TOPPMØTE: NATO-sjef Jens Stoltenberg, sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og skipssjef Odd Erling Furu på fregatten Fridtjof Nansen i Trondheim mandag ettermiddag. Foto: Alf Bjarne Johnsen, VG

NATO-sjefen roser Søreides langtidsplan

TRONDHEIM (VG) Jens Stoltenberg sier at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) tar Forsvaret i riktig retning i langtidsplanen. Om Norge når to-prosentmålet, har han imidlertid ingen offentlig mening om.

Artikkelen er over tre år gammel

– Jeg har ikke gått igjennom detaljer i Forsvarets langtidsplan, men alt peker i den samme retningen, nemlig å styrke vårt felles forsvar. Jeg er glad for at Norge og mange andre land nå peker i samme riktige retning, at det kommer mer ressurser til forsvar, sier NATO-sjefen til VG.

Sammen med den norske forsvarsministeren kom NATO-sjef Jens Stoltenberg til Trondheim mandag formiddag, for å dra oppmerksomhet til NATOs store anti-utbåtøvelsen «Mongoose Trident» som starter utenfor kysten av Trøndelag tirsdag.

For første gang kommenterer NATO-sjefen Forsvarets langtidsplan, som regjeringen presenterte sist fredag.

Les mer her: Alt om regjeringens plan for Forsvaret

Prioriterer NATOs behov

Regjeringen har prioritert de største pengene på det som er viktigst for NATO, nemlig anskaffelse av nye ubåter og maritime overvåkningsfly som kan holde rede på de strategiske ubåtene opererer ut fra den russiske nordflåten i Barentshavet.

Kommentar: Russland og USA definerer Norges nye forsvar

– Det er viktig å øke ressursene for å få økt kapasitet. Langtidsplanen er nytt skritt i riktig retning, en omstilling av Forsvaret som har pågått over mange år, og som nå tas videre. Det var viktig med omstiling før 2014, men det har blir enda viktigere etter Krim og etter IS, sier Stoltenberg.

– Kan du være sikker på at Norge når to-prosentmålet nå?

– Det viktigste er at det kommer mer ressurser, og at Norge og flere andre land øker sine forsvarsbudsjetter, svarer Stoltenberg diplomatisk. .

Les også: Stoltenberg om to-prosentmålet: Fullt mulig

Får kritikk

At sentrale Høyre-folk sier at Stoltenberg, da han gikk av som norsk statsminister i 2013 etterlot seg et forsvar som var ferdig omstilt og underfinansiert, trekker han på skuldrene av:

– Omstilling er noe som må pågå hele tiden. Jeg vil ikke gå inn i norsk debatt, og det får være opp til andre å mene noe om de omstillingene jeg ledet. Men det er enda viktigere nå med omstilling, sier han.

Anti ubåtforsvar er en av Sjøforsvarets viktigste oppgaver i nord, ikke bare på vegne av Norge, men for hele NATO.

Savner helikoptrene

I det såkalte bastionforsvaret av Norskehavet har Norge ansvar for å holde kontroll over den russiske ubåtflåten. Øvelsen utenfor Midt-Norge vil både øve på defensive tiltak for å kartlegge og forsvare seg mot angrep fra ubåter, men også finne skjulte ubåter og slå dem ut før de får mulighet til å angripe norske eller allierte fartøyer.

Norge samarbeider med sju andre NATO-land om den pågående øvelsen. I ubåt-manøvre innrømmer mannskapet på den norske fregatten «Fridtjof Nansen» at de savner sårt de marine helikoptrene som skulle vært ombord for flere år siden, og som neppe kommer på plass de første årene.

Mennesker og metall

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) sier til VG at de første politiske reaksjonene på langridsplanen, gir henne tro på at et bredt flertall på Stortinget vil slutte opp om hovedtrekkene i planen:

– Det som har gledet meg mest, er at er så mange ser helhets-tankegangen. Skal vi bygge et sterkt forsvar for Norge, er vi avhengig av at alle kapasiteter og alle forsvarsgrener virker sammen, sier hun.

Men samtidig er hun overrasket over reaksjonene fra spesielt Venstre-leder Trine Skei Grande, som sa at det ble for mye metall og for lite mennesker i planen:

– Diskusjonen om mennesker mot metall er veldig rar og veldig kunstig. Fartøyene er metall, men det er menneskene som opererer metallet, som gir oss forsvarsevne. Når vi skal erstatte gamle ubåter med nye, så er det personer som skal seile dem. Personellet er ryggraden i alt det vi gjør, men færre skal drive med administrasjon, stab og støtte. Vi trenger færre kvadratmeter, men mer drift, sier hun.

– Hvordan skal du kunne skape et flertall bak planen når motsetningene er så store?

– Venstre og alle andre pertier på Stortinget må nå lese grundig igjennom det vi foreslår. Når jeg ser på partiprogrammene Venstre, KrF og Arbeiderpartiet, tror jeg det er gode muligheter til å kunne bli enige, sier Eriksen Søreide.

VG Spesial: Åtte korte fakta om Brexit

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder