FALLER: Trine Skei Grandes Venstre havner på tretallet på VGs nyeste måling. Foto: Terje Bringedal

Ny VG-måling: Venstre mister tre av fire 2017-velgere

VGs oktobermåling er tung lesning for Venstre, som faller ned til tre prosent. Vinnerne er valgtaperne Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – og et rekordstort Miljøpartiet De Grønne.

Det første partibarometeret etter kommunevalget viser at Venstre faller til tre prosent. Ved forrige stortingsvalg i 2017 fikk Venstre 4,4 prosent av stemmene.

Et valgresultat på tre prosent ville blitt tidenes dårligste for Norges eldste parti – og med under fire prosent vil partiet miste seks av dagens åtte stortingsrepresentanter: På VGs stortingsmåling i dag får de kun to.

Kun 26,8 prosent av Venstres 2017-velgere er lojale. Det betyr at nesten tre av fire av dem som stemte Venstre ved forrige stortingsvalg, sier at de ikke vil stemme på partiet i dag.

Venstre er ikke de eneste som må stanse lekkasjene til andre partier. Skal Erna Solberg fortsette som statsminister, må Høyre hente tilbake 100.000 velgere fra Ap, Sp og MDG.

Her er andre hovedtall fra målingen Respons Analyse har utført for VG:

  • Ap går frem fra 24,8 prosent ved valget, til 26,3 prosent.
  • Frp får også et lite pusterom: De øker fra 8,2 til 11,9 prosent fra kommunevalget.
  • Miljøpartiet De Grønne (MDG) gjør også en meget god måling, særlig sett i lys av at det spørres om stortingsvalg: Partiet får 6,9 prosent på målingen, som er omtrent det samme som ved kommunevalget.

Kun 34.000 Venstre-velgere igjen

Venstres problem er lav lojalitet, mener Johan Giertsen, som analyserer meningsmålinger på nettstedet Poll of polls.

På VGs partibarometer går rundt 50 prosent av velgerne til Høyre, MDG, Sp og Ap. Venstre står igjen med rundt 34.000 av de 127.000 velgerne som stemte Venstre i 2017.

– Det er vanskelig å stanse en så bred lekkasje. De må stå tidlig opp i Venstre, fra nå til valget i 2021, sier Giertsen.

Det er Iselin Nybø hjertens enig i. Hun er i dag 2. vara til sentralstyret og forsknings- og høyere utdanningsminister, og har blitt lansert som en mulig ny Venstre-nestleder.

– Jepp, det godt sagt, og det er absolutt planen.

MANGLER VELGERE: Rundt tre av fire Venstre-velgere forlater partiet. Her ved forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Foto: Terje Bringedal

– Nå har vi akkurat lagt bak oss et dårlig valg for Venstre. Det er to år til neste valg, og vi skal bruke tiden til å utvikle ny politikk. I tillegg må vi jobbe med organisasjon og bygge lag. Vi må også jobbe med hvordan vi profilere partiet. Vi har ikke noe ønske om å se tilsvarende tall på noe valg igjen.

Nå skal partiet diskutere både prinsipprogram og stortingsvalgsprogram. Mens sistnevnte er politikken et parti går til valg på, er førstnevnte de overordnede prinsippene og linjene. Prinsipprogrammet bestemmer enkelt forklart hva slags parti Venstre skal være.

– Vi har ikke de kristne velgerne eller bøndene

– Dette er grunnen til at Venstre har slåss med sperregrensen i mange tiår. De har for lav lojalitet og må hente nye velgere hver gang, sier Giertsen fra Poll of polls.

Nybø stemmer i:oktober

– Det er ikke en ny problemstilling. Vi er ikke et særinteresseparti. Vi har ikke de kristne velgerne eller bøndene som grunnfjell.

les også

Ny reality-sesong fra regjeringen

Helt siden 70-tallet har Venstre flørtet med sperregrensen, som de har havnet under i åtte av de tolv siste stortingsvalgene. Partiet har ikke karret seg over fire prosent på en eneste av VGs stortingsmålinger siden mai.

– De to siste stortingsvalgene har vi vært over sperregrensen, det har ikke skjedd to ganger på rad siden vi kom inn igjen i 1993. Vi har lav lojalitet, men vi er gode på å hente inn nye velgere, sier Nybø.

Partiene som ender på en oppslutning over sperregrensen på fire prosent, kniver om 19 utjevningsmandater som skal jevne ut for ubrukte stemmer i andre valgkretser. De resterende 150 mandatene er direktevalgte fylkesmandater.

Høyre lekker 100.000

På VGs partibarometer får Høyre 20,6 prosent, mot 25 prosent i 2017. Partiet risikerer å miste åtte mandater – og regjeringsmakten.

– Høyre lekker samlet 100.000 velgere til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Skal Erna Solberg fortsette, må de nulles ut. Det er så enkelt og så vanskelig, sier Giertsen i Poll of polls.

Det første partibarometeret etter kommunevalget viser hva som er battleground frem mot 2021, forteller Giertsen. Nå har taperne i lokalvalget to år på å vinne tilbake velgerne.

– Hadde dette vært i september 2021 og siste måling før stortingsvalget, hadde det avgjørende vært om Høyre kan stoppe denne lekkasjen, sier han.

Når Høyre lekker til så forskjellige partier som Ap, MDG og Sp, kan det sammenlignes med Ap-leder Jonas Gahr Støres problem i valgkampen, mener Giertsen.

– Støre lakk til Senterpartiet i distriktene i og MDG i byene. Det samme problemet har Høyre her, for det er forskjellige velgergrupper med forskjellige interesser som går til de tre partiene.

MANGLER 100.000: Høyre lekker til Ap, Sp og MDG. Her ved nestleder Bent Høie. Foto: Krister Sørbø

Bent Høie, helse- og omsorgsminister og 2. nestleder i Høyre, er ikke fornøyd.

– Jeg synes ikke dette er bra nok. Det betyr at vi skal brette opp ermene og jobbe videre. Så er det ikke uvanlig at i månedene etter det er valg så forsterker tendensene fra valget seg, skriver Høie i en e-post til VG.

– Vi har bedre politikk enn hva denne målingen viser, og vi skal jobbe med å vise den frem og snakke med velgerne.

les også

VG-fotografenes beste bilder fra valgnatten

Hopp for MDG

De tre siste VG-målingene er alle rekordhøye for MDG, med syv prosent i august og 7,4 prosent i september. En oppslutning på rundt syv prosent ved stortingsvalget om to år, vil gi et historisk godt resultat for partiet. Arild Hermstad, talsperson i MDG, gir et godt valgresultat og gjennomslag i lokale forhandlinger æren.

– Dette valget har også vist tydelig at veldig mange miljøvelgerne mener at MDG har det mest fremtidsrettede prosjekt.

les også

Lovbrudd i Oslo-etat: Byråd Lan Marie Berg (MDG) vurderer ikke å gå

Han frykter ikke at klimasaken vil bli mindre aktuell de neste to årene.

– Sånn som klimakrisen kommer til å utspille seg fremover, er jeg helt sikker på at denne saken ikke blir borte. Det kommer til å være overordnet annen politikk, selv om den kortsiktige valgvinden snur.

ET LITE HOPP: Etter et krisevalg 9. september, lover VGs partibarometer bittelitt bedre tider for Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng i Ap. Foto: Trond Solberg

Ap: Må hevde seg selv

Med 26,3 prosent på VGs partibarometer får Ap endelig se gledelige tall. Etter katastrofevalget 9. september, er partiet i tenkeboksen og skal utvikle ny politikk frem mot stortingsvalget i 2021.

– Det er bra å få en måling som viser oppgang. Det er jobben vår nå etter et dårlig valg, å drive politikkutvikling og se frem mot stortingsvalget, sier partisekretær Kjersti Stenseng.

les også

Ap-fylkesledere: – For ulne – for utydelige – et elendig valg

På målingen får Ap, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp), som samarbeidet i regjering fra 2005 til 2013, flertall med 87 mandater.

– Det er viktig å understreke at selv om det er positivt med rødgrønt flertall, er vi ikke fornøyde med Aps nivå. Vår jobb nå er å hevde oss. Når så mange velgere forlater Høyreregjeringen må vi vise oss som et tydelig alternativ og ville tilliten til de som går til andre partier, sier Stenseng.

REGJERINGSKAMERATER: Målingen er godt nytt for Frp-nestleder Sylvi Listhaug og dårlig nytt for Venstre-leder Trine Skei Grande. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Frp vokser, Venstre synker

VGs måling spør velgerne om hva de ville stemt hvis det var stortingsvalg: Tradisjonelt stemmer flere Frp ved stortingsvalg enn ved kommunevalg, og Frp har hele sommeren og høsten gjort det bedre på VGs stortingsmålinger enn på kommunemålinger.

– Den siste tiden har vært preget av mye støy, og lite politikk. Det er når vi får snakket Frp-politikk vi er best, skriver nestleder Sylvi Listhaug i en e-post til VG.

les også

Regjeringen verner bilister etter økt CO₂-avgift

– Samtidig som Frp vokser, synker Venstre – og regjeringen får kun 68 mandater. Egen vekst til tross, tror du intern strid i regjeringen svekker muligheten for gjenvalg i 2021?

– Jeg tror alle partiene er best tjent med å snakke hvordan vi gjør hverdagen til folk flest bedre gjennom å legge til rette for at det skapes flere jobber, at det bevilges mer penger til helsevesenet og at eldreomsorgen styrkes, skriver Listhaug.

Hun har ikke tenkt til å myke opp Frps profil.

– Frp har fått til mye i regjering, men i tiden fremover skal Frp bli tøffere, tydeligere og vi skal blankpolere våre kjernesaker, skriver Listhaug.

Se VGs partibarometer for september:

Se VGs partibarometer for august:

Rettelse: I tittelen på denne saken sto det at Venstre ifølge målingen mister tre av fire velgere. Det presise er at Venstre ifølge målingen mister tre av fire 2017-velgere. Artikkelen ble rettet 02.oktober 2019 kl 15:13.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder