SIBIRSNØEN KOM: Midt i oktober lå det svært lite snø i Sibir, men 29. oktober var snødekket større enn i fjor på samme tid. Her er snødekket tirsdag 6. november.
SIBIRSNØEN KOM: Midt i oktober lå det svært lite snø i Sibir, men 29. oktober var snødekket større enn i fjor på samme tid. Her er snødekket tirsdag 6. november. Foto: NOAA

Når snøen legger seg i Sibir i oktober, kan det bety kald vinter

INNENRIKS

Når det legger seg mye snø i Sibir i oktober, blir det gjerne solide kuldeperioder i Nord-Europa utpå vinteren. I år kom Sibirsnøen litt sent, men den kom i oktober.

Publisert: Oppdatert: 10.11.18 16:41

Du har hørt om rognebær som skal gi mye snø? Eller var det lite snø? Her er de viktigste signalene for vinterværet som brukes av fagfolk på vær.

Tror på ny kald vinter

– Snøen i Sibir og regn ved Ekvator er ulike forhold som favoriserer en bestemt værutvikling. De klaffer ikke alltid, men statistikken viser for eksempel at sannsynligheten for en kald vinterperiode øker med stort snødekke i Sibir i oktober, forklarer meteorolog Frode Haavik Korneliussen i StormGeo.

Siden det tross alt kom snø - og nokså mye - sent i oktober, mener han at sannsynligheten er tilstede for nok en vinter med en kald og tørr periode:

– Snødekket i Sibir er nå større enn på tilsvarende tid i fjor. Men trolig skjer det ikke før utpå nyåret. Ifjor kom kulden først i februar. Noe lignende kan skje i vinter, men vi får neppe en så streng vinter denne gangen, mener han.

Påvirker Amerika og Europa

På amerikanske NASAs Earth Observatory er det lagt ut bilder av snødekket i Sibir både for 14. oktober – med barmark – og 29. oktober, som har bra snødekke.

Her forklares det at langt øst i Sibir gjerne dannes et stabilt tørt vinterhøytrykk som forsterker kulden og blokkerer alle lavtrykk som ville bidratt med mild luft. Høytrykket har gjerne sentrum over Baikal-sjøen nær Irkutsk, men har en tendens til å få innflytelse på været både i Nord-Amerika og Nord-Europa.

– Faller snøen tidlig i oktober, blir gjerne dette høytrykket sterkt i løpet av vinteren, og kan gi effekter som svekker og flytter på polarvirvelen. Dette kan igjen gi kalde vinterperioder både i Europa og i Amerika, forklarer Earth Observatory.

Hvordan dette henger sammen, er ikke alltid fullgodt påvist, men statistikken tyder på en klar sammenheng:

Meteorolog Haavik Korneliussen bruker ukentlig såkalte teleconnections – signaler som gjerne registreres på andre siden av jorden, men som viser seg å ha en systematisk effekt, særlig på været om vinteren i Norge.

Oktobersnø i Sibir

Gir statistisk økt sannsynlighet for periode med kald, tørr vinter i Nord-Europa, men ofte først i januar-mars. Sammenhengen er trolig at mye snø gir økt refleksjon av sollys, og dermed kulde og høytrykk. Dette antas da å forstyrre eller svekke polarvirvelen, som gjerne står bak vestavær og mildvær.

Et stort og ofte permanent vinterlavtrykk som ligger i øvre luftlag over Arktis, og sørger for vestavær med lavtrykk og mildvær på være breddegrader. Sterkest om vinteren, kan forsvinne om sommeren. Kan variere mye i styrke. Jo større temperaturforskjell mellom sør og nord, jo kraftigere kan polarvirvelen bli. Men den kan bli forstyrret, forskjøvet og rett og slett stanset, noe som ofte fører til kald, tørr vinter dominert av høytrykk fra øst.

Solens varmeperioder

Solen varierer i intensitet med om lag 11 år lange svingninger. Vi er nå mot slutten av en varm periode. Den rekordkalde vinteren 2010 var på slutten av en kald periode. Statistisk har vi overvekt av kalde vintre i kalde sol-perioder.

El Nino

Periodisk klimafenomen i Stillehavet, hvor den stabile østavinden dabber av. Fører til at enorme mengder oppstivet varmt vann på Asia-siden av havet siger tilbake mot Sør-Amerika. Gir gjerne til mildt vær og ofte mye nedbør på vestkysten av Latin-Amerika, og typisk tørke i Australia. Er også assosiert med kalde vintre i Europa.

Aktuelt: El Nino-fase på gang i høst, antas å ha middels styrke.

La Nina: Motsatsen til El Nino – forårsaket av sterkere østavind enn normalt i Stillehavet.

Regnvær over Indonesia ...

Madden-Julian-svingningen er et bygeværsområde som følger Ekvator kloden rundt, nærmest permanent. Hovedsakelig fra vest mot øst. Oppdaget i 1971. Bruker fra en til to måneder hele jorden rundt. Mange år senere fant klimaforskere ut at dette bygeværsområdet har en sammenheng med været i Nord-Europa. Når det regner ved Ekvator i Afrika, favoriserer det tørt vær hos oss, og når det regner i Indonesia, favoriserer det tørrvær hos oss. Regn- og tørrværsfasene kan være på fra 5–6 dager til flere uker.

NAO – vestaværet

Den nordatlantiske svingningen (oscillation = svingning)- viser trykksituasjonen nord og sør i Nord-Atlanteren. Dette har sterk sammenheng med hvor mye det regner i Norge. Ved kraftig lavtrykk ved Island og mer høytrykk i sør, i havet vest for Portugal, har vi såkalt positiv NAO, som gir vestavær og regn. Motsatt, med høytrykk i nord og lavtrykk i sør, går lavtrykkene gjerne inn over Spania og Middelhavet, med tørrvær i nord som resultat.

– Det er viktig å huske på at dette er forhold som ofte slår til, men ikke alltid. Det er heller ikke slik at regnvær i Indonesia fører til regn hos oss, men alt tyder på en sammenheng – som vi foreløpig ikke kjenner, sier Haavik Korneliussen.

Her kan du lese mer om