SJEKK DEN TRENINGSRYPA: På avdeling for arktisk biologi ved universitetet i Tromsø får både ryper og reinsdyr kjørt seg i intervalltrening på tredemøllene. Foto: ANDREAS PALMÉN

Lærer ryper og reinsdyr tredemølle-løping

Slik trener de norske forskerne ryper og reinsdyr til å jogge på tredemølle.

  • Rune Thomas Ege
  • May Linn Gjerding
ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL
Institutt for arktisk biologi

Gjennom forsøkene har de funnet ut at rypene bruker så lite energi at de nærmest tripper rundt på sparebluss i norsk natur.

Nå har forskerne ved Universitetet i Tromsø (UiT) brukt tredemøllen til finne ut hvordan reinsdyrenes kjøler seg ned når de løper rundt med tykk pels.

- De er ganske lettlærte. Det sier seg selv at vi bare kunne bruke reinsdyr som var samarbeidsvillige, ellers hadde dette aldri gått. Før du temmer dem til å løpe på mølle, går du og leier dem med grime. Og da vil du fort merke hvem som har den rette personligheten til å trenes opp, sier professor Lars Folkow ved UiT til VG.

Svetter ikke

Med den tette, tykke og velisolerende pelsen av luftfylte hår klarer reinsdyr å beholde kroppsvarmen på 39 grader, selv i minus 50 grader i Sibir.

Men rein svetter ikke. I ekstremkulden ville den ha frosset i hjel på grunn av våt pels .

Gjennom tredemølleforsøkene har de norske forskerne funnet ut at reinen i stedet «svetter innvendig» i luftveiene. Joggende på tredemøllene i Tromsø pustet reinsdyrene opptil 300 ganger i minuttet for å kvitte seg med varmen.

Det tilsvarer fem pust i sekundet.

- Når du har så tykk pels finnes det ingen annen måte å kvitte seg med varme på, enn å pese. Hver gang de puster, trekker de iskald luft ned i lungene. Da fordamper det vann fra nesehulens vegger, som fører til nedkjøling av dyret, sier Folkow.

Artikkelen fortsetter under bildet!

REIN ENERGI: Dette er trolig verdens eneste reinsdyr med personlige trenere og bakgrunn fra intervalltrening på tredemølle. Nå får de norske forskningsdyrene internasjonal oppmerksomhet. Foto: ANDREAS PALMÉN

Sammen med kollega Arnoldus Blix og professor Lars Walløe ved Universitetet i Oslo (UiO) opererte professoren inn elektroder i hodene på de to tredemølle-reinsdyrene. I «joggehastighet» på 9-12 kilometer i timen travet dyrene av gårde i 20-minuttersintervaller.

- Hensikten med dette var å få til en sånn varmebelastning som om dyret sprang på vidda. Men det er nok lettere å springe på tredemølle enn over en myr, sier Folkow.

- Dyr som er fortrolig med situasjonen synes det er greit og artig å springe på tredemølle. Det ligger en del ukers arbeid bak dette, sier han.

Unngår overoppheting

Studien med de løpende reinsdyrene har vakt internasjonal oppsikt etter at den ble publisert i Journal of Experimental Biology.

- Nå vet vi mye mer om hvordan dyrene i det ene øyeblikket er iskaldt, og så med den samme pelsen faktisk er i stand til å unngå å bli overopphetet, for eksempel under flukt fra et rovdyr eller en scooter, sier Folkow til VG.

- Hvordan er slik forskning samfunnstjenelig?

- I utgangspunktet er det ikke sånne drivkrefter som ligger bak. Ved universitetet driver vi en del forskning for å forstå omgivelsene. Mye av dette har grunnforskningspreg. Vi stiller spørsmål hvordan de dyrene greier seg under ekstreme betingelser, og finner svar, sier Lars Folkow.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder