LEGGER SEG FLAT: – Jeg legger meg flat for de 28 lassene, men jeg har forferdelig god samvittighet for alle andre jobber vi har gjort gjennom alle år, sier Thorstein Skjaker.
LEGGER SEG FLAT: – Jeg legger meg flat for de 28 lassene, men jeg har forferdelig god samvittighet for alle andre jobber vi har gjort gjennom alle år, sier Thorstein Skjaker. Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG

Kunstgress-entreprenør: «De ba oss om å bygge billige baner»

INNENRIKS

HADELAND (VG) Entreprenør Thorstein Skjaker, som er anmeldt av Oslo kommune, sier han har blitt bedt om å bygge billigst mulig baner for kommunen gjennom flere år og at han måtte «kompromisse».

Publisert: Oppdatert: 12.09.18 14:39

– Der bor sønnen min. Og’n Hoff bor på gården over der.

Entreprenør Thorstein Skjaker peker på hjemmene til kjentfolk på andre siden av Jarenvatnet på Hadeland, og beskriver enhver relasjon. Hvem som kjøpte den gården i hvilket år, og hvem han har vært i festlig lag hos. Gressklipperen «Ivar» jobber på egen hånd på gressplenen foran ham.

VG har avslørt at Oslo kommune skal ha utbetalt flere millioner kroner mer enn avtalt for kunstgressbaner, til to entreprenører som hadde rammeavtale med kommunen fra 2015 til 2017.

Send VG tips kryptert og sikkert via SecureDrop, eller på e-post.

– Veldig dumt

Skjaker har erkjent at han prøvde å overfakturere kommunen for 336.000 kroner, ved hjelp av fabrikkerte kjøresedler for bortkjøring av stein. Dette ble avdekket etter en intern gransking og kommunen har anmeldt ham for grovt bedrageri.

– Vi beklager dette, det var veldig dumt at vi prøvde å overfakturere i denne saken. Jeg legger meg helt flat for det, og det er så dumt at det ikke er mulig, sier han.

– Var dette første og eneste gang dere har fått noen til å fremskaffe fiktiv dokumentasjon?

– Desidert, desidert, sier han.

VG har blitt invitert hjem til 64-åringen på Jaren. Han er fortvilet over å bli anmeldt etter over 20 år i Oslo kommunes tjeneste.

– Jeg legger meg flat for de 28 lassene, men jeg har forferdelig god samvittighet for alle andre jobber vi har gjort gjennom alle år, sier han.

– Billigst mulig bane

Entreprenøren har hatt oppdrag for Oslo kommune siden 1994, og levert tjenester fra eget enkeltmannsforetak siden 2007.

Skjaker forteller at han ofte fikk bestillinger som handlet om å bygge en «billigst mulig bane», og at dette er snakk om for cirka 10–13 år siden.

– Jeg husker flere baner det var sånn med. Blant annet Hallager-jordet. De hadde x antall kroner og spurte: «Greier vi å bygge en bane for det?». For de hadde ikke mer. Også greide vi å bygge banen for det. Men det er klart at da går vi jo på kompromiss med masse ting. På hjørnet av en bane viste det seg rett og slett å være kvikkleire, og da måtte vi ned der og gjøre en ekstra jobb to år etterpå, sier han.

Han forteller at bestillingen fra kommunen ikke spesifiserte slike grunnforhold.

– Bestillingen var rett og slett en befaring. De hadde ikke mer penger. Det er uten garanti for hva som kan skje under. Det er underforliggende for de fleste av de prosjektene vi prater om. Ja, vi kan gi full garanti på at denne står i hundre år, men da må vi jo bygge den som en flyplass, sier Skjaker.

Han sier at byggingen av kunstgressbanen Hallager, som brukes av Nordstrand idrettsforening, «ikke var så utrolig bra».

– Det var fordi vi skulle gjøre det billig, og det skulle ikke være isolasjon, og det skulle ikke være sånn og ikke sånn og ikke sånn.

– Har du eksempler på andre baner som ble bygget billig og lettvint?

– Det var nok spesielt byggingen av Hallager, men det var andre baner. Pengeproblemet var oppe hele tiden, sier Skjaker.

Flere reklamasjonssaker

Idrettsbyråd siden 2015 Rina Mariann Hansen (Ap) bekrefter at det tidligere skal ha blitt bestilt billige baner.

– Tidligere var det sterkt fokus på at det skal være billigst mulig. Derfor er det en del baner fra den tiden som ikke bra nok, som ikke holder de ti årene de skal, bekrefter hun.

– Pris har altså gått på bekostning av kvalitet i flere tilfeller?

– Det vet man ikke sikkert. Det kan være det, eller entreprenører som har gjort en dårlig jobb. Jeg har hørt at det skal være en del reklamasjonssaker fra den perioden, sier hun.

VG har bedt Bymiljøetaten om innsyn i tidligere reklamasjonssaker, men ennå ikke mottatt noen saker. Det er ifølge kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien tidkrevende og vanskelig å finne slik dokumentasjon fra før Bymiljøetaten ble etablert (2011).

Skjaker: – Lite dissens med kommunen

– Vi er vel en av dem som har bygget flest baner i Norge, sier Skjaker.

Likevel påstår han at han ikke har hatt mange reklamasjonssaker mot seg.

– Det er klart at gjennom 24 år, dukker det opp småtteri. Det er helt klart at det blir dissens, men jeg tror nesten ikke jeg har hatt en eneste dissens med Oslo kommune. Det har vært utrolig lite, i så fall, sier han.

Granskes

Nå skal rådgivingsselskapet EY inn og gjøre en videre gjennomgang av kunstgress-kontraktene til Bymiljøetaten. Det er fremdeles ikke klart hvor mange år tilbake EY vil gå i granskingen.

– En utfordring når vi skal undersøke baner langt bakover i tid, er å finne ut av hva som var bestillingen den gangen, hva som ble utført og hva som ble fakturert, sier direktør i Bymiljøetaten Gerd Robsahm Kjørven.

Internrapporten til en seksjonsleder i etaten, som VG har omtalt i tidligere saker, konkluderer med at kommunen har og kommer til å få unødvendige høye driftskostnader fordi banene fra tidligere år ikke er gode nok.

– Vi har ikke dokumentasjon nok til å kommentere det nå. Dette er en del av det vi nå skal få undersøkt, sier Robsahm Kjørven.

Her kan du lese mer om