SPRENGKULDE: Værfenomenet stratospheric warming (SSW) kan gi en iskald avslutning på måneden.
SPRENGKULDE: Værfenomenet stratospheric warming (SSW) kan gi en iskald avslutning på måneden. Foto: Bugge, Stella

Værfenomen kan skape sprengkulde

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Et spesielt værfenomen er ventet å slå inn over Norge i slutten av februar. Det kan gi temperaturer ned mot 30 kuldegrader flere steder.

Det sier vakthavende meteorolog ved StormGeo, Roar Teigen, til VG.

– Hvis fenomenet slår inn, slik det kan virke som, kan det bli 30 kuldegrader på indre deler av Østlandet, Troms og Nordland. Det kan også bli ned mot 20 kuldegrader i flere kystbyer, sier han.

Blir kaldt og tørt

På grunn av temperaturforskjellene mellom polene og ekvator blir det dannet kraftig vind hver vinter, på den nordlige halvkule – såkalt polarvirvel, som går mot klokken på nordlige breddegrader.

Enkelte vintre oppstår et fenomen som kalles «sudden stratospheric warming» (SSW), eller stratosfærisk oppvarming på norsk.

Da stiger temperaturene i stratosfæren på nordlige breddegrader plutselig med 25–35 grader i løpet av få dager, som skaper en forstyrrelse i polarvirvelen.

– Dette vil skje i helgen og inn i starten på neste uke. Det vi ofte ser er at omkring 10–15 dager etter en slik hendelse blir det overgang til høytrykksdominert tørt og kaldt vintervær over Skandinavia i minst et par uker.

– Det er derfor gode muligheter, men langt fra sikkert, at slutten av februar og starten av mars kan bli tørr og kald i Norge, legger Teigen til.

– Kan slå inn neste uke

Statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt Bjarte Eriksen deler StormGeos tolkning av værsituasjonen. Han tror kuldebølgen kan komme allerede neste uke.

– Når det gjelder stratosfærisk oppvarming på vinterhalvåret, er det normalt at det inntreffer 0–2 ganger i året. Sett over mange år, inntreffer det oftere enn at det ikke gjør det. Kulden kan faktisk komme så tidlig som 18–20 februar, sier han til VG.

Ingen kulderekord

Selv om værfenomenet vil føre til sprengkulde flere steder, blir det neppe noen kulderekord. Rekordnoteringen de siste 30 årene ble målt til 51,2 kuldegrader i Karasjok i 1999.

Men dette er ikke den norske kulderekorden. Den ble også målt i Karasjok, men da må vi helt tilbake til 1886. Da viste gradestokken 51,4 grader.

Meteorologene understreker at det ikke er noen fasit på om værfenomenet fører til ekstremkulde eller ikke. Det er svært sjeldent at det skjer oftere enn to ganger i vinterhalvåret. Det er et par år siden stratosfærisk oppvarming førte til et nevneverdig kuldesjokk i Norge.

Innholdsrik start på året

Ved stratosfærisk oppvarming på vinterhalvåret er sjansen størst for kuldefall i Storbritannia og Skandinavia, sjansen minker desto lenger ned på kontinentet man kommer.

Det har vært en innholdsrik start på det nye året hva gjelder vær. I midten av januar fikk mange store problemer da et voldsomt snøfall lavet ned over Sør- og Østlandet. Stormen Cora forårsaket også store ødeleggelser da den feide inn over Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Denne artikkelen handler om