NHO-topp slår tilbake: Vil ikke ha skylden for økte matpriser

NHO-toppen ber matbransjen og leverandørene om å slutte å skylde på hverandre. Han mener økte kostnader må gi utslag på prisene – og at regjeringen kunne tatt grep.

– Til hvem tror næringsministeren regningen for økte strømkostnader skal sendes, annet en til kundene? spør NHO-topp Petter Haas Brubakk.

Prisen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte med tolv prosent fra januar 2022 til januar 2023.

I forrige uke pekte LO-forbundet Handel og Kontor på dagligvarebransjen som de som forsyner seg mest av fatet.

Det ble kontant avvist fra de tre store matkjedene: Økte matpriser er ikke matkjedenes skyld.

– Noen få leverandører sitter på svært stor makt over handlekurvene til norske forbrukere. Vi ønsker mer konkurranse velkommen, både blant butikkjedene, og ikke minst også blant leverandørene, sa Øyvind Breivik, kommunikasjonssjef i Reitan Retail blant annet.

– Flasketuten peker på

Nå svarer leverandørene:

– Dette er blitt en flasketuten peker på som ikke løser noe. Politikerne peker på matkjedene, matkjedene på leverandørene. Løsningen på problemet finnes ikke i Norge, men er den samme i hele Europa. Det er høy prisvekst på alt. Det treffer alle land, sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

NHO-forbundet organiserer leverandørgiganter som Tine, Nortura, Orkla, Ringnes Coca-Cola og flere hundre små og mellomstore produsenter.

– Dere mener at det ikke er mulig å gjøre noe med prisene?

– Det er utfordrende med konkurranse i dagligvaremarkedet, der tre grupperinger har 97 prosent av markedet. Vi har diskutert i tiår at det er noe galt med konkurransesituasjonen. Men prisøkningen vi nå ser har ikke noe med dette å gjøre.

Kostnader har akselerert

Brubakk i NHO Mat og Drikke sier at kostnadene for å produsere begynte å øke under pandemien og har akselerert.

– Lenge før Russlands krig mot Ukraina økte kostnadene på mange innsatsfaktorer. Etter at krigen startet er det blitt en mangedobling av energikostnadene. Alt annet er også blitt dyrere, råvarer og emballasje for eksempel. Mine europeiske kollegaer bruker betegnelser som krigsøkonomi og uhåndterlige prisøkninger. Mange andre land er dårligere stilt enn oss.

Brubakk erkjenner at dette er en mager trøst til dem som har problemer med prisøkningene på dagligvarer.

– Hva er deres forslag til lavere priser?

– For et drøyt år siden startet NHO å ta opp de økte energiprisene med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Næringslivet har ikke fått samme strømstøtte som husholdninger. I matproduksjonen brukes mye energi, blant annet til fryselagre og varmebehandling. Selv om alt er blitt dyrere gjennom hele verdikjeden, er den største kostnadsdriveren energiprisen.

Peker videre

– Så da sender dere flasketuten videre til regjeringen. Det er de som bærer ansvaret for at matprisene har økt?

– Strømstøtte som monner for næringslivet er blankt avvist. Da må politikerne akseptere at konsekvensene kan være noe av den kostnadsøkningen vi har sett, hvis vi ser i bakspeilet, sier han.

Og legger til:

– Jeg har kontakt med medlemsbedrifter som hadde nesten like høye strømutgifter i august 2022 som hele det foregående året.

Næringsminister Vestre har varslet at han vil gjennomgå bransjen med lupe, og har lagt frem en tipunktsplan for bedre utvalg og lavere matvarepriser.

– Hva forventer dere at kommer frem i undersøkelsen om hvordan prisene blir til og hvem som tjener mest?

– Vi forventer bedre innsikt i hvordan marginene fordeler seg og et godt grunnlag for å diskutere videre, sier Brubakk.

Flere tiltak

Næringsdepartementet sier til VG at de er opptatt av å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen for å sikre lavere priser og større utvalg.

– Årsakene til prisøkningene vi nå ser på dagligvarer er sammensatte. Effekten av urolige tider internasjonalt, økte råvarepriser og høye energipriser virker inn og kommer på toppen av utfordringene med svak konkurranse i utgangspunktet, skriver statssekretær Odd Steinar Viseth i en e-post til VG.

Han sier at regjeringen ønsker å legge til rette for forutsigbare strømavtaler.

– Det er først og fremst fastprisavtaler som kan gi bedriftene forutsigbarhet over tid og vi kommer ikke til å komme med andre tiltak nå. Det vil slå beina under fastprismarkedet. Vi arbeider også med å få kontroll på inflasjonen og rentene, og da er ikke økt oljepengebruk løsningen.

Viseth viser til at regelverket ikke er til hinder for at kraftbransjen kan tilby fleksible avtaler som passer ulike bedrifters behov.

– Regjeringen laget før jul en energitilskuddsordning som skulle hjelpe de mest utsatte bedriftene med støtte til å betale strømregningen, i tillegg til å støtte viktige tiltak som kan bidra til å dempe presset på kraftsystemet gjennom at bedriftene reduserer og effektiviserer energiforbruket.

Billigvarer tar mer plass

Bruken av egne merkevarer (EMV) øker. Dette er produkter som dagligvarekjeder selv lager – eller kjøper og gjør til sine egne – som konkurrerer med produktene til ofte kjente og dyrere merkevarer.

– Er dere for eller mot EMV?

– Vi er for konkurranse. EMV er en del av tilbudet og skal konkurrere på like vilkår som merkevarer. Den varslede studien vil forhåpentligvis belyse om dagligvarekjedene setter høyere priser på merkevarer i butikk for å selge egne merkevarer rimeligere, sier Brubakk i NHO Mat og Drikke.

– Vi representerer merkevarene og mener at disse er viktige for innovasjon og utvikling. Vi har også medlemmer som produserer EMV, så det ene utelukker ikke det andre.

– Finnes det noen reelle prispressere i det norske matvaremarkedet, andre enn «Norges fjerde største matbutikk», grensehandelen?

– Mange tjente gode penger under pandemien da grensehandelen var lav. Mange nordmenn kan benytte seg av grensehandel og da er det viktig å huske på at Sverige har 12 prosent matmoms mot 15 prosent her. Det ligger noen kroner i prisforskjell der, sier han.

Tollmuren

Eksperter på dagligvarebransjen har sagt importvernet er avgjørende for å få ned prisene i Norge. Poenget med importvern, er å fjerne utenlandske konkurrenter for å beskytte norske bønder og tilhørende næringsmiddelindustri.

– 70 prosent av det norske markedet er åpent for utenlandske leverandører som kjedene kan kjøpe fra, sier Brubakk i NHO Mat og Drikke.

– Konkurransetilsynet mener at konkurransen kan bedres ved en mild endring av importvernet, som ikke truer norske bønder, men som kan gi lavere priser?

– Jeg er skeptisk til det, men de må konkretisere hva de mener. Vi slamrer ikke døren igjen. Importvernet er der av mange grunner, det skal blant annet beskytte matproduksjon i et lite land.

VGs lavprisbørs fredag i forrige uke viser at prishoppet er avlyst, men at det er stor forskjell på enkeltvarer – siden september har VGs handlekurv blitt 7,5 prosent dyrere.