Ny beredskapsrapport: Kan få store utfordringer med ledningsnett for vann

Helsedirektoratets beredskapsrapport for helse og omsorg anslår at en utbedring av ledningsnettet vil koste rundt 220 milliarder kroner.

Fredag mottok helse- og omsorgsminister Bent Høie beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet.

– Helseberedskap er et viktigere og viktigere område for og vår nasjonale sikkerhet og beredskap, sa Høie da han fikk overlevert rapporten.

Helse- og omsorgsministeren ba Helsedirektoratet i 2018 om å oppdatere en tidligere risikovurdering med særlig vekt på IKT, legemidler og vann.

les også

Reagerer kraftig på nedleggelsen av Ullevål: – Helsepolitisk galskap

Rapporten inneholder overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for nasjonal beredskap i helse- og omsorgssektoren og har 27 konkrete forslag til tiltak.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk overlevert en beredskapsrapport av Helsedirektoratet i dag. Foto: Krister Sørbø

Etterslep på vedlikehold

Etter vannskandalen på Askøy, vil folkehelseminister Sylvi Listhaug pålegge alle landets kommuner å rapportere om tilstand, vedlikeholdsplaner og investeringsbehov for vannverk og ledningsnett.

I Helsedirektoratets risiko- og sårbarhetsrapport kommer det fram at hovedsårbarheten er knyttet til et etterslep av vedlikehold på distribusjonsnettet.

En utbedring av ledningsnettet vil være ressurskrevende, og er estimert til å koste rundt 220 milliarder kroner.

TARMBAKTERIER: Bildet viser høydebassenget til Kleppe vannverk hvor det er funnet E.Coli. Foto: Fredrik Solstad

Folkehelseministeren han tidligere uttalt at det er kommunenes ansvar å vedlikeholdet ledningsnettet.

Helsedirektoratet skriver at en del kommuner med lavt innbyggertall og spredt bosetning har omfattende vedlikeholdsetterslep. Det vil kunne føre til høye kostnader per innbygger.

– Kommuner og vannverk bør øke utskiftningstakten i vannledningsnettet, forbedre internkontroll og beredskap. Det må være redundante systemer med reservevannkilder, konkluderer rapporten med.

Flere svakheter

Et annet punt som rapporten legger særlig vekt på er legemiddelforsyningen.

– De seneste årene er problematikken rundt forsyningssvikt blitt mer og mer aktuell, heter det i rapporten.

les også

Ny studie: Tilfeldig hvilke smertepasienter som får hjelp

Pluss content

Rapporten har funnet flere svakheter i legemiddelberedskapen:

  • Mange aktører med forskjellig ansvar for legemiddelberedskap i Norge gjør landskapet uoversiktlig.
  • Kun en marginal andel av legemidlene som forbrukes i Norge, produseres i Norge.
  • Mekanismene for analyse og varsling av legemiddelmangler er mangelfulle i primærhelsetjenesten. Det er vanskelig nå frem med informasjon til pasienter, fastleger og annet helsepersonell i kommunal helse og omsorg.
les også

Helseminister Bent Høie beordrer full stopp i natt-transport av eldre

Helsedirektoratet har anbefalt flere tiltak for en forbedret nasjonal legemiddelberedskap. Tiltakene er inndelt i grupper på internasjonalt, nasjonalt og regionalt og lokalt nivå.

Må satse på IKT-sikkerhet

Blant de andre tiltakene som nevnes i rapporten er etterforsyning av blod. Helsedirektoratet påpeker at det i dag ikke eksisterer noen blodberedskap i fred, krise og krig.

les også

Helseminister advarer Trump: Vårt helsevesen er ikke til salgs

Tidligere fredag presenterte direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog hovedfunnene i rapporten. IKT-sårbarhetene vil presenteres departementet over sommeren.

I lys av flere dataangrep mot helsesektoren internasjonalt, mener Guldvog at det bør utvikles en nasjonal IKT-beredskapsplan for helse- og omsorgssektoren.

– Vi må satse i betydelig grad på enda sterkere IKT-sikkerhet, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder