DRAMATISK: Norge blir ikke bare våtere, men også tørrere. Dermed kan vi vente oss flere slike branner som vi har opplevd etter påske i årene som kommer, mener forskerne. Foto: Tomm W. Christiansen, VG

Eksperter om skogbrannene: Derfor brenner det mer enn før

SOKNDAL/OSLO (VG) – Det er en klar sammenheng mellom de mange skogbrannene og klimaendringene, sier forskningsjef Bjørn Hallvard Samset ved Cicero til VG.

Det er fortsatt lokalt stor fare for gress- og lyngbrann i nesten hele Norge - fra Helgeland til sør.

– Været blir litt mer ustabilt de kommende dagene, og Sør-Norge får litt regn, men jeg tror ikke det kommer til å ha noe å si, sier Marit Berger, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt til VG.

les også

Øystein ble evakuert etter brannen: – Veldig skremmende

Inn mot helgen ser det imidlertid ut til at jorden skal få litt bløyte enkelte steder i sør, og det Østafjellske kan vente seg en del regn.

– Nord for Dovre ser det derimot ikke ut til at skogbrannfaren vil avta med det første, når det varme og tørre været trekker nordover, forteller Berger.

KRATT OG UNDERSKOG: Direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og professor ved Universitet i Bergen, Tore Furevik, mener at en årsak til at det brenner mer når det er så tørt som det er nå, ligger i at det er mye mer kratt og underskog. Foto: Tomm W.Christiansen

Bjørn Hallvard Samset slår fast at klimaendringene påvirker årsakene til brannene.

– Det er tørt, det er varmt, det er lav luftfuktighet, det blåser og det er mye tørt materiale i skogbunnen. Hver for seg påvirker klimaendringene alle disse faktorene, sier Samset.

Han mener vi må forberede oss på større skogbrannfare i årene som kommer.

OVERBEVIST: Bjørn Hallvard Samset, forskningsdirektør på CICERO, senter for klimaforskning er overbevist om at klimaendringene påvirker årsakene til de mange skogbrannene Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Norge blir riktignok våtere som en følge av klimaendringene, men samtidig blir de tørre årene tørrere. I år har vi sett at snøen har gått tidlig, det har ikke vært særlig mye nedbør og trærne har enda ikke trukket opp sevje. Dermed blir det mye tørt. Samtidig er det nå mer CO2 i luften. Plantene gror bedre og dermed får vi mer underskog. Noe som i tørre år øker skogbrannfaren. Derfor er det viktig å gjøre risikoanalyser i ditt område, sier Bjørn Hallvard Samset.

les også

Brannfolkene jobbet dag og natt: Glørne haglet over kulturskatt

Direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og professor ved Universitet i Bergen, Tore Furevik er ikke så kategorisk i sin analyse av situasjonen.

– Det har vært unormalt tørt, men det handler mer om vær enn om klima, sier Furevik til VG.

– Selv om det var tørt ifjor er det vanskelig å se at dette er en klimatrend for vårt vedkommende. Vi ser det tydeligere i den sørlige delen av Europa rundt Middelhavet og i den sørlige delen av USA, fortsetter Furevik.

les også

Bønder drev med brannslukking i hele natt

Han mener imidlertid at en årsak til at det brenner mer når det er så tørt som det er nå, ligger i at det er mye mer kratt og underskog.

– Dette er tørt og antenner lett. Tidligere hadde vi langt flere beitedyr som tok seg av denne underskogen. Når det gjelder disse brannene kan vi foreløpig ikke skylde på klimaendringer, sier Furevik.

780.000 LITER VANN: De fire skogbrannhelikoptrene som har jobbet tirsdag og onsdag, har sluppet 150 bøtter vann hver. Bøttene tar 1300 liter. Dermed har de løftet og sluppet over 780.000 liter over skogbrannområdene på disse dagene. Foto: Frode Hansen, VG

Brannsjef Nils-Erik Haagenrud i Rogaland som de siste dagene har vært herjet av flere alvorlige skogbranner, ser helt klart at det er flere skog- og gressbranner nå enn det var tidligere:

– Ja, i alle fall av det omfanget. Flatanger og Frøya er eksempler på det. Så har jo sesongen blitt mye lengre. Tidligere var det sommerbetont, nå er det fra januar og helt ut i oktober, november, sier Haagenrud.

Han påpeker at det er flere faktorer som påvirker en skogbrann.

– Vær og vind, topografi. Det brenner dobbelt så fort oppover som nedover, det handler om hva slags type brennstoff som er der. Furuskog er det vanligste, men einer og sånn som er her og mange steder langs kysten brenner veldig. Det er mye oljer i det. En fjerde faktor er lyng. Tidligere brant man ned lyng og så hadde man beitedyr som beitet den ned. Lyng dør normalt etter ti år og det er da den blir tørr. Da blir den farlig. Grønt brenner dårlig, med grønt gress er du ganske trygg.

Haagenrud er også tydelig på lite nedbør også er en avgjørende faktor.

les også

Internasjonal ekspert advarer: Gigantiske brannstormer vil spre seg i Europa

- Ja, nå har det vært lite nedbør. Det har mye å si. I Ombo i fjor så vi at det gikk fra flom den ene uka til skogbrann den neste. Så har du de brannstormene som har vært i Portugal og Hellas som har krevd mange menneskelig. I disse brannstormene har det dannet dannet seg så mye energi at det nesten er umulig å slukke dem, sier Nils-Erik Haagenrud.

Regner mer i Norge

Seniorforsker ved Meteorologisk institutt, Rasmus Benestad, studerer nedbør både nasjonalt og internasjonalt. Han forteller at tendensen er at det blir mer nedbør i Norge.

– Men det vi ser er at nedbøren blir mer konsentrert på mindre områder. Det er kjempealvorlig. Man forventer da at det vil regne mindre hyppig, men mer intenst, forteller Benestad.

Forskeren har ikke konkludert med om lengre tørkeperioder er en trend, og forklarer at resultatene viser at det varierer.

– Men om det er tørt her, så er det vått et annet sted. I fjor sommer, da Norge nesten ikke hadde regn, hadde de aldri opplevd at det regnet oftere på Island. Lavtrykkene gikk i en annen vei og bane, forteller han.

– Det kan kanskje bety at vi får mer tørre år i Norge etter hvert, men også våtere hvis vi blir truffet av ett av disse lavtrykkene. Det er et spørsmål vi må se nærmere på.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder