FØRST PÅ MÅNEN: Neil Armstrong, mannen som tok det første skrittet på månen, på talerstolen under sitt innlegg i Konserthuset i Oslo fredag. Foto: SCANPIX

Et lite skritt for Neil Armstrong

Men for de mange næringslivsfolkene i et fullsatt Oslo Konserthus var det nok et stort skritt å høre legendariske Neil Armstrong (76) snakke om viktigheten av å risikere noe for å lykkes.

ARTIKKELEN ER OVER 12 ÅR GAMMEL

Som planetens første til å plante sine bein på månens overflate, ble Neil Armstrong i 1969 over natten en av de aller mest berømte personene på kloden idet han legemliggjorde John F. Kennedys visjon om å få et (amerikansk) menneske til månen og trygt tilbake igjen innen utgangen av 60-tallet.

Siden har journalister og andre nysgjerrige fra alle verdens land stort sett lurt på det samme: Hvordan føles det å trå på månen som den aller første?

Og kanskje er det nettopp derfor Armstrong har gitt ytterst få intervjuer i årene etterpå - noe han da heller ikke ga under dette norgesbesøket.

Les også om Armstongs norgesbesøk i Knut Jørgens blogg

President Kennedy selv fikk aldri oppleve Armstrongs store øyeblikk. Det gjorde derimot bortimot alle som hadde TV-apparat 21. juli 1969 - og opplevelsen ble gjenskapt på storskjerm med dundrende lydeffekter i Oslo Konserthus fredag.

Stor fallhøyde

Kennedys svulstige visjon kom på et tidspunkt da USA hittil hadde tapt romkappløpet mot Sovjetunionen på de fleste punkter, og passet derfor fint inn i kategorien «Grenseløse mål», som var tittelen på fredagens næringslivsseminar i konserthuset.

Fallhøyden var stor og risikoen for å mislykkes i høyeste grad til stede, røpet Armstrong på spørsmål fra den norske romfartseksperten Erik Tandberg.

- For å være ærlig hadde jeg mine tvil da jeg gikk inn i prosjektet. Det var så mange ukjente faktorer inne i bildet. Ikke visste vi særlig om hvordan vi skulle sende et fartøy til rommet, få det tilbake igjen, og enda mindre om hvordan menneskekroppen ville reagere på å oppholde seg i rommet over tid, sa Armstrong fra scenen.

Risiko

Neil Armstrong fortsatte sin NASA-karriere i flere år etter Apollo 11-ferden og gikk senere over til å undervise på et universitet før han pensjonerte seg.

Siden har han ved flere anledninger deltatt ved lignende tilstelninger som den i Oslo Konserthus fredag, der et lydhørt publikum hovedsakelig fra næringslivet fikk servert drypp av visdom om for eksempel vinning kontra risiko.

- Framskritt er uløselig knyttet mot risiko, sa Armstrong bestemt.

Her siterte han flypioneren Wilbur Wright, som sammenlignet det å lære seg å fly med å lære seg å ri på en okse.

- Det finnes to metoder: Enten å hoppe på oksen, eller betrakte dyret på avstand og analysere seg fram til en god strategi. Det siste er helt klart det tryggeste, men det første er det eneste som fungerer, sa Armstrong.

Risiko kontra vinning ble noe mer motvillig illustrert da Armstrong ble bedt om å forklare motet han framviste da han ikke avbrøt nedstigningen mot månen den julidagen i 1969, da månelandingsfartøyet «Eagle» tilsynelatende var i ferd med å gå tom for drivstoff.

- Jeg vurderte det som for risikofylt å forsøke å starte motorene igjen på turen ned. Ganske enkelt fordi denne prosedyren aldri var blitt prøvd ut tidligere, sa Armstrong til latter fra salen.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder