REAGERER: Lene Vågslid (Ap) er leder i Stortingets justiskomite. Hun reagerer kraftig på VGs avsløringer. Foto: Tore Kristiansen, VG

Krever full gjennomgang av vergemålssaker

Arbeiderpartiet mener justisministeren er for passiv, og krever sammen med SV en full granskning av hvor mange som har fått vergemål mot sin vilje.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Dette er en veldig alvorlig sak, sier Lene Vågslid (Ap), leder i Stortingets justiskomite.

Loven slår fast at det skal være frivillig å få en verge. Men nå har VG avslørt at over 9000 personer som er satt under vergemål siden 2014, er blitt registrert som «ikke samtykkekompetent». Det betyr at personen er vurdert til ikke å forstå hva et vergemål innebærer.

Les avsløringen: Fratatt styring over eget liv - uten å bli hørt

Magnus Holøyen fra Tolga i Hedmark er en av flere som har blitt satt under vergemål mot sin egen vilje og uten samtykke. Foto: Krister Sørbø, VG

Fra januar til juni i år fikk 1436 personer i Norge oppnevnt verge, uten at de ble spurt om det var noe de selv ønsket. I kun 74 saker valgte fylkesmennene å gjennomføre en samtale med personen før vergemålet ble opprettet.

– Jeg reagerer kraftig på VGs avsløringer. Nå må justisministeren gjennomføre en full gjennomgang av disse sakene. Vi må finne ut hvor mange som er utsatt for denne uretten, sier Vågslid.

les også

Vill, villere, vergemål

– Bør snarest rydde opp

Hun frykter at et stort antall personer kan ha blitt satt under vergemål mot sin vilje, i strid med lovens hovedregel om at et vergemål skal være frivillig.

– Det er det all grunn til å tro. Med Tolga-saken friskt i minne, kan det tyde på at praksisen ikke bare gjelder Tolga, men at et ukjent antall mennesker i realiteten er umyndiggjort gjennom forvaltningsvedtak, uten rettsikkerhet, uten at vergemålsmyndighetene kjenner eller har vært i kontakt med dem. Som rettsstat bør vi snarest rydde opp i slike forhold.

Venter på Tolga-granskning

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) varslet onsdag at han vil endre loven for å sikre at ingen skal få vergemål mot sin vilje.

Men Wara ville ikke love en gjennomgang av hvor mange av de 9000 personene som kan ha fått vergemål mot sin vilje de fem siste årene. Han vil vil avvente resultatet av Tolga-granskningen.

– Vi har stilt oss spørsmål om hva det er naturlig å gå igjennom av eldre saker, men vi har blitt enige om at vi tar den diskusjonen etter granskningen.

INGEN TVIL: Justisminister Tor Mikkel Wara understreker at et vergemål skal være frivillig. Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG

Vågslid stiller seg positiv til endringer i loven, men:

– At justisministeren ikke ønsker en helhetlig gransking, er for dårlig og passivt. Dette handler om mennesker som potensielt er fratatt selvbestemmelse over eget liv, i strid med lovverket.

Vågslid sier at en samlet justiskomité allerede i 2015 ba Justisdepartementet følge med på hvordan den nye vergemålsloven ble praktisert.

– Opplysningene som har kommet frem i det siste kan tyde på at departementet ikke har fulgt særlig godt med på hvordan gjennomføringen av loven er blitt praktisert.

– Vi kan ikke ha vilkårlighet i disse spørsmålene. Det svekker rettsikkerheten.

SKREMT: - Staten har sviktet disse menneskene, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV). Foto: Roger Neumann, VG

– Skremmende

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) er leder i Stortingets kommunal og forvaltningskomite. Hun sier dette om VGs avsløring:

– Det er skremmende at mennesker kan bli behandlet så tilfeldig. Og det er bra at sannheten kommer fram. Staten har sviktet disse menneskene og fylkesmennene har sagt fra om dette til regjeringen, men den har ikke lyttet. Justisministeren kan ikke si at de ikke har visst om at systemet ikke holdt mål.

les også

Fylkesmannen opphever vergemål for Magnus Holøyen

Andersen mener situasjonen VG har avdekket er så alvorlig at den krever større lovendringer.

– Vi må se på om vi må fjerne muligheten til å ta fra noen retten til å gi samtykke. Vi tror vi må erstatte dette med et system hvor det i stedet for en verge gis «beslutningsstøtte». Det betyr at noen må få hjelp til å fatte beslutninger, ikke at de ikke skal kunne bestemme selv. Eller så må vi endre loven, slik at det stilles krav om personlig oppmøte.

– Bør det gjennomføres en gransking av gamle saker for å finne ut hvor mange som kan være satt under vergemål mot sin vilje?

– Ja, det bør granskes, i alle fall tiden etter at vi fikk ny vergemålslov. Det er ikke mange år. Nå må både justisministeren og helseministeren handle.

les også

Han skal granske Tolga-saken: - Uholdbart at vi har et system som ikke er robust nok

– Ikke gjort jobben sin

Stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos (Frp) mener det er riktig å vente på Tolga-granskningen før en eventuell gjennomgang vurderes.

Hun er imidlertid ikke i tvil om at loven ikke har fungert etter hensikten.

– Ut fra henvendelsene jeg får, har jeg ment at det har vært noe galt med lovverket.

–Mange har klaget, uten å bli hørt, fordi Fylkesmannen ikke har gjort jobben sin. Hvis de ikke sjekker ut eller snakker med den det gjelder, hjelper det ikke.

FIKK MANGE HENVENDELSER: Stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos (FrP) sier at hun begynte å stille spørsmål om vergemålssaken allerede for tre år siden. Foto: Nils Bjåland, VG

Hun sier hun har fått flere henvendelser fra folk som har opplevd det samme som brødrene på Tolga.

– Det er åpenbart at det er mange som trenger en verge fordi man ikke er i stand til å forstå, særlig innenfor demensomsorgen. Men de sakene jeg blir kontaktet om, er veldig knyttet til utviklingshemmede.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder