Rungende nei til fylkessammenslåing i Finnmark: Ap, Sp og SV ber regjeringen og KrF snu

Hele ni av ti av finnmarkingene som avga sin stemme under folkeavstemningen, sa nei til den vedtatte fylkessammenslåingen med Troms.

– Finnmarkingene har sagt nei til fylkessammenslåing - og det ble et massivt og rungende nei. Hele 87 prosent av finmarkingene har sagt nei. Valgdeltakelsen har vært strålende, hele 58 prosent, sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap), når hun presenterer tallene.

Det betyr at dersom alle som ikke stemte hadde stemt ja, hadde det fortsatt blitt nei til den vedtatte sammenslåingen med Troms. I 14 kommuner stemte 90 prosent eller mer nei.

Regjeringen og Stortinget har bestemt Troms og Finnmark skal slås sammen i 2020. Fylket vil blir landets største - med rundt 100 mils avstand fra Harstad til Kirkenes. Folkeavstemningen endrer ikke noe for kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H):

– Stortinget har vedtatt sammenslåing av Troms og Finnmark både i denne og forrige stortingsperiode. Motstanden var godt kjent for Stortinget da de behandlet regionreformen og gjorde sine vedtak. Regjeringen må selvsagt forholde seg til Stortingets beslutning. Det må også Troms og Finnmark. Vi har ikke et politisk system der lokale folkeavstemninger overprøver stortingsvedtak, skriver hun til VG.

Ber regjeringen og KrF snu

Arbeiderpartiet oppfordrer Høyre, Frp, Venstre og KrF til å omgjøre vedtaket om å tvangs-sammenslå Finnmark og Troms i en pressemelding. Ap-leder Jonas Gahr Støre kaller det et et feilgrep å slå sammen de to nordligste fylkene med tvang.

– Hvis ett eller flere av partiene som har vedtatt tvangssammenslåingen, Frp, Høyre, KrF og Venstre, endrer syn, vil det være flertall for å beholde Finnmark som egen region, slik folk i Finnmark tydelig har sagt at de ønsker, skriver Støre.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum varsler at Senterpartiet vil legge frem et forslag på Stortinget på bakgrunn av resultatet fra folkeavstemningen for å reversere sammenslåingen.

– Når 9 av 10 sier ja til Finnmark og nei til tvang, så vil det være en maktarroganse vi aldri har sett liknende til hvis ikke regjeringen lytter til dette her i det hele tatt, sier Sp-lederen til VG.

Han kaller prosessen som ledet opp til stortingsvedtaket om sammenslåing for uryddig

– Denne løsningen kom rett over bordet før stortingsbehandlingen, og regjeringen sikret flertall for det. Men man hadde ikke kjangs i Finnmark til å ha noe avstemning – det kom så bardust på. Det er det regjeringen som bærer ansvaret for, sier han.

SV-leder Aundun Lysbakken ber også regjeringen snu.

– SV stemte mot reformen, fordi en må ha folk med på laget når en skal gjøre endringer, og resultatet av folkeavstemmingen viser at det ikke er tilfellet. Nå må vedtaket omgjøres. Tar ikke regjeringen og Krf til vettet, må saken opp i Stortinget på nytt, for en bygger ikke sterke regioner med tvang og makt.

KrF fastslår at de ikke vil vippe vedtaket:

– Jeg synes det er fantastisk at det kan mobiliseres folkelig engasjement, men vi er nødt til å konstatere at folkeavstemningen skjedde etter at Stortinget to ganger har fattet vedtak om at de skal sammenslås. Man kan ikke anke vedtak ut i det uendelige, sier Torild Brandsdal (KrF) til VG.

– Vi tror på å spre makten og desentralisere oppgaver. Vårt scenario om regionreformen mislykkes, er faktisk at vi bare får to nivåer i Norge - det vil vi ikke.

– På høy tid at Finnmarkingene fikk gi et svar

Fylkesordfører Vassvik ber Stortinget og regjeringen lytte til folkeavstemningen, og gi finnmarkingene en mulighet til å påvirke prosessen. Opp mot folkeavstemningen har regjeringen vist til at folkeavstemningen allerede er vedtatt av Stortinget.

– Finnmarkingene lar seg likevel ikke skremme. I kjent stil har de vist sine meningers mot, sier Vassvik under pressekonferansen der tallene ble presentert.

Hun sier finnmarkingene som vil stemme har blitt forsøkt delegitimert fra flere hold.

– Finnmarkingene har blitt fortalt at det her er meningsløst, at det ikke vil endre på noe og at avstemningen er et rent pengemisbruk. Til og med fra regjeringen har folkeavstemningen som har et solid forankring i kommuneloven blitt nedsnakket.

– Dette er et spørsmål som det var på høy tid at finnmarkingene fikk gi et svar på. Og det skal jeg si deg at de har gjort, sier Vassvik.