POSITIVT: Sosiolog og forfatter Hannah Helseth mener det er bra at også menn mener metoo-kampanjen har endret Norge på en positiv måte. Foto: Terje Bringedal, VG

Meningsmåling: Over halvparten mener metoo har endret Norge positivt

Metoo-kampanjen har endret det norske samfunnet på en positiv måte, mener mer enn halvparten av de spurte i en ny meningsmåling. Men få oppgir å ha endret egen oppførsel etter kampanjen.

  • Signe Rosenlund-Hauglid

I undersøkelsen, som er gjennomført av respons analyse for VG, oppgir 55 prosent av respondentene at metoo-kampanjen har endret samfunnet på en positiv måte.

– Det at en så høy prosentandel tenker at samfunnet har endret seg i en positiv retning, betyr at man i utgangspunktet sympatiserer med innholdet i metoo-kampanjen, sier sosiolog og forfatter Hannah Helseth til VG.

Hun ga i fjor ut boken «Det jeg skulle sagt. Håndbok mot seksuell trakassering» sammen med Anja Sletteland.

– Det er i tillegg veldig fint at en så høy prosentandel menn mener kampanjen var viktig, legger hun til.

Undersøkelsen viser at 60 prosent av kvinnene mener at samfunnet har endret seg positivt.

Litt under 50 prosent av mennene mener det samme.

Få peker på negativ utvikling

Undersøkelsen viser at åtte prosent mener kampanjen har endret det norske samfunnet i negativ retning.

22 prosent oppgir at samfunnet ikke har endret seg, mens 15 prosent oppgir at de ikke er sikre.

  • Les fem varsleres historie på VG+:

Andelen som har svart at samfunnet har endret seg negativt, er et resultat av den moralske panikken som oppsto rundt metoo, tror psykolog Frode Thuen, som i dag er professor ved Høgskolen på Vestlandet.

– I begynnelsen var det en unison oppslutning om metoo-kampanjen. Men etter hvert kom det kritiske røster som påpekte at den også kunne bidra til å gjøre vanlig flørting litt mistenksomt og at det hadde oppstått en slags moralsk panikk, sier han til VG.

les også

Kristian Tonning Riise om varslene og fallet: – Jeg hadde mer enn nok med å prøve å puste.

Pluss content
les også

Nye metoo-varsler i fire norske ungdomspartier

Thuen understreker at metoo-kampanjen i utgangspunktet handlet om skjevheter i maktforhold, noe alle var enige om å slå ned på, men at grensene for hva som var en «metoo-sak» ble utydelige i debatten.

– Etterhvert som metoo-kampanjen utfoldet seg, ble mange hendelser innenfor et bredt spekter sett i samme lys, og det ble vanskelig å trekke opp nyanser eller diskutere gråsoner i dette bildet:

– Noe av spontaniteten og friheten i møter mellom kvinner og menn ble kanskje litt hemmet, og i så fall kan det være at også noe verdifullt har gått tapt på veien, eller er blitt mer truet, påpeker psykologen.

KVINNENES KAMPANJE: Psykolog Frode Thuen mener metoo-kampanjen ble en kvinnesaks-kamp og at mange menn falt gjennom. Foto: Terje Bringedal, VG

– Feministisk opprør

Thuen fremhever også at metoo-kampanjen først og fremst styrket kvinners stemme, mens menn som har opplevd å bli utsatt for seksuell trakassering, falt utenfor.

– Kampanjen var i stor grad en reaksjon på menns trakassering av kvinner – samtidig som det finnes mange eksempler på at kvinner også trakasserer andre. Menn opplever ofte seksuelle tilnærmelser annerledes enn kvinner, og det blir også sett på som annerledes utenfra. Disse mennene har i mindre grad fått anerkjennelse gjennom metoo, sier psykologen.

Han henviser til flere undersøkelser, blant annet MOST-undersøkelsen gjennomført av Forsvaret, der 20 menn oppga at de hadde hatt sex uten samtykke i eller utenfor tjenestetid i løpet av de siste 12 månedene.

les også

«Kathrine varslet om seksuell trakassering i Forsvaret: – Jeg ble møtt av en til dels kvinnefiendtlig kultur

Pluss content

– Metoo var et feministisk opprør, noe som absolutt var berettiget, men når man da ikke ønsket å diskutere at også menn blir utsatt for seksuell trakassering og ydmykelser, ble bildet litt lite nyansert, fastslår Thuen.

METOO-MARSJ: I januar 2018 marsjerte menn og kvinner fra Youngstorget til Stortinget. Arrangørene bak var Womens March Norway og #metoo. Foto: Frode Hansen, VG

Få oppgir å ha endret oppførsel

I undersøkelsen er nordmenn også blitt spurt om hvorvidt metoo-kampanjen har endret måten de tilnærmer seg andre menn eller kvinner.

Her svarer bare to prosent at kampanjen har påvirket dette i stor grad, mens ni prosent oppgir at kampanjen har påvirket dem i noen grad.

18 prosent sier kampanjen har påvirket dem i liten grad, mens de aller fleste mener de ikke har endret seg i det hele tatt.

Sosiolog Hannah Helseth er ikke overrasket over at kampanjen har hatt så liten innvirkning på folks egen oppførsel.

– Man må stille seg spørsmålet; hva vil det si å endre seg? Metoo-kampanjen begynte med Harvey Weinstein, der flere av sakene mot ham var svært grove.

– De fleste identifiserer seg ikke med den typen oppførsel som kom frem i de største metoo-sakene, og dermed er det naturlig å tenke at man ikke har endret egen oppførsel, sier hun.

I likhet med Thuen påpeker Helseth at metoo-kampanjen illustrerte et fenomen som dekker svært ulike handlinger. Delvis var debatten preget av forvirring om hvilken type oppførsel som kunne betegnes som «metoo», mener hun.

Helseth peker blant annet på Sylvi Listhaugs bok «Der andre tier», som kom ut i oktober 2018. I boken skriver Listhaug: «Skal man tro feministene, er det sånn at hver gang en mann plystrer etter deg, er det en form for overgrep».

VIKTIG FUNKSJON: Kampanjens viktigste funksjon var å illustrere maktpersoners misbruk, og der har den lyktes, mener Helseth. Foto: Terje Bringedal, VG

Jeg tror ikke kvinner har så store problemer med plystring, egentlig. Hvem bruker det som sjekketriks i 2019? Jeg tror at mange som tråkker over en grense, er klar over at de gjør det. Når man får noen til å føle seg ukomfortabel, er det jo ikke lenger flørting. Det å kunne lese andres signaler gjør deg til en bedre sjekker. Så kanskje har metoo ført til mer vellykket sjekking, og ikke mindre, sier Helseth.

Forfatteren mener kampanjen var svært viktig, og tror at den har skapt reelle holdningsendringer hos folk flest.

– I dag lar man kanskje ikke en idiot holde på over tid. Det er flere som reagerer når noen oppfører seg dårlig.

– Kampanjens viktigste funksjon var å illustrere maktpersoners misbruk, og der mener jeg den har lykkes, poengterer Helseth.

Mer om

  1. Seksuell trakassering
  2. Metoo
  3. Likestilling
  4. Samfunnet
  5. VG
  6. Frode Thuen
  7. Norge

Flere artikler

  1. Journalist og forsker Thea Elnan: – Vi hadde ikke peiling på hvor stort metoo kom til å bli

  2. Erna Solberg om metoo-kampanjen: – Lettere, men ikke lett å varsle

  3. Nye metoo-varsler i fire norske ungdomspartier

  4. VG mener: #metoo var en revolusjon. I dag kan vi snakke om før og etter.

  5. Trond Giske og metoo

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder