ELEVLØS SKOLE: Ljøsne skole ble nedlagt sommeren 2017. Nå ligger skolen der i naturskjønne Lærdal – med tomme klasserom og store utearealer uten barn. Foto: Helge Mikalsen, VG

Skoledøden: 55 skoler legges ned årlig

Det er i de minste kommunene at flest skoler legges ned.

De siste ti årene er det lagt ned i snitt 55 norske grunnskoler årlig. Men antall nedleggelser er dalende.

Det viser en analyse fra Utdanningsdirektoratet.

Skolenedleggelsene rammer først og fremst små kommuner (med under 5000 innbyggere), hvor det er lagt ned 184 grunnskoler og opprettet 34 nye de siste ti skoleårene, viser analysen.

De fleste skolene som legges ned, er mindre skoler. I gjennomsnitt hadde de nedlagte skolene 65 elever det siste året de var i drift.

les også

1391 skoler rammet av skoledøden

Halvparten av skolene hadde under 35 elever, viser tallene fra Utdanningsdirektoratet.

Færre grendeskoler

Det blir også stadig færre skoler med mindre enn 100 elever.

27 prosent av grunnskolene hadde færre enn 100 elever i 2018-19, en nedgang fra 34 prosent i 2009–10.

les også

Skule-nedlegging: 20 skular forsvann i Ivar Aasen-land

– Det er flere skoler som er lagt ned i første halvdel av denne tiårsperioden enn i den siste, og utviklingen har flatet ut siden toppunktet i 2013–14. Ser vi på nye skoler har det vært en jevn økning i perioden, med en topp i 2015–16. Det ble lagt ned litt flere skoler i 2018–19 enn det ble i 2017-18, skriver direktoratet i sin analyse.

FRIMINUTT: Da VG besøkte Ljøsne skule i Lærdal i februar 2017, var «fotballsesongen» allerede godt i gang blant elevene på skoleplassen. Foto: Helge Mikalsen, VG

Forskerne peker på både fordeler og ulemper ved å sentralisere skoletilbudet.

Enklere å få tak i lærere

– Det kan være enklere å rekruttere lærere ved en mer sentralisert skole, samtidig er det ulemper for elevene som får lang reisevei. Elever med lang reisevei har blant annet mindre tid til fritidsaktiviteter. Å legge ned den lokale skolen kan også påvirke lokalsamfunnet negativt, skriver direktoratet i sin analyse.

ORDFØRER: Jan Geir Solheim (Sp) fotografert foran kommunehuset på Lærdalsøyri. Foto: Annemor Larsen, VG

Det kan ordfører Jan Geir Solheim (Sp) i Lærdal kommune skrive under på.

Han havnet i mindretall da Ljøsne skule ble nedlagt av kommunestyret med én stemmes overvekt i 2016. Dermed ble skolen nedlagt i juni 2017, og de rundt 50 elevene måtte skysses til sentrumsskolen.

les også

Lundteigen: Senterpartiet er medansvarlig for småskoledøden

– Jeg er ikke fornøyd. Nedleggelsen var ikke godt nok utredet. Skoleskyssen som de gamle elevene på Ljøsne skule tilbys, fungerer ikke optimalt. Flere har en skyss på mellom 45 og 60 minutter hver vei. De bruker en for stor del av livene sine på bussen, sier ordføreren til VG.

Han bor selv i Borgund og kjører forbi den nedlagte skolen daglig på vei til jobben i kommunehuset på Lærdalsøyri.

les også

Skolenedleggelser: Frykter svenske-sentralisering i nord

– Jeg synes det er et nitrist syn hver gang jeg ser den nedlagte skolen, sier Solheim.

Dårligere eksamenskarakterer

Han legger til at elevene som ble flyttet fra Ljøsne skule – ser ut til å ha det bra på sentrumsskolen. Kommunen har også unngått oppsigelser av personalet på Ljøsne skole.

I studien av skolenedleggelsene, skriver Utdanningsdirektoratet at man ikke finner langsiktige effekter hos elever som er påvirket av skolenedleggelser, hverken på sjansen for å fullføre videregående opplæring eller på høyest fullførte utdanning.

Samtidig viser studiet at elever som blir flyttet når det er kort tid igjen av grunnskolen, får dårligere eksamenskarakterer.

LÆRERE VIKTIGST: Noe av det viktigste er at elevene får et godt læringsmiljø og at skolene klarer å hente kvalifiserte lærere, mener Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Høyres skolepolitiker på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde har merket seg at skolenedleggelsene flater ut.

– Jeg er glad for at det under denne regjeringen har vært færre skolenedleggelser enn årene før, samtidig som vi har fått større mangfold og mer valgfrihet for elevene og deres foreldre. Tallene viser at utviklingen i nedleggelser har sunket og flatet ut siden toppunktet i 2013–2014. Det skyldes nok blant annet at kommunene har fått bedre og mer forutsigbar økonomi de siste årene, mener Tybring-Gjedde.

Hun legger til at det viktigste er at elevene får et godt faglig og sosial læringsmiljø og at kommunene klarer å rekruttere kvalifiserte lærere til klasserommene.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har selv kjempet for sin egen, nedleggingstruede Breidablikk skole på Ilseng i Hedmark-kommunen Stange.

SP-DUO: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sammen med partifelle Sandra Borch i stortingssalen. Foto: Helge Mikalsen, VG

Skolen fikk leve videre, men Vedum ser ikke på utflatingen av tallet på nedleggelser som noe sunnhetstegn.

Vedum: Sørgelig

– Det er sørgelig at hele 55 skoler i snitt forsvinner i løpet av et år. At antallet nedleggelser har flatet ut i det siste, er ikke så rart; det er snart ikke flere igjen å legge ned, sier Senterparti-lederen til VG.

– Jeg registrerer et press i retning av å bygge større skoler sentralt i kommunene. Men det er ikke noen naturlov at større skoler er bedre for elevene og lokalsamfunnene enn små skoler. Se bare på resultatene til mindre skoler i Nord-Østerdal og Sogn og Fjordane. De er på landstoppen, sier Vedum til VG.

– Men du som opposisjonspolitiker på riksplan er vel maktesløs mot nedleggelsene?

– Det er lokale vedtak som avgjør dette. Men sentralt kan vi legge til rette bedre for å opprettholde nærskolene. Det er viktig at for eksempel lokalsamfunn i Nord-Norge med levedyktige lokalsamfunn beholder skolene sine, sier Vedum.

Han mener også at mange kommuner undervurderer de negative følgene av økt skoleskyss, som er en sikker konsekvens av skolenedleggelser.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder