TRENGER MANGE LÆRERE: Nylig avgått skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Oslo har sendt bekymringsbrev til regjeringen. Foto: Jan Petter Lynau VG

Sliter med å produsere nok lærere - 2021 kan bli kriseår

Stortingets vedtatte maks-tall på elever pr. lærer, kommer trolig til å støvsuge arbeidsmarkedet for nyutdannede lærere. Og i 2021 vil det knapt bli ferdigutdannet nye lærere.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Oslo kommune alene må høsten 2018 og 2019 ansette 650 nye grunnskolelærere for å oppfylle lærernormen og øke lærertettheten slik Stortinget har bestemt. Det viser en beregning fra Utdanningsetaten og nylig avgått skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

Samtidig produseres det i 2018 - 200 nye lærere i hele Oslo og Akershus, tre år før det varslede kriseåret 2021. På landsbasis utgjør et kull med nyutdannede grunnskolelærere rundt 1600 lærere.

Les mer: Røe Isaksen motstander av lærernorm

Men om tre år vil det bli ferdigutdannet ytterst få lærere i Norge som følge av at lærerutdanningen er utvidet fra fire til fem års varighet. De som startet på det obligatoriske femårsstudiet sist høst, vil være ferdig utdannet først i 2022.

Enormt lærerbehov

Både på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og ved NTNU i Trondheim vil det knapt bli uteksaminert lærere i 2021, bekrefter både leder Torberg Falch ved institutt for lærerutdanning ved NTNU og dekan Knut Patrick Hanevik ved HiOA.

Nå etterlyser nylig avgått utdanningsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Oslo en nasjonal strategi for å rekruttere og beholde flere lærere de kommende årene.

Få med deg: Høyre-Astrup: ikke vår modell

Oslo kommune ansetter allerede 600-700 nye lærere årlig. Etter det nye maks-tallet på 15 elever pr. lærer i 1.-5- klasse og 20 elever i 5.-10. klasse som et gjennomsnittstall i hver skole, må det ansettes 650 lærere i tillegg.

OPPSUMMERTE: Statsminister Erna Solberg brukte mye av tiden på sin halvårlige pressekonferanse før jul til å snakke om lærernormen. Hun kalte kravet om økt lærertetthet den største kamelen å svelge i budsjettforliket med KrF og Venstre. Foto: Espen Rasmussen VG

Lærernormen skal ifølge budsjettforliket mellom KrF, Venstre, Høyre og Frp settes ut i livet fra skolestart 2018 med full virkning i 2019.

– Vi opplever lærermangel i Oslo og merker at rekrutteringen til lærerutdanningen har gått ned de siste årene, sier Tellevik Dahl til VG.

Hun er «utrolig glad» for at Oslo og andre kommuner med lærermangel på mange skoler - får tilført flere lærere.

Slik vil KrF løse lærermangelen: Stort lønnshopp

– Krevende rekruttering

– Men det blir veldig krevende for oss å rekruttere tilsammen rundt 1300 nye lærere fra høsten 2018, sier skolebyråden som for to dager siden brått ble helsebyråd etter jobb-bytte med SVs Inga Marte Torkildsen.

I et brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tar Dahl det for gitt at staten fullfinansierer de nye lærerstillingene som kreves for at lærertettheten slik Stortinget og regjeringen krever.

Hun minner om at regjeringen tidligere har vedtatt økte kompetansekrav både hos etablerte lærere og økte karakterkrav for søkere til lærerutdanningene. I tillegg er altså lærerutdanningen blitt forlenget med ett år - fra fire til fem år.

At nåløyet for å bli lærer er blitt trangere - samtidig med det økte behov for flere lærere i barne- og ungdomsskolen, skaper utfordringer for mange kommuner og skoler.

– I en slik situasjon er det trist å se på at noen lærerutdanninger sitter med ledige studieplasser, kommenterer Tellevik Dahl.

VG på lederplass: Tullete lærernorm

Erna vil følge opp

– Burde innføringen av et maksimalt antall elever pr. lærer ha vært bedre forberedt?

– Hvis dette skal lande på en god måte, er det nødvendig at sentrale myndigheter tar grep om rekrutteringen og i tillegg bruker virkemidler for å få tidligere utdannede lærere tilbake fra andre yrker. Denne lærernormen er ikke utredet i utgangspunktet. Mye er usikkert, og finansieringen vil jo ikke skje før i revidert nasjonalbudsjett i mai 2018. Da blir det krevende å lyse ut og ansette i flere hundre lærerstillinger frem mot skolestart høsten 2018, svarer Tellevik Dahl.

LEDER: Pedagogstudentenes leder Hedda Eia Vestad. Foto: Pedagogstudentene

Statsminister Erna Solberg karakteriserte forliket om lærernorm og økt lærertetthet som den største kamelen å svelge i budsjettforhandlingene - da hun oppsummerte det siste halvåret for regjeringen sist tirsdag. Samtidig forsvarer hun både økte karakterkrav for å bli lærerstudenter og de omstridte kompetansekravene for lærerne.

– Er det ikke en motsetning i å gjøre nåløyet enda trangere for å bli lærer og samtidig pøse på med mange flere lærere, Solberg?

– På en måte er det en motsetning, men særlig når du pøser på med flere lærere så er det spesielt viktig at det blir flere kvalifiserte lærere. Når lærernormen skal gjelde på hver skole, så blir fordelingen av lærerne noe spesiell. Jeg mente opprinnelig at kommunene selv må få ansvar for å satse der de ser det er mest nødvendig, svarer statsministeren.

Hun lover likevel å følge opp lærernormen som det nå er laget et kompromiss om.

Les også: Hareide og Lysbakken skoleflørter

Ikke for snill

Hun avviser at hun og regjeringen har vært for gavmilde og snille mot KrF som hadde lærernormen som sin høyest prioriterte sak.

– Dette var deres viktigste valgkampsak. Der har de fått gjennomslag. For KrF var det viktig med en ren seier. Det har de fått. Så har de gitt oss noen garantier i skolepolitikken som gjør at dette er mulig å mestre. Vi er for flere lærere, men vi er aller mest for å gi lærerne den spesielle kompetansen som gjør at tidlig innsats blir mest mulig effektivt, sier Erna Solberg.

Dekan Knut Patrick Hanevik ved lærerutdanningen på HiOA i Oslo mener at uten en økning i tallet på studieplasser i årene fremover, blir det krevende å utdanne nok lærere.

– Vi får en knekk i vår produksjon av nye lærere i 2021. Det blir ikke null lærere, men en knekk. Det betyr at uten en økning i tallet på studieplasser, vil dette bli vanskelig, advarer Hanevik.

Som eneste lærerutdanning for grunnskolelærere i Oslo og Akershus, peker han på at det store behovet for nye lærere i store kommuner som Oslo, Bærum, Asker og Lørenskog er avhengig av et betydelig tilsig utenfra.

Lærerstudenter frykter lærerflukt

På NTNU i Trondheim utdannes det vanligvis rundt 270 nye grunnskolelærere årlig. Det vil bli «noe flere» i årene fremover, bortsett altså fra i 2021, ifølge dekan Torberg Falch.

– Er NTNU urolig for om den nye lærarnormen lar seg bemanne?

– Det er kommunenes ansvar å gjøre seg attraktive overfor potensielle lærere. NTNU er først og fremst opptatt av at lærerne vi utdanner bidrar til å forbedre norsk skole. Antall lærerstudenter bestemmes hovedsakelig av myndighetenes kandidat-måltall som vi har fått, svarer Falch.

De fremtidige lærerne selv, støtter den kommende lærernormen. Men er veldig mot særkravet om karakteren 4 i matematikk for opptaket til lærerutdanningene og de vedtatte kompetansekravene med tilbakevirkende kraft for lærere, ifølge Pedagogstudentenes leder Hedda Eia Vestad.

– Det er viktig at flere som gjennomfører utdanningen for grunnskolelærere ender opp med å ta seg jobb som lærer. Samtidig er det viktig å beholde lærerne som jobber i skolen. Der er jeg redd at kompetansekrav med tilbakevirkende kraft oppfattes som en avskilting og virker så demotiverende på mange at de kan forsvinne fra skolen, advarer Vestad.

Hun mener det store tomrommet i lærer-rekruttering i 2021 må føre til at regjeringen raskest mulig kommer med en rekrutteringsplan som sikrer bemanningen av lærernormen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder