Barnevernsutvalget: Rettssikkerheten er ikke god nok for barn i barnevernet

Barn i det norske barnevernet faller mellom flere stoler, slår Barnevernsutvalget fast. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) lover at rapporten ikke havner i en skuff.

– Rettsikkerhet har ikke vært god nok i barnevernet, verken for barn eller foreldre.

Det sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) om funnene i den 524 sider lange utredningen til Barnevernsutvalget.

I to år har utvalget jobbet med å finne svar på om rettsikkerheten for barnevernsbarn er god nok. Konklusjonen deres er tydelig:

Situasjonen er alvorlig og presserende. Det trengs omfattende systemendringer for å sikre barns rettssikkerhet og medvirkning.

– For barn er dette alvorlig. De får ikke den tilhørigheten, det familielivet og den omsorgen som de trenger, både i barndommen, men også i voksenlivet, sier professor Marit Skivenes, som har ledet arbeidet med utredningen.

– Faller mellom stoler

Utvalget har kommet frem til 118 forslag som skal sikre barnas rettsikkerhet. Et av dem er å få på plass en såkalt barnerepresentantordning (BRO).

Ordningen skal sikre uavhengig representasjon som kun har ansvar for barnet og barnets interesser i saken, skriver utvalget om ordningen.

– Vi har et veldig fragmentert system. Det er veldig mange ulike instanser som skal involveres og som trengs. Det ser ikke ut som at man klarer å tenke på helheten, sier Skivenes og legger til:

– Det er ingen som eier hele ansvaret og som eier problemet og sørger for at det løses. Det er ingen som helt «eier» barnet, ingen som kjemper for den ene gutten. Derfor vil vi få inn en barnerepresentant som kan stå der støtt og beskytte rettighetene til barna.

– Faller disse ungene mellom flere stoler?

– Ungene faller mellom flere stoler, helt klart. Det ser vi på veldig mange ulike områder.

Norge dømt

Bakgrunnen for at utvalget ble satt ned er dommene mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD).

Flere ganger har norge blitt felt for brudd på menneskerettighetene i barnevernssaker. Domstolen har blant annet dømt Norge for brudd på artikkel 8 – retten til familieliv. De har pekt på at myndighetene plikter å jobbe for gjenforening av barn og foreldre etter en omsorgsovertagelseomsorgsovertagelseDette er barn som det offentlige overtar omsorgen for..

– Jeg vil si at bruddene som er konstatert av menneskerettighetsdomstolen er veldig alvrolige. Det er en veldig viktig påminnelse til oss at på at vi må gjøre en enda grundigere saksbehandling, sier Skivenes.

Faktisk.no: Derfor ble Norge dømt for brudd på menneskerettighetene.

Leverer ikke godt nok

En for stor andel av dagens 250 barneverntjenester leverer ikke gode nok tjenester, slo Skivenes fast under fremlegget.

Halvparten av disse har færre enn 16 årsverk, og en tredjedel har færre enn ti årsverk. I tillegg er det stor gjennomstrømning av ansatte som begynner og slutter i barnevernet, forklarte hun.

– Da er det ikke lett å bygge opp erfaring og kompetanse, sa Skivenes.

Toppe: – Vi har ikke god tid

Barne- og familieminister Kjersti Toppe takket for rapporten, og understreket at utredningen snart skal ut på høring.

– Jeg kan forsikre dere om at dette ikke er en rapport som blir lagt i den berømte skuffen. Vi skal ta tak i dette arbeidet, vi har ikke god tid, sa Toppe.

– Vi må ta på alvor at det er ulikhet i tjenestene i dag, familier får ulik tilgang til hjelp avhengig av hvor de bor. Vi skal sikre at alle får den hjelpen de skal ha, og at de ansatte i barnevernet velger å stå i jobbene sine, påpekte ministeren.

Rapporten fremhever også at foreldre opplever å ikke bli hørt i møte med barnevernet. Utvalget har observert at dette blant annet skyldes at foreldre ikke får ha med seg en støtteperson i møte med barnevernet grunnet taushetsplikt.

Utvalget skriver også at de ser at det kan være elementer av tvang eller mangel på informasjon når hjelpetiltak som fosterhjem eller institusjon blir iverksatt.

I 2021 var 651 barn involvert i saker om omsorgsovertagelse i Norge, dette er både barn i saker der det ble fattet vedtak om omsorgsovertagelse og det ikke ble det.

Det norske barnevernet har også fått internasjonal oppmerksomhet i det siste etter at en norsk barnevernssak ble Bollywood-film.

VG har, sammen med Faktisk.no, også skrevet en rekke saker om motstanden mot det norske barnevernet.

– Mange er sinte på norsk barnevern. Kan det som kommer frem i rapporten være med på å roe gemyttene?

– Ja, jeg tror mange av tiltakene kan bidra til å redusere konfliktnivået i norsk barnevern, sier Toppe til VG.