GRANSKES: Kriminalomsorgsdirektoratet vil rydde opp i eventuelle uheldige forhold ved arbeidsdriften i norske fengsler. Her er en korridor i Ila fengsel avbildet.
GRANSKES: Kriminalomsorgsdirektoratet vil rydde opp i eventuelle uheldige forhold ved arbeidsdriften i norske fengsler. Her er en korridor i Ila fengsel avbildet. Foto: Tore Kristiansen

Gransker hele fengsels-Norge

INNENRIKS

Etter flere saker hvor fengselsansatte har brukt innsattes arbeidskraft til private formål, er det iverksatt en intern gransking i fengselsvesenet.

Publisert: Oppdatert: 24.08.18 17:28

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ba før sommeren om en landsdekkende gransking av norske fengslers arbeidsdrift.

– Det er vel kjent at det har vært noen saker hvor ansatte har benyttet seg av innsattes arbeidskraft til egne private formål. Det er grunn til å tro at det har funnet sted uheldige forhold som ikke er i samsvar med vårt regelverk, sier konstituert direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Jan-Erik Sandlie, til VG.

VG har tidligere skrevet om et tilfelle om sammenblanding av privat virksomhet og driften i et fengsel med gårdsdrift.

Bergensavisen skrev i oktober 2016 at flere innsatte ved Hustad fengsel i Møre og Romsdal ble satt til å jobbe på gården til en av de ansatte. Dagslønnen var 83,50 kroner.

Innsatte i norske fengsler har arbeids- og aktivitetsplikt, samtidig som fengslene har plikt til å legge til rette for aktivitet. Innsatte kan under soningsoppholdet for eksempel jobbe ved treverksted, mekanisk verksted, i gårdsdrift eller andre aktiviteter.

– Vi har bedt regionene om å rapportere om eventuelle forhold som bør ryddes opp i. Bakgrunnen for dette er sakene som allerede er oppdaget i et par fengsler, samtidig som vi ønsker å forsikre oss om at alt er i orden, sier Sandlie.

Inntekt: 88 millioner

Gjennom blant annet salg av produkter og tjenester til offentligheten og til fengselsansatte, hadde norske fengsler inntekter på om lag 88 millioner kroner i 2017, ifølge KDI.

Direktoratet skriver i et brev til fengselsregionene at det er avgjørende for samfunnets tillit til kriminalomsorgen at disse inntektene forvaltes på en forsvarlig måte, med klare skiller mellom private og offentlige interesser.

«KDI legger til grunn at det er etablert gode rutiner og regelverk som sikrer dette. Det har imidlertid gjennom årene blitt avdekket noen forhold som har reist tvil rundt enkelte enheters forståelse av det ansvaret som påhviler i denne forbindelse.» skriver direktoratet, og legger til at flere saker er blitt kjent gjennom omtale i media.

Fem punkter

Direktoratet ber nå fengslene granske følgende fem punkter:

  • Rabatter for ansatte
    Det følger av retningslinjene at grensen for rabatt for salg av produkter og tjenesten fra arbeidsdriften er 15 prosent. “Er det likevel noen fengsler som opererer med en høyere prosentsats for rabatter til ansatte?” spør direktoratet.
  • Bruk av maskiner og biler
    Direktoratet spør om det forekommer bruk av maskiner, biler og annet utstyr som tilhører fengslene. «Er det i så fall etablert en ordning for utleie, med faste priser og avtale for leieforholdet? Er forsikringsmessige spørsmål rundt slike ordninger løst?» spør direktoratet.
  • Frigang
    Direktoratet spør om det finnes tilfeller hvor ansatte benytter innsatte i fengselet i utøvelse av privat næringsvirksomhet og om det finnes tilfeller hvor disse jobber for private, men ikke mottar ordinær lønn, men kun dagpenger.
  • Eksklusive tjenester og produkter
    Direktoratet spør om det finnes tilbud som kun retter seg mot ansatte i kriminalomsorgen. Som eksempel nevnes salg av produkter internt i et lukket fengsel, uten at publikum gis adgang til å kjøpe disse.
  • Avtaler med eksterne leverandører om rabatter til ansatte
    Direktoratet har i noen tilfeller sett at fengslene har forhandlet seg frem til rabatter for ansatte med eksterne leverandører. Direktoratet kaller slike avtaler «helt klart utilbørlige», og spør fengslene om det fortsatt finnes slike avtalevilkår.

Direktoratet har bedt om å få svar på dette i slutten av august / september. De håper undersøkelsen vil bidra til økt bevisstgjøringen rundt disse spørsmålene i etaten.

Her kan du lese mer om