ENIGE OM LÆRERNORM: SV-leder Audun Lysbakken og leder Hedda Eia Vestad i Pedagogstudentene møttes tirsdag på avdeling for lærerutdanning på OsloMet – storbyuniversitetet.
ENIGE OM LÆRERNORM: SV-leder Audun Lysbakken og leder Hedda Eia Vestad i Pedagogstudentene møttes tirsdag på avdeling for lærerutdanning på OsloMet – storbyuniversitetet. Foto: Thomas Andreassen, VG

Sanner får skjenn – foreslår å bruke fire år på økt lærertetthet

INNENRIKS

Både SV, Pedagogstudentene og KrF ber kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) få opp farten – og vrake sitt eget forslag om å bruke fire år på innføring av lærernormen.

Publisert:

I et forslag til forskrift som nylig er sendt på høring, foreslår Sanner og Kunnskapsdepartementet at kommunene kan bruke tiden frem til skolestart høsten 2022 på en gradvis innføring av det nye kravet til økt lærertetthet i skolen.

Det var under fjorårets behandling av statsbudsjettet at KrF fikk igjennom en av sine største politiske seire i nyere tid. Regjeringspartiene gikk med på å si ja til en lærernorm som de egentlig var sterke motstandere av, og som i praksis betyr at det fra høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5.–10. klasse.

Ifølge budsjettvedtaket skal det også fra høsten 2019 være én lærer per 15 elever i 1.–4. klasse og én lærer per 20 elever i 5.–10. klasse.

I forslaget til forskrift som nå er gått ut på høring, tråkker imidlertid kunnskapsminister Jan Tore Sanner på bremsepedalen.

Han vil ha tilbakemeldinger på tre unntaksmuligheter:

* Unntak fra lærertetthetsnormen i en overgangsperiode på fire år, slik at skolen på visse vilkår kan ha høyere forholdstall enn normen til og med skoleåret 2021–2022.

* Videreføring av dagens unntak fra kompetansekravene slik at det er mulig for kommunene å ansette ukvalifiserte for å oppfylle lærertetthetsnormen.

* Unntak fra lærertetthetsnormen i en overgangsperioden på to år slik at skolen på visse vilkår kan ha høyere forholdstall enn normen til og med skoleåret 2019–2020.

Audun Lysbakken mener spesielt forslaget om fire års innfasing minner ham på at lærernormen egentlig er noe regjeringen ikke vil gjennomføre.

– Det er urovekkende at regjeringen sikrer seg mulighet til å utsette i stedet for å gjennomføre. Dette kan ikke oppfattes som noe annet enn en omkamp og trenering fra regjeringens side, sier SV-lederen.

Hånd i hånd med KrF

Han har i flere år gått hånd i hånd med KrF for å få innført en lærernorm.

KrFs mann i utdanningskomiteen på Stortinget, Hans Fredrik Grøvan, slipper ikke Lysbakkens hånd selv om han er budsjettkamerat med Sanner.

– Lang innføringstid vil virke som en sovepute for kommunene i arbeidet med å gjøre det de kan, for eksempel bruk av lønn, for å skaffe tilstrekkelig kvalifiserte lærere, skriver Grøvan i en SMS til VG.

Lysbakken er redd for at regjeringen ikke er nok motivert for at lærernormen blir vellykket.

– Vi ser en kunnskapsminister som ikke virker ivrig på å følge opp Stortingets vedtak. Det er lett å gjennomføre normen på en dårlig måte – og si i ettertid at du var imot den hele tiden, sier Lysbakken.

Han mener en lærernorm er helt nødvendig for å rekruttere og beholde flere lærere.

– Vi har ikke råd til å vente i fire år, fastslår han.

Leder Hedda Eia Vestad i Pedagogstudentene er enig med politikerne Lysbakken og Grøvan om at det haster å sette lærernormen ut i livet- og at fire års innføringstid blir for lenge.

– Stortingsvedtaket er helt tydelig på at lærenormen skal i gang fra høsten av. Da er det regjeringens jobb å følge det opp og finne midler til dette, sier Vestad, som ser på selve makstallet på elever pr. lærer som et rekrutterende tiltak.

– Vi har en stor utfordring i at folk blir rekruttert til yrket, men også at de gjennomfører og starter i yrket. Vi må få flere til å starte i yrket, og bli der, legger hun til.

Tallene viser at ca. en av seks lærerstudenter faller fra i løpet av utdanningsløpet, mens én av fire ferdigutdannede lærere (inkludert barnehagelærere) ikke starter i yrket.

– Behov for overgangsordninger

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner overlater til statssekretær Rikke Hølstad Sjøberg å svare for Kunnskapsdepartementet

– Vil ikke fire års innfasingstid føre til en sterk forsinkelse av en norm som regjeringens støtteparti KrF har forutsatt innført fra høsten 2018? 

– Lærernormen skal bidra til at vi får flere lærere i klasserommene, ikke bare til flere voksne. For å sikre at det blir kvalifiserte lærere som ansettes er det behov for overgangsordninger slik at skoler som trenger noe mer tid for å oppfylle normen kan få unntak. Det er unntak som bare kan brukes dersom kommunene kan dokumentere at de har forsøkt å få ansatt personer, men ikke fått kvalifiserte søkere. I høringen foreslås det at skolen da må lyse ut stillingene minst hvert halvår, nettopp for å rekruttere kompetente lærere, svarer Sjøberg

– SV antyder at regjeringen nærmest forbereder en omkamp om lærernormen med en slik utvidelse av tidsvinduet for innfasing. Hvordan reagerer du på det?

– Det er ikke riktig. Lærernormen skal tre i kraft til høsten slik Stortinget har bestemt, men det er viktig at dette nå blir en lærernorm og ikke en voksen-norm. De unntaksmulighetene som er sendt på høring skal ikke undergrave lærernormen, men skal være en overgangsordning slik at skoler får ansatt lærere, svarer statssekretæren.

Regjeringen erkjenner at det kan være krevende å finne nok kvalifiserte lærere.

– Derfor sender vi flere ulike mulige unntak på høring. Muligheten til å ansette personer som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting finnes i loven allerede. Dette er smale unntak som bare gir kommunene mulighet til å ansette ukvalifiserte midlertidig eller på vilkår av at de fullfører allerede påbegynt lærerutdanning, ifølge Sjøberg.

Hun sier regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av lærernormen.

– Kommunene plikter å oppfylle lærernormen fra og med 1. august. Vi vil komme tilbake til spørsmålet om finansiering i revidert nasjonalbudsjett i tråd med vedtak i Stortinget. Det som nå er sendt på høring er den lovmessige innrammingen av lærernormen.

Her kan du lese mer om