Trusselbrev-forsker: Det er skrevet feil norsk med vilje

Den danske trusselbrev-forskeren Tanya Karoli Christensen mener forfatteren av trusselbrevet i Lørenskog-saken kan en hel del norsk – og skriver feil med vilje.

– Det er et klassiske trusselbrev som inneholder en betingelse, et betinget trusselbrev. Hvis du gjør slik, så gjør vi dette, med et press om utbetaling av penger, sier trusselbrev-forskeren.

VG har nå offentliggjort det fem sider lange trusselbrevet og bedt den danske lektoren og trusselbrev-forskeren Tanya Karoli Christensen analysere innholdet, språket og avsenderen.

Lektoren understreker at hun er forsker i språk i trusler og trusselbrev som sjanger på dansk og at hun ikke kan uttale seg med sikkerhet rundt alt, siden brevet er på norsk.

– De har en eller annen form for transaksjon som de vil presse gjennom, sier Christensen.

Politiet har ikke offentlig kommentert hvilke analyser de har gjort av brevet, men ifølge Dagbladet skal personer i Norge med fagkunnskap innen feltet rettslingvistikk ha undersøkt brevet for politiet og konkludert med at brevskriveren(e) ikke har noen av de skandinaviske språkene som morsmål.

Forskeren mener at innholdet i brevet er forretningspreget, kaldt og kjølig - totalt blottet for følelser og skjellsord.

– Innholdet er kontant med detaljerte anvisninger om hva Tom Hagen skal gjøre, både i forhold til hvordan han skal skaffe penger og muligheter for å betale dem, sier hun.

– Det er ikke et brev fra en person som ønsker eks-kjæresten tilbake.

– Meget godt forberedt

Christensen mener at avsenderen av brevet kan ha en viss kompetanse om kryptovaluta og teknisk kunnskap.

– Forfatteren av brevet fremstår meget godt forberedt, en som vet hvordan denne verdenen fungerer og som har gjort mye ut av sine forberedelser.

I trusselbrevet til Tom Hagen fremkommer det spesifikke bitcoin-koder som skulle brukes til kommunikasjon med den påståtte motparten.

Å overføre ett spesifikt bitcoin-beløp har en unik betydning, som bare de som har lest brevet kan forstå. Seks av kodene skulle brukes av Tom Hagen. De seks andre kodene skulle brukes av motparten.

– Kodene for kommunikasjon er spesielle. Det er allerede bestemt hva partene kan si til hverandre. Det er et tegn på at avsenderen er godt forberedt og gjennomtenkt. Det er ingen plass til uforutsigbarhet, og en sikkerhet for ikke å bli røpet, sier Christensen.

Reagerer

Avsenderen av brevet var tydelig på at Tom Hagen hverken skulle kontakte politiet eller media.

– De ønsker ikke å bli satt press på, men her er det en grad av detaljer som man ikke skulle tro det var nødvendig.

Avsenderen av brevet var imidlertid ikke bastant – om løsepengekravet var betalt.

“OM DU FØLGER INSTRUKTION, NÅR DU FAR DIN KONA TILBAKA DU KAN SÅ KLART KONTAKTE POLITI, DET ER BARE RETTFERDIGHET.”, står det i brevet.

– Det er merkelig og overraskende at avsenderen snakker om rettferdighet. Det kan være en form for unnskyldning fra avsenderens side, men det er underlig.

– Kan skrive flytende norsk

Ifølge den danske lektoren er det detaljer i brevet som tyder på at avsenderen forsøker å skrive alminnelig norsk med en variasjon av engelsk og svensk, som om vedkommende ikke har klart å bestemme seg.

– Avsenderen kan en hel del norsk, og det tyder på at vedkommende med vilje forsøker å vise at han eller hun ikke er norsk, sier Christensen, som også trekker frem ordene «VILL» OG «TILL»:

– De er skrevet med to l-er. Det kunne ha vært svensk eller engelsk. Samtidig er «SKAL» stavet korrekt med én «l».

Et annet eksempel som forskeren har bitt seg merke i er ordet «hvis».

– Dette ordet er skrevet uten «h» i starten i en setning, men hvis ordet ligger midt i en setning, så er det skrevet med «h». Avsenderen er ikke konsekvent. Det styrker tesen om at vedkommende kan skrive flytende norsk, men har forsøkt å endre de mest tydelige trekkene til et utenlandsk norsk.

Avviser Google translate

Lektoren mener at det beste tegnet på at skribenten er norsk er de komplekse konstruksjonene av genetiv.

– «DIN KONA» har den vante norske dobbelt-bestemtheten, men rekkefølgen er som på dansk. Nordmenn ville ha sagt «kona di». Det fremstår som et bevisst forsøk på at få det til å virke utenlandsk, sier Christensen.

Forskeren har forsøkt å skrive noen av setningene i brevet på engelsk og oversatt de gjennom nettjenesten Google translate.

– Resultatet blir et vesentlig bedre norsk språk, som ikke kutter h-en i hvis, blant annet. Det tyder på at brevet ikke er skrevet på engelsk og oversatt gjennom Google translate, sier Christensen.

Norsklærer: Brevet er konstruert

Odd Egil Johnsen har over 20 år bak seg som norsklærer for fremmedspråklige ved Universitetet i Tromsø og ved Voksenopplæringen. Han kan med ganske stor sikkerhet si at trusselbrevet i Lørenskog-saken er konstruert.

– Det mest slående er alle elementære, dog utypiske feil som gjøres, samtidig som avsenderen behersker svært avanserte språklige uttrykk - noen av dem uttrykk som nesten bare en med norsk som morsmål vil benytte. Det er vanskelig å se for seg at noen kan være så dårlig og så flink i norsk samtidig, sier Johnsen.

– Behersker språklige uttrykk

Den erfarne norsklæreren synes det er spesielt interessant å se hvordan avsenderen behersker språklige uttrykk. I brevet skriver avsenderen blant annet «on hand».

– Mens han eller hun bruker «på» riktig i språklige uttrykk som «sikker på» og «pass på. I tillegg ser det rart ut at riksmålsformene «efter» og «eftersom» brukes i stedet for «etter» og «ettersom», sier Johnsen, som også mener avsendere røper seg gjennom grammatikken.

– Det er vanlig at utlendinger gjør ordstillingsfeil i helsetninger, men det er spesielt at denne avsenderen da behersker grammatikk som er mye vanskeligere.

Han viser blant annet til dette konkrete eksempelet fra brevet: «tilfelle en av dem ikke kan ta hele order», hvor avsenderen plasserer «ikke» foran «kan».

– I tillegg er jeg imponert over at avsenderen bruker passiv-konstruksjoner med «å bli», samtidig som vedkommende åpenbart ikke kan bruke verb i presens og infinitiv – noe som er langt mer grunnleggende.