 2012 var det Erna Solberg som nominerte henne til fredsprisen og også i år er Kreml-kritikeren en storfavoritt – sammen med den russiske avisen Novaja Gazeta.

Men ikke siden Den kalde krigen har forholdet mellom Vesten og Russland vært dårligere.

– Gannusjkina har holdt seg tilstrekkelig inne med makthaverne til at Putin har et valg: Om han vil støte fra seg prisen eller komme med en moderat reaksjon. Jeg tror ikke vi får en reaksjon som i 2010, da Kina frøs alle deler av forholdet til Norge, sier Harpviken.

Nobeliaina-historikerne mener en pris til de to «vil provosere russiske myndigheter og sannsynligvis irritere noen norske politikere og deler av norsk næringsliv».

Spørsmålet er hvordan Putin vil reagere.

Andrej Sakharov fikk fredsprisen i 1975, under Leonid Bresjnev, og Sovjetunionen var langt fra blid. Sakharov ble nektet å reise til Norge og ble fratatt alle sine ærestitler. Det kom imidlertid ingen sanksjoner mot Norge.

Historikerne mener komiteen kan ha hatt motforestillinger mot å velge en regimekritiker i fjor, fordi det fortsatt stormet mellom Norge og Kina.

VG-kommentar: Unge kineseres modige kamp for ytringsfrihet og demokrati er prisverdig.

Atomavtalen og De hvite hjelmene

IRANS ATOMPROGRAM: Helt klart utpekt som en av favorittene, selv om det ikke nødvendigvis blir utenriksministerne John Kerry og Mohammad Javad Zarif som får prisen. Foto: Brendan McDermid Reuters

En pris til atomavtalen med Iran kan føre til kraftige reaksjoner fra Saudi-Arabia og Israel. En annen fredsprisfavoritt er De hvite hjelmene om risikerer livet for å hjelpe bombeofre i Syria.

– Det vil være en kontroversiell pris, for de har havnet midt i mediekrigen om Syria. Mange vil mene De hvite hjelmene er en vestlig konspirasjon skapt av vestlige etterretningstjenester eller at de bare er en avlegger av Nusrafronten. Det er jo et resultat av at de snakker med alle, som de også må for å gjøre nytte for seg, sier Harpviken.

Les også: Her er årets fredspris-favoritter

– Vanskelig å applaudere

FENGSLET: Raif Badawi ble i mai i fjor dømt til 1.000 piskeslag og ti års fengsel samt en millionbot for å ha «fornærmet islam» ved å kritisere myndighetene og religiøse ledere på internett. Her fra en Amnesty-demonstrasjon for ham i Berlin i fjor. Foto: Tobias Schwarz AFP

Den fengslede bloggeren Raif Badawi har gjentatte ganger blitt trukket fram som favoritt. Han har blitt dømt til 1000 piskeslag i Saudi-Arabia, tekstene som fikk ham dømt har blitt gitt ut som bok.

Nobeliana-historikerne påpeker at en pris til ham utvilsomt vil føre til reaksjoner fra den mektige kongefamilien i Saudi-Arabia.

– Stilt overfor sannsynlige politiske og økonomiske sanksjoner fra Saudi-Arabia, kunne det bli vanskelig både å applaudere og gratulere en fredsprisvinner som ham, skriver de.

Men Harpviken sier han ikke tror noen vil reagere så sterkt som Kina gjorde i 2010. I alle fall ikke USA – og heller ikke Russland.

– Etter annekteringen av Krim og involveringen i Ukraina har Russland konsekvent prøvd å holde noen relasjoner oppe, på alle fronter. Derfor har jeg vanskelig for å se for meg at de skal gå til frontkollisjon over en nobelpris, sier Harpviken til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder