De hvite lungene

De sykeste corona-pasientene får alvorlige luftveisplager, og sliter med å få luft ned til lungene.
Dette bildet viser de friske lungene til en norsk mann, før han ble smittet av coronaviruset. Ribbeina er tydelige, og lungene er svarte.
Det neste bildet viser mannen etter at han ble smittet: Plutselig er store områder inne i lungene hvite.

Bilder av hvite lunger fra corona-syke pasienter har florert i norske og internasjonale medier. Men hvorfor blir lungene hvite?

  • Camilla Fredstad Huuse
  • Anders Bergan (design)

Artikkelen er over 55 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

For mange har de karakteristiske bildene av hvite lunger blitt et symbol på hvor syke man kan bli av corona-viruset.

VG har fått tilgang til de første røntgenbildene av en norsk pasient, som viser hvordan lungene påvirkes av corona-viruset. Mannen på bildene er blitt behandlet med respirator ved Ahus, og har det i dag etter forholdene bra.

Mannen har gitt tillatelse til at VG kan publisere bildene.

– Friske lunger slipper røntgenstråler lett igjennom og vil på et røntgenbilde se svarte ut. Ved alvorlig lungebetennelse kan store deler av lungene se hvite ut, forklarer overlege Jan Erik Berdal ved Akershus Universitetssykehus (Ahus).

Overlegen forklarer hvorfor lungene blir hvite:

Lungene er et viktig immunorgan som hver dag fanger opp og uskadeliggjør bakterier, virus og støv som vi puster inn. Lungene er satt sammen av 300 millioner små luftfylte blærer, som kalles alveoler.

Alveolene inneholder spesialiserte immunceller, som setter i gang en betennelsesreaksjon når vi puster inn virus eller bakterier.

Reaksjonen er ment for å uskadeliggjøre viruset eller bakteriene. For å klare dette fyller alveolene seg opp med væske og betennelsesceller, som kommer inn fra blodet.

– Skjer det i svært mange alveoler samtidig klarer ikke lungene å forsyne kroppen tilstrekkelig med luft, og vi får en akutt lungesvikt (ARDS), forklarer Berdal.

– I tillegg blir lungene stivere av betennelsen, og vi må bruke mer krefter på å få luft ned i lungene, noe som gjør at man blir utslitt av selve pustearbeidet.

Tidligere har VG skrevet at det karakteristiske mønsteret på lungene kan avdekke corona-viruset (krever innlogging).

Smittedose og variasjoner i immunforsvaret avgjør hvor syk man blir.
Immunforsvaret angriper virusene og lungene blir betente.
De som blir alvorlig syke får store mengder væske i lungene og kan få behov for respirator.

Når alveolene er fylt med væske og betennelsesceller, kommer ikke røntgenstrålene gjennom. Det er disse forandringene som ses på røntgenbildene - og som gjør lungene hvite.

– Det er likevel ingen absolutt sammenheng mellom hvordan røntgenbildene ser ut, og hvor alvorlig lungesvikten er, sier Berdal.

Han er overlege og avdelingsleder på den infeksjonsavdelingen i Norge som har behandlet flest covid 19-pasienter. Siden corona-epidemien kom til Norge har Ahus vært spesielt hardt rammet.

Totalt har 34 pasienter blitt behandlet ved intesivavdelingen på Ahus - 26 av dem med respirator. Seks av disse er tatt av respirator, og tre er utskrevet, ifølge tall fra mandag denne uken.

Les også: - Ikke bare eldre som blir syke av corona-viruset

For Berdal og kollegaene har det begynt å danne seg et mønster:

– På ahus ser legene det samme mønsteret som i veldig mange andre land. De fleste får øvre luftveisinfeksjoner med milde forkjølelsessymptomer. Noen får mild lungebetennelse som vi kan se på røntgenbildene, men der lungefunksjonen ikke er særlig påvirket, sier Berdal.

– En siste gruppe får en kraftigere lungebetennelse, og større eller mindre grad av lungesvikt.

Her forteller Berdal hvordan han opplever å jobbe med covid 19-pasientene:

En fjerdedel av pasientene i den sykeste gruppen har behov for respiratorbehandling, viser erfaringer fra Norge og andre land.

Respiratorbehandling vil si at kroppen ikke klarer å ta til seg nok luft selv, og man må kobles til pustemaskin.

VG skrev torsdag at flere av de hardest rammede corona-pasientene kan få varige lungeproblemer.

Det bekymrer professor og overlege ved lungemedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus, Ole Henning Skjønsberg.

– De som gjennomgår en alvorlig lungebetennelse med utvikling av akutt lungesvikt, vil trolig være i faresonen for å få nedsatt lungefunksjon i tiden etter at de er ferdig behandlet, sier Skjønsberg.

Akutt lungesvikt kan ha mange årsaker, og pasienter som har overlevd denne tilstanden har ofte redusert lungefunksjon etter å ha avsluttet sykehusbehandlingen, forklarer han.

– For de fleste vil tilstanden bedres gradvis i løpet av det første halve året. Bedringen kan fortsette også etter dette, faktisk opp mot 5 år.

Foto: Mattis Sandblad

Så hvorfor blir noen så syke av corona-viruset, mens andre bare får milde symptomer?

Vi kan forklare det slik:

Naturen har «forutsett» muligheten for en pandemi, og derfor har hver enkelt av oss - også eneggede tvillinger - et helt unikt immunsystem.

Det vil si at alle mennesker reagerer litt ulikt på bakterier og virus, og på den måten er vi sikret:

Et nyoppstått virus vil ikke kunne utrydde hele menneskeheten – fordi ikke alle vil bli like syke.

– Vi har ingen detaljert kunnskap om hvordan dette forholder seg for covid 19 spesielt, men vi kjenner det godt igjen fra andre infeksjonssykdommer, forklarer overlege Jan Erik Berdal fra Ahus.

PÅ INTENSIVIEN: VG har fått lov til å følge to intensivsykepleieres hverdag på ahus. Her er de inne på intensivavdelingen. Foto: Anne Haga, Ahus

Når 100.000 mennesker blir syke samtidig, blir forskjellene i immunsystemet vårt veldig tydelig.

Men også her er det flere faktorer som spiller inn:

Smittedosen, altså hvor mye virus vi får i oss, kan ha betydning for hvor syke vi blir.

En eldre person vil ha et svakere immunforsvar enn et yngre menneske, og en frisk person vil tåle sykdommen bedre enn en person med underliggende sykdommer.

Coronaviruset som verden kjemper mot i dag, tilhører samme «virusfamilie» som forårsaket SARS.

SARS tok liv av rundt 800 mennesker i 26 land i 2002 og 2003, kom fra ville dyr og rammet lungene.

– Det nye corona-viruset kan også ramme lungene, og gi alvorlig sykdom, sier Berdal.

LES OGSÅ: Ahus med nye retningslinjer for corona-pasienter

I dag tas det røntgenbilder av alle pasienter som kommer til akuttmottaket med mistenkt covid 19-sykdom. Men bildene alene sier ikke hvilke behandling pasienten trenger. De er en del av en totalvurdering, forteller Berdal.

BESKYTTET: To intensivsykepleiere på ahus i fult smittevernutstyr. Foto: Anne Haga, Ahus

Så langt har over 5900 nordmenn testet positivt for corona-viruset. 281 personer ligger innlagt i dag.

– Så selv om intensivavdelingene, og spesielt intensivavdelingen på Ahus har langt flere pasienter med virusbetinget lungebetennelse enn vi noen gang har sett tidligere, så er inntrykket så langt at vi ikke har fått like mange på respirator som i andre land.

En rekke utfordringer møter leger som behandler covid 19 pasienter.

Et fredelig sykdomsbilde kan utvikle seg til mer alvorlig sykdom forholdsvis lenge etter at pasienten fikk de første symptomene.

– Det er ikke så vanlig for de fleste infeksjonssykdommer vi behandler. Vi har også blodprøver som gir oss en pekepinn på utviklingen mot alvorlig sykdom, men blodprøvene svinger mer enn ved andre infeksjonssykdommer, og kan være vanskelige å tolke.

Mer om

  1. Visuell fortelling
  2. Virus
  3. Coronaviruset
  4. Respirator
  5. Sykdom

Flere artikler

  1. Overlege om corona-pasienter på respirator: 30 prosent kan få langvarige lungeproblemer

  2. Akershus Universitetssykehus om corona-pasienter: – Noen av dem burde kommet til sykehuset tidligere

  3. Ny nasjonal studie: Vil kartlegge corona-senskader

  4. Tre corona-dødsfall det siste døgnet

  5. Pluss content

    Slik behandler legene alvorlig syke av coronaviruset

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder